Kardamili, våren 2013

[Katherina]

  Jeg har lyst til å dele noen inntrykk med dere fra den deilige ferien vi hadde i Kardamili fra 25. april til 19. mai. Vi valgte dette tidspunktet, fordi vi ønsket å feire gresk påske. Vi har vært i Kardamili en gang tidligere og feiret påske og det ga absolutt mersmak. Vi gledet oss både til påsken og fordi vi hadde god tid. God tid til å roe ned, gå turer, bilturer, slappe av på stranda (hvordan var temp. i vannet?) og vi gledet oss til å bo hos Katerina igjen. Vi pleier å reise med Lilleput, men denne gangen skulle vi reise på egenhånd og over Athen.  Vi veide for og i mot om vi skulle ta buss eller taxi fra Athen til Kardamili, men den enkleste og makeligste løsningen vant, taxi. Dyrere, men pytt, Litt luksus må man unne seg og vi kom greit ut av det med flybilletter og overnatting. 

Det skulle vise seg å være lurt. Litt trøtte, men glade var det en god følelse å kunne tråkke på gresk jord. Så langt hadde turen gått bra. Nå var det bare taxien igjen. Utenfor ankomsthallen så vi en blid mann med en lapp med vårt navn og velkommen. Så deilig! Bare bagasjen, så kunne vi ta fatt på siste etappe! Av en eller annen merkelig grunn, så kommer vår bagasje nesten alltid blant de siste, så vi ventet tålmodig! DER: Sverres koffert! Men hvor var min? Det ble tomt på båndet og vi stod alene igjen:  En dame visste råd. "Det hender det blir lesset feil og ligger på båndet til Tessaloniki. Men, nei!
Taxisjåføren, Nikos, "plasserte" meg på en benk og kjøpte ei flaske vann til meg (herlig!), før han og Sverre gikk for å etterlyse kofferten min. Joda, den var i København! Hva i all verden gjorde den der, når jeg var i Athen. Ja, ja slikt skjer og de lovte at den skulle komme til Athen dagen etter. Athen! Men jeg skulle til Kardamili! Jo, de kunne sende den med bussen til Kalamata! Nei, ikke Kalamata, Kardamili! "Ja, det ordner seg nok!"
Uansett, det var deilig å sette seg inn i en god bil med myke nakkeputer, drops og iskaldt vann. Nikos førte oss trygt av sted. Først ut på motorveien, mot Korintkanalen og så over på Peloponnes og sørover mot Kalamata og deretter over fjellet til Kardamili.

ENDELIG: Den kjære utsikten. KARDAMLI! Vi snirklet oss ned mot havet. Den rette strekningen inn mot sentrum, skolen, ta av til høyre. Der i samme hus som politistasjonen: Katerina! FRAMME!
Det ble et hjertelig gjensyn både med Katerina og sønnen hennes, Sotiros.

Sverre kom fort i kortbukser. Mens jeg måtte gå der med mine jeans og litt varme t- skjorte. En fast setning ble: "Hvor er det? Å, ja i kofferten din! Etter noen telefoner fra Sotiros til flyplassen ordnet det seg. Joda, selvfølgelig skulle de bringe kofferten helt fram til Kardamili og klokka halv åtte dagen etter kom den med kveldsbussen og jeg kunne endelig få på meg sommerklær.


KATERINA STUDIO TIL HØYRE. BARE DET LAVE FORAN. BYGNINGEN BAK ER SKOLEN.




VELKOMMEN


HER BOR VI TRYGT


UTSIKTEN


FRA GANGEN NEDE.


DE HAR PUSSET OPP OVER ALT. ALLE ROMMENE HAR FÅTT HVERT SITT SÆRPREG. GLASSMALERIENE ER HÅNDMALTE.

[kaka]

Kjedelig med slike komplikasjoner. Godt det var Nikos som hentet dere, da 

Sverre ser skikkelig fornøyd ut der har står utenfor bostedet

Jeg så , på nettsiden til Katerina, disse særpregene på rommene, Ble overrasket over at det var så fint der.
Morsomt å se.
Forresten, du skrev, til 19. mai. Var vi der samtidig? (Jeg kom ned 18.)

[Katherina]

Legger inn noen bilder til fra Katerinas med det samme.


MER TAK


ENDA MER TAK




VELKOMSTBLOMSTER

[Katherina]

  Vi reiste tidlig om morgenen den 19. Leit vi ikke traff hverandre. Jeg gikk litt rundt på lørdagskvelden for å se om jeg kunne se noen kjente, men det var utrolig stille.
Ja, de har vært veldig flinke til å pusse opp. Legger inn noen bilder fra leiligheten seinere. Det var veldig trivelig å bo hos Katerina igjen. Det var jo der vi bodde i begynnelsen vi var i Kardamili. Det er noe spesielt med den første kjærligheten, vet du. Eller gammel kjærlighet ruster ikke.

Jeg var visst ikke helt presis med drosjesjåføren. Det var ikke Kardamili - Nikos, men en som Denja hadde ordnet fra Kalamata. En veldig trivelig kar, han også.

[Katherina]

  Noen bilder fra rommet vårt. Hvert rom har sin stil og karakter. De har brukt mange forskjellige maleteknikker og effekter.
Det mangler ikke på kreativitet. Vårt rom gikk i gråe og blåe fargetoner. Senga ser kanskje slitt ut og det er også meningen.
Badet er helt nytt og Katerina var veldig stolt av dusjforhenget som var helt nytt da vi kom. 

Taklampa fikk Sverre til å assosiere med høns - fjær og eggformet. Vel?










Kanskje noen kjenner igjen naboene?


Utsikten


Blomsterhilsen fra Katerina

[Katherina]

  Forstår ikke hva som skjedde, men jeg prøver på nytt












Gode naboer. Kanskje noen kjenner dem igjen?


Utsiketn


en blomsterhilsen fra Katerina

[Katherina]

Da er det på tide å bevege seg litt utenfor leiligheten. Vi tar en rusletur ned til Gialos og Bestemorstranda, som den heter på folkemunne.








HAVET!




VENTER PÅ GJESTER

[kaka]

Koselig!
Det ser ut som dere hadde dager uten dette brune "ørkendraget" i luften.  Klart og blått rundt Eliastoppen.

[Katherina]

  Været var stort sett bra. De 10 første dagene, som også var påsken, var det veldig deilig. Perfekt. Etter det bel det mer ustabilt, men helt fritt for noen sandstorm. Det slo om akkurat den dagen vi startet på bilturen vår. Da våknet vi av skikkelig torden vær og øs pøs, men vi lot oss ikke skremme. 

[Katherina]

  Da fortsetter vi mot sentrum. Den lille parken hadde fått en liten og nødvendig ansiktsløftning. 


SNARVEI OPP TIL SUPESRMARKEDENE OG VEIEN.

[Katherina]

  Vi rusler litt opp mot oversiden av "Gata" og inn i den gamle bebyggelsen og mot "Gamle Kardamili" og Pierides. Det er her vi pleier å bo når vi reiser med Lilleput. Man trenger ikke å gå langt i Kardamili for å komme på landet. Her er det både frittgående høns, sauer og geiter langs veien. Vi liker oss godt her og jeg kjenner at jeg lengter ned dit. Til morgenturene eller morgenstundene på balkongen med bare naturens lyder rundt meg. Sitte å se ned mot Annas kjøkkenhage.   

Gleder meg til å komme ned dit igjen i slutten av august. Til da får jeg kose meg md bilder og minner, som jeg gjerne deler med dere.

[kaka]

Nydelige glimt fra et vakkert sted.