Biltur mai 2013, Nordøstre Peloponnes

[JohnS]

Det er egentlig et vidunderlig luksusproblem da.  Det er jo bare fantastisk å vite at  Hellas har mer enn mer nok å by på, selv om jeg skulle greie å holde nysgjerrighet og  lyst på nye oppdagelser ved like lenge ennå....  Og det kan man jo bare håpe på, det ville være ille om man kom i samme situasjon som karen som fikk beskjed om at det var slutt på drikkevarene, og det eneste som fantes, var en slant tresprit. "Javel, da", sukket han "man har jo sett det meste!"

[Tjorven]

Spennende hulevandring!

[Katherina]

  Ja, hvordan skal vi få tid til alt når eventyrlysten og nysgjerrigheten er så stor! Hellas har noe å by de fleste og akkurat nå konsentrerer vi oss om Peloponnes. Mon tro om vi noen gang klarer å rive oss løs? Skulle gjerne vært i nord, mer i Kykladene, Kefaloniki, tilbake til Lesvos +++++. Ja, liste er lang. Faktum er at 2 dager til, så setter vi kursen mot Kardamili og akkurat nå er det det jeg ønsker aller mest.

Men la oss vende tilbake til mai og ferden vår på kryss og tvers i Argolida.

Etter besøk i et krater, krabbet over svaberg, tatt oss fram gjennom krater og opp og ned på stier, før vi kom til hula, begynte vi å bli litt slitne, så besøket i Kilada ble kort.

Vi hadde sett oss ut Ermioni som overnattingssted. Vi var enige om at det kunne være greit å komme fram til Ermioni litt tidlig, slik at vi
kunne se litt av byen. Kose oss litt i pinjeskogen, kanskje? Det var ikke langt dit, så det skulle gå greit. Trodde vi! Sverre helst kjøre inni


landet, mens jeg ville kjøre langs kysten og slik ble det. Men hvor gikk veien? Atter en gang rota vi. Fikk erfare at fram og tilbake er like langt. For: "Her hadde vi da vært før!" Joda, KRANIDI!  Så rota vi oss inn på en "gul vei". Den ble dårligere og dårligere og vi var enige om at nå var vi langt unna sivilisasjonen og helt på villspor. Best å snu. 

Så endelig "Porto Cheli"! Ja, det stemte, dit skulle vi. Her lå fritidsbåtene, yachtene, på rekke og rad. Den ene flottere enn den andre.  Tydelig et populært sted for båtturisme.

Men dette var ikke et blivende sted og på nytt lurte vi: "Hvor går veien, nå?" Hadde lyst til å se mot Spetses når vi først var på de kanter og kom ned til ferjeleiet. Så rota vi oss videre og enda en gang kom vi tilbake til KRANIDI! For noen rotekopper! Dette tok kaka, men vi var som alltid, når vi surrer med veien, enige om at uten rotet hadde vi ikke sett og opplevd det vi gjorde nå. Aldr så galt at det ikke er godt for noe og vi er da på biltur.

Nå tok vi (jeg) til fornuft og kjørte innlandsveien og VIPS - så var vi i Ermioni. Så enkelt!

Ermioni viste seg å være en koselig, liten kystby. Handlegata med forretninger, restauranter og barer lå vakkert til nede ved havna. På begge sider av byen var det vakker pinjeskog, men en tur i den må det bli en annen gang. Vi fant oss raskt et trivelig, lite hotell rett bak handlegata. 40 euro med frokost, ja, det er ikke til å klage på.

Magen fortalte tydelig at det var ganske lenge siden vi hadde spist. Vi fant oss en koselig restaurant helt nede ved vannet. En kontrast til dage før. Da satt vi på enkel taverna i Vivara. Også helt nede ved vannet. Da silte regnet ned, men nå var skyene forsvunnet og kvelden var lun og god. Gårsdagens sand var byttet ut med tepper. Her var det både hvite stoffduker, tøyservietter, vakkert servise og hovmester. Vi bestemte oss for en 3 retter og til den var det både vin og kaffe. Maten var deilig. En fin måte å avrunde en innholdsrik dag på.

Kontraster. Det er jo det som er sjarmerende. Vi koser oss uansett.


KILADA








EMIONI

[Katherina]

  Utrolig å tenke på at i morgen på samme tid er det bare ett par timer til vi setter oss i bilen med retning Gardermoen og starten på en ny tur til Kardamili.

Tar meg tid til noen bilder til, før jeg må finne senga. I morgen er det innspurten med pakking og liknende.

Vi fortsatte turen langs kysten og kom helt til enden av "fingeren", før vi dreide nordover. Vi passerte øyene Hydra og Poros og kom etter hvert til halvøya Methana litt nord for Poros. Her hadde vi tenkt å besøke et vulkankrater, men tida begynte å bli knapp og vi var enige om at det er godt å ha noe til gode. Med det samme vi kom til Mathana by kjente vi en råtten lukt - svovel. Ved innfarten til byen fikk vi øye på en vakker bygning som vi hadde sett avbildet blant bilder fra Methana. foran bygningen så vi årsaken til lukta: En stor svoveldam. Dette var et gammelt kursted.

Vi tok oss god tid. spiste en liten lunsj, vandret litt rundt og så på ferja som kom inn.

Neste stopp ble Paralia Epidauros for å bade.


HYDRA




POROS








METHANA


TUR I PINJESKOGEN

[Kabi]

Moro å se bilder fra "vår" ferie i fjor- om 3 uker er vi midt i dine bilder igjen   Nå er det vel siste sjekk av kofferter og pass før dere drar. Gleder meg allerede til nye rapporter - GOD FERIE !!!

[Katherina]

  Så artig, Kabi. Ja, nå er vi så godt som ferdig både med å pakke og gjøre klart huset. 

Bilturen denne gang blir også antagelig nordover på Peloponnes. Tar gjerne i mot tips om steder eller ting som er fint å besøke. Tenker oss blant annet til Doxa og Nemea.

Vi fortsetter turen og nå går det med litt mer sjumilssteg.

Etter et deilig bad i Paralia Epidauros dro vi igjen inn i landet. Under veis stoppet vi å gikk over det som skal være rester av verdens eldste bro. Artig å ha gått over samme bro som mennesker på Jesu tid og enda tidligere enn det.

Men hva med overnatting? Her i innlandet? Vi tittet oss rundt og fant ut at mulighetene ikke var mange.  Nafplion? Nei, der vrimler det av  muligheter og akkurat nå ville det forvirre oss helt.  Ikke var det tid for å vandre rundt i Nafplion heller. Så da fikk det bli kysten. Hvor?
Tja, hvorfor ikke dra tilbake til Vivari. Vi likte oss godt der og visste hva vi fikk og ikke var det lang avstikker fra reiseruta vår.

Vi ble tatt i mot mede åpne armer og fikk det samme rommet. Denne kvelden var mild og god og fri for regn.
Vi ble anbefalt fisk og det kom vi ikke til å angre på. Herlig, helt fersk og deilig tilberedet. Verten husket hva vi ønsket å drikke og at jeg heller ville ha salat enn poteter. Det var som å komme hjem.

Så da har vi enda et hjem på reisen. Det er blitt mange av dem etter hvert.  "Vi var i Vivari!" 

Vi var kommet til turens siste dag. Før vi satte kursen sørover og hjem, ønsket vi å besøke Mykene.


VERDENS ELDSTE BRU




"SUKKERTOPPEN" I ASINI OMRÅDET




MYKENE




LØVEPORTEN




GRAVKAMMER

[Katherina]

  Som sagt så står jeg på litt nå med å legge inn bilder, slik at jeg blir ferdig med tråden før vi drar. For nå er vi klare for nye turer og opplevelser.

Vi lot oss skikkelig imponere over gravfunnene. Utrolig hva de fikk til både av byggverk og gjenstander.










GRAVMASKE








SIGNETRING

[JohnS]

Mykene med Løveporten er - mektig....  jeg finner ikke noe bedre ord.  Må oppleves!