Bilturer på Peloponnes, våren 2015

[Katherina]

  Jeg har bestemt meg for å starte en egen tråd for bilturene som gikk lengre enn i Kardamilis nærområde. Tror dette kan bli litt bedre, Da blir det ikke så mye hopping fram og tilbake i Kardamilis nærområde og andre steder.

Det ble ingen lang tur med overnattinger denne gangen. Været var ustabilt og vi tenkte at det kanskje ville være litt vanskeligere å finne overnattingsteder, fordi mye var stengt enda. Men vi hadde fine dagsturer og mange turer i området rundt Kardamili. Noen dager slappet vi bare av hjemme. Tok dagene som de kom. 

Den første turen gikk til det lille strandstedet Kitries og en god stund på Sadava stranda, ei fin strand ikke langt unna Kitries.
Det var 20. mars og første strandbesøk.

Litt fra dagboka: " Det er nydelig å sitte her på stranda. Høre bølgene slå mot land og kjenne sola varme kroppen. Dette har vi lengtet etter siden vi kom til Kardamili. Til nå har vi vært mer opptatt av at vi fryser, enn at sola varmer. Sadava. Det var her vi tok det første badet sist vår. Det blir det neppe denne gangen. vi får nøye oss med solbadet."



KITRIES



SADAVA





BRA!



BEDRE. HELIG Å KJENNE SOLSTRÅLENE VARME KROPPEN!



BEST. UNDERLAGET KUNNE NOK VÆRT BEDRE, MEN HAN PÅSTOD AT DET VAR GREIT.
VILLE IKKE LÅNE STRANDHÅNDKLEET, NEI!



HAR VI BRØD OG BANAN, SÅ ER DET GREIT.

KOSTE OSS MED MIDDAG I KALAMATA SEINERE PÅ DAGEN.

[Katherina]

  Velkommen med på tur til Methoni. Det var lørdag 21. mars og tid for årets første dagstur. Været så lovende ut og temperaturen var behagelig. I Kalamata begynte dagen å våkne da vi passerte og vi kom greit over på den andre siden / andre "fingeren". Her, som hjemme i Kardamili, var det frodig og vakkert overalt. Vi hadde bestemt oss for å kjøre direkte til Methoni, men et par fotostopp ble det.

Vi hadde aldri vært i Methoni tidligere og gledet oss til å bruke god tid til å vandre rundt på det enorme festningsområdet. 

Kanskje fortelle litt kort om Methoni. Det som dominerer byen og som har gjort den kjent og godt besøkt av både grekere og andre turister, er den gamle borgen med historie helt fra antikken. Den ligger på den sørøstligste delen av vestkysten av Peloponnes. Helt på tuppen. Det har på en måte alltid vært en by her eller mer presist helt fra antikken kjenner man til en by og en befestning. Den ble tidlig kjent for sin havn. Klippene utenfor havnen beskyttet havnen for inntrengere og mot det urolige havet. Historien er rik og sammensatt og spennende. Det har vært flere herskere.

Det man legger først merke til når man ser området på avstand, er den lille befestede holmen på sørenden. På denne er det bygget et to etasjes åttekantet tårn. Holmens navn er Bourtzi og ble bygget på 1500 - tallet.





FOTOSTOPP MED UTSIKT MOT FINIKOUNDA DER VI HADDE ET LANGT LUNSJ STOPP
SIST VÅR.







FØRST EN LITEN MATBIT



GROVBRØDET VI FÅR KJØPT PÅ "SUPER'N" I KARDAMILI SMAKER DEILIG.

[Katherina]

  Da tar vi en tur innenfor de tykke festningsmurene. 



EN LITEN DEL AV VOLLGRAVEN

[kaka]

Jeg har nettopp lest om dette området og borgen i boka "Morea".
Jeg fikk være med Helge dit på min først tur nedover, men da var borgen stengt.
Veldig fint å få se litt mer av dette her, nå

[Kabi]

Vi skal til dette området i september, så dette er velkomne bilder

[Katherina]

  Leit dere ikke kom inn, kaka.

Det ga et mektig inntrykk å gå her innenfor murene og betrakte de massive murene og å prøve og forestille oss hvordan det en gang hadde vært. Når vi skal til slike steder prøver vi alltid å finne opplysninger på forhånd. Vi lager ei turmappe, som vi har med oss. Hvert reisemål legger vi en plastmappe, slik at vi kan ta det med oss på dagsturen. Funnet ut at dette høyner turen og vi får større forståelse for det vi ser.

Artig at dere skal til dette området i september. Vi har reist mye rundt her, både på dagsturer og overnattingsturer. Området byr på mye spennende og naturen er vakker. Strendene er mange og noen kjempe lange. Den mest spesielle er vel den nesten sirkelrunde Voidokilia. Vi avsluttet turen til Methoni med en liten tur hit.

Da fortsetter vi rusle turen innenfor Methoniborgens murer.



FØRST EN TUR INNOM DEN GAMLE KIRKEN AG. SOFIA.



TYRKISK BAD



SÅ FORTSATTE VI PÅ DEN BREDE VEIEN MOT SØRENDEN AV ODDEN OG MOT
BOURTZI. VI LAR OSS FASINERE AV DEN MEKTIGE PORTEN.





BOURTZI ER DATTERET TILBAKE TIL PERIODEN ETTER 1500. i FLERE PERIODER HAR DET VÆRT FENGSEL HER UTE.
I DAG ER METHONI FESTNINGEN OG BOURTZI ØDE OG FORLATT. MEN DEN LEVER LIKEVEL BLANT LOKALBEFOLKNINGEN OG NÅR VINTERENS VIND TREFFER MURENE, SIER LOKALBEFOLKNINGEN AT DE KAN HØRE SKRIKENE FRA FANGENE OG DE SOM BLE URETTMESSIG DREPT I BOURTZI.



EI BRU OG EN MOLO FØRTE UT TIL DET LILLE FESTNINGSVERKET

[Katherina]

     TULLA LITT. LA INN BILDE I FULL STØRRELSE.



DET BLE BEDRE, TENKER JEG.



VI FANT OSS EN KOSELIG KAFE NEDE VED HAVNA OG DEN LILLE STRANDA.
SOLA VARMET DEILIG OG SPURVENE FLØY LYSTIGE OG GLADE RUNDT OSS



OG KAFFEN SMAKTE HELT FANTASTISK.

[Katherina]

   Jeg trekkes lett mot vann. Enten det er ei elv som renner i strie strømmer eller flyter så stille at bevegelsen nesten ikke synes. De buldrende fossene, som kaster seg utfor. Den lille bekken. Kildene eller oppkommende av vann som jeg har sett spesielt rundt omkring på Peloponnes. Hvor kommer alt dette vannet fra? Tar det aldri slutt, spør vi oss. Det lille skogtjernet eller den større innsjøen, som nesten kan virke som et innlandshav. Fjordene der de bukter seg inn mellom det omkringliggende landskapet. Havet med sine bølger. Det er alltid i bevegelse. Det brusende havet som forteller om uante krefter eller når det er blikkstille og bølgene slår dovent mot land. Kontrastene er store. Det vitner om liv og det uendelige. 

Vann så vi mer av i denne ferien, enn vi ellers har gjort når vi har kjørt rundt på Peloponnes. 

Kanskje det er nettopp denne lengselen, som gjør at vi ofte tar matpauser på ei strand eller søker etter vann ellers når vi er på tur. Ofte avslutter vi turene våre på ei eller anna strand. Ikke nødvendigvis for å sol oss og bade, men kun for å sitte der. Voidokilia er en av de strendene vi har besøkt flere ganger. Den er spesiell med sin nesten sirkelformede fasong, sanddynene og landskapet rundt. det vart ikke langt å kjøre fra Methoni og da kunne vi kjøre inne i landet hjemover.

Sist vi var her var i badesesongen og det var knapt om både parkeringsplass og plass på stranda. Nå var det kun en bil her, som nok tilhørte et ungt par som gikk tur langs stranda. det viste seg at vi ikke kunne gå den vanlige veien mot stranda. Her hadde det samlet seg masse bambus, som tettet igjen elva, slik at den ikke fikk rent fritt ut i havet og det hadde samlet seg mye vann her. så det var bare å stavre seg opp i sanddynene. Stranda lyste mot oss. Bortsett fra det unge paret som ruslet langs strandkanten, var den helt tom. Bølgene slo dovent mot land og sola varmet behagelig, selv om det etter hver ble litt kjøligere da den kom i skyggen av fjellet og selvfølgelig noen skyer. Det ble en deilig stund. Boka og kryssordet kom fram. en familie på tre generasjoner kom for å gå tur og samle ting i fjære. Litt vrakved som var skyllet på land i løpet av vinteren. Kunne godt tenkt meg og gjort det samme, men det er måte på hva jeg skal fylle kofferten med. Dessuten finnes det mye spennende i fjære hjemme også. 

Vi avsluttet stunden med å rusle litt ned til våtmarksområdet, Gialova. Et hekkeområde for mange fugler og det eneste stedet i Europa der den afrikanske kameleonen er funnet. Jeg så for noen år siden et TV program om hvordan en gruppe har sett sitt ansvar for å ta vare på denne.

















VI SKIMTER BYEN PYLOS I BAKGRUNN





ET GLIMT AV ELVA SOM RENNER UT VED VOIDOKILIA

[Greece-Traveller]

Flotte bilder ! Jeg deler dine inntrykk av Methoni !



Koroni og Methoni ble i sin tid kalt Venezias øyne:















Mine bilder ble tatt høsten 2009, da jeg bodde en stund hos venner i landsbyen Petalidi og de tok meg med rundt i Messini-distriktet.

[Katherina]

  Takk for fine bilder, Greece - Traveller!

[Katherina]

Det var godt med en hviledag hjemme, før vi la ut på neste dagstur. Denne gangen var det området og noen av landsbyene rundt Neda elva, som var målet. Vi fulgte med på være meldingen. Vi hadde forsøkt å komme inn hit to ganger tidligere. Den første gangen vi forsøkte oss lå det ei tjukk tåke over området og den ble tjukkere og tjukkere jo lengre vi kom inn i fjellet. Den gangen var jeg skikkelig innstilt på å gå ned til elva. Jeg hadde trent meg opp så godt jeg kunne gjennom vinteren, tatt smertedempende sprøyte for de vonde punktene i ryggen og kjøpt nye tursko. Så kom altså tåka akkurat den dagen vi hadde satt av til turen.  Den andre gangen var det lå det tunge mørke skyer over området.

Nå skulle IKKE været hindre oss. Dessuten hadde vi bil over lang tid og ingen planer for flere dagers tur. 

Været var bra. Kun noen lette skyer og deilig temperatur! Veien mot vestkysten og Kalo Nero kjenner vi godt. Men hvordan var veien innover i fjellet, tro? Vi tok av fra hovedveien ved Kopanaki. Veien svingte seg oppover og oppover. Utsikten og naturen ble mektigere og mektigere. En og annen landsby kloret seg fast i fjellsiden. Kefaloiuriso ligger som en U i landskapet og måtte passeres. Det var tydelig (som så mange fjellandsbyer) ikke bygget for biler. Denne var absolutt IKKE det! Men vi kom da gjennom smugene passasjene med bilen i god behold og kunne puste lettet ut på den andre siden. Målet var Platino. Her skulle utsikten mot Neda være spesielt fin. Høyere og høyere, mer og mer fantastisk natur. Så var vi der. Nei, vi kunne ikke klage på panoramaet. Langt der nede kunne vi se elva. Men hvor var det det tårnet som jeg hadde sett bilder av og lest om på nettet og som jeg hadde ønsket å komme til helt fra jeg så noen vakre bilder som Magnolia hadde lagt inn for noen år siden? BARBALEKON.

Jeg fikk øye på et litt slitt skilt med greske bokstaver. Det pekte oppover en litt dårlig, men asfaltert vei. Så svingte vi oss litt oppover igjen. En sidevei. Sverre fant ut at han ville sjekke veien før vi kjørte på den og etter en liten tur kom han gled tilbake. Vi var på rett spor og veien var ok.! 

Der dukket tårnet med de to hjortedyrene i forkant opp. Akkurat slik jeg hadde sett det avbildet!. Om utsikten hadde vært flott ved Panorama, så var den nesten overveldende her. Landskapet var åpent. fjell rundt omkring og vi skimtet kysten . Elveleiet slynget seg ned mot den.

Det var bygget et lite amfiteater på i bakken ovenfor tårnet. Må være flott å sitte her en deilig sommer kveld å høre på vakker sang og musikk.




BILDER MAKTER IKKE Å GJENGI DET MEKTIGE INNTRYKKE VI FIKK.
ELVA SLYNGER SEG NED MOT KYSTEN OG RENNER UT I DET JONISKE HAV.







VI ZOOMER INN LITT AV VEIEN SOM FØRER NED MOT NEDA.
FIKK ØYE PÅ EN SAUEFLOKK



NEDA MED BRUA OVER TIL DEN ANDRE SIDEN.





BARBALEKON.

[Katherina]

  Her kommer noen bilder til med det samme.









INNE I TÅRNET GIKK DET EI VINDELTRAPP SOM FØRTE OPP TIL TAKET.



JEG TRIVES BEST MED BEINA GODT PLANTET PÅ JORDA