Fjellturer i nærheten av Kardamili

[Katherina]

  Jeg har lagt ut mest bilder fra bilturene våre og bilder fra nærmiljøet i Kardamili, men det blir et skjevt bilde av hvordan feriene våre er i Kardamili hvis jeg ikke deler noen inntrykk fra de deilige turene vi har i fjellet. Nærheten til fjellet er en av grunnene til at vi velger Kardamli gang på gang. Naturen er vakker, spesielt om våren er frodig og fint, det er greit og finne fram og terresnget godt å gå i. Jeg er ikke på langt nær så sprek som Sverre, så noen ganger går vi hver våre turer og andre ganger i sammen. Noen ganger starter vi i Kardamili og andre ganger kjører vi til et sted og går derfra. 

:vinke:Den første turen jeg har valgt ut er fra en fjelltur med utgangspunkt i den lille fjellandsbyen Milia. Den ligger inne i landet et stykke sør for Kardamli. Vi har liker oss godt i Milia og føler at noe amngler hvis vi ikke får til en tur hit i løpet av ferien. Landsbyen er nevnt i boka "En flik avHellas" av Arve Torkelsen. Han skriver om Ilse Storrud fra Drøbak som kom til Mani på 1970-tallet. Hunble veldig betatt av Milea og kjøpte et bittlite sammenrast steinhus i sentrum. Da hun kom hjem til mannen sin; Håreik, og fortalte hva hun hadde brukt sparepengene til, svarte han at hun var spenna gæren. Han ble med henne til Milea og ble også begeistret for stedet. Han kjøpte seg en olivenlund i utkanten av Milea. Han slo seg etter hvert ned her og med EU - støtte gjorde han om den vanskjøttede olivenlunden til et mønsterbruk. Så lant Arve Torkelsen.

Milea består av tre sammenvokste landsbyer. Vi parkerer ved den gamle kirken i "Midtbyen" - Fagrianika. Den første gangen jeg var her kjørte jeg helt opp til den øvre byen, Ano Milea. Men det gjør jeg absolutt ikke flere ganger. Bratt og smalt. Dessuten har jeg bare godt av å gå og da ser amn jo også mye mer. Det er en koselig tur opp.

Tidlligere har vi tatt av litt sør for Stoupa og kjørt inni fjellet. Forbi Neochori, Pirgos og Karlovouni, men vi hadde lagt merke til en vei ved Platsa som vaar merket Milea og nå hadde vi lyst til å prøve denne. Vi ble overrasket over hvor god kvalitet det var på veien og kommer nok heretter til å velge denne.


JEG HAR SKRVET INN MILEA MED LILLA


VI STOPPER FOR Å TA BILDE AV UTSIKTEN.






DET ER GOD SIKT OG VI SER OVER MOT MESSINIA




SØRSPISSEN AV MESSINIA OG ØYA VENETIKO




AG.NIKOLAOS


PÅ FOTOJAKT I MILEA

[kaka]

Du både pirrer reiselysten og gleder meg med dine fantastiske blomsterbilder.
Det siste er jo helt... nesten gudommelig vakkert

[Katherina]

  Liker veldig godty å pirre reiselysten. Takk for alt liker bildene. Må innrømme at jeg er spesielt fornøyd med det siste bildet.

Fortsetter turen med å vandre litt rundt i Milea. Turen i 2012 gikk rett ut i naturen, men for å gi litt inntrykk av Milea, så viser jeg først
noen bilder fra selve byen.










PÅ FOTOJAKT


DER FANT JEG NOE INTERESSANT


MON TRO OM JEG ER FORNØYD MED RESULTATET?


SLIK BLE DET








TID FOR EN LITEN PAUSE


INNENFOR DØRENE


VERTINNEN VAR STOLT AV OVNEN OG VILLE JEG SKULLE TA BILDE AV DEN. "DEN ER GOD Å HA NÅR DET ER KALDT!" SÅ DA FYRER DE VEL I DEN NÅ OM DAGEN.


IKKE MUSEUMSGJENSTAND, BRUKSGJENSTAND


PÅ PLATSAEN UTENFOR

[kaka]

Får slik trang til å sjekke bussruter i området (men de er vel enten fraværende, eller svært upålitelige der oppe, etterhvert)

[Katherina]

  Ja, kaka, bussrutene opp hit er etter hva jeg både har erfart og hørt både upålitelige og fraværende. Vi erfarte i hvert falldet en gang som vi var der oppe uten bil.  Frimodig tok vi buss ganske tidlig på morgenen opp hit og hadde på forhånd sjekket returbuss. Vi var innom den lille tavernaen på torget og spiste litt. Vi kom i prat med vertinnen og fortalte at vi var kommet med bussen. "Hvordan skal dere komme dere ned igjen?" Vi fortalte hvilken buss vi skulle ta tilbake. "Tviler på at den går?" Hun undersøkte med flere. Ringte til og med litt rundt og flere med henne var i tvil. Vi fant ut at vi fikk la skjebnen råde. Kommet opp dit hadde vi og ned kom vil vel også. Så vi ble enige om å gjennomføre programmet vårt.

Først en tur til den øvre bydelen, gikk på en sti forbi en gammel vannpost og kom til ei lita kirka og snudde der. Men vi hadde lyst til å gå litt til. Nedenfor torget hadde vi sett et vandrer skilt og et skilt til et kloster. Hvorfor ikke ta en  tur den veien. Stien var nydelig å gå på. Langs en olivenlund og etter en stund dukket det opp en liten bro eg ei lita kirka. Men den var dessverre stengt. Vi la merke til at himlen ble mørkere og mørkere.ble det regn? "Nei, det går nok over" Men med ett hørte vi et brak. Torden. De himmelske sluser åpnet seg. Vi gikk i le av trærne nedover. Det var ikke lenge til bussen skulle komme, trodde vi. Men nei. Ingen buss kom. Heldigvis var det et busstopp å søke ly i. Kryssord og anneet lesestoff hadde vi også med. Vi ventet og ventet. Det skulle komme en buss til om (jeg husker ikke helt) 3- 4 timer. skulle vi gå inn på tavernaen ? Nei, hun hadde nesten vært for omsorgsfull. Så vi fant ut at vi skulle vente og se. Bussen kom, den og kom etter å ha kjørt innom både den ene og andre landsbyen omsider til Kardamili.  Det ble i hvert fall en innholdsrik dag.

Så rådet er at det er best å sjekke bussrutene ordentlig på forhånd. Dette var i 2008.

Legger inn noen bilder fra denne turen. nOEN AV BILDENE ER TATT I 2011


VI BEVEGER OSS HØYERE OPP








JEG FANT SELVFØLGELIG EN KIRKE PÅ TUREN OPP






EN LAAAANG PAUSE.












FRA 1748. HER HAR DET NOK FOREGÅTT MYE GJENNOM TIDENE














BILDER FRA RESTEN AV TUREN KOMMER SEINERE 

[karri]

Alle fine bilder.
Men jeg ELSKER bilde nr 9!! To damer i (dyp) samtale 

[kaka]

Det var godt det kom en buss, - til slutt, da, Katherina
Jeg har stått og ventet på bussen i området der selv, - men det var kanskje i Kastania (var det nok, ja).
Vi hadde gått opp til Saidona, og gikk veien ned til Kastania for å ta bussen.
I frykt for å miste bussen, holdt jeg meg nær holdeplassen, men hadde hatt tid til å se meg godt om i Kastania før bussen kom 
Den gikk da innom Milea, i stedet for å gå rett ned mot Stoupa. Vi fikk en skikkelig rundtur,- og det liker jo jeg godt.
Men turfølget mitt syntes det ble litt vel svingete.

Men, nå er jeg redd de bussene ikke går lenger i det hele tatt 
- Jeg får jo så lyst til å vandre rundt der oppe igjen. Skal prøve å finne en løsning når jeg skal nedover i mai

[Katherina]

  Ja, det er bare greit med en ekstra rund tur når man er på ferei. En fin måte å komme seg litt rundt på. Har mange ganger tenkt at jeg skal ta bussen til Oitilo. Selvom jeg har kjørt denne veien mange ganger, så er det fint med buss også. Får sett omgivelsene på en annen måte. 

Milea er det stedet vi har kommet tilbake til gang på gang og i mai i fjor bestemte vi oss for å gå innover mot klosteret igjen. Vi regnet med at vi ikke ville komme helt fram til det på grunn av at jeg sliter en del med ryggen. Men vi var enige om at vi fikk se hvor langt vi kom. Vi hadde lest i boka til Lise og Håvard Weberg, "Vårt år i Kardamili" om hvordan de strevde med å komme opp dit og da var det så absolutt ikke noe for meg. Siden forrige gang hadde vi også lest "En flik av Hellas" og om Ilse og Håreik Storud og forstått at den olivenlunden som førte inn til den lille kirka var Håreiks. Vi så huset hans også. Det lå godt skjult med mye vegetasjon rundt og det var vanskelig å ta bilde av de.

:vinke:Vi la i vei med friskt mot og var nok litt for sikre på at vi kjente veien. for etter hvert skjønte vi at noe ikke stemte. Hvor ble det av olivenlunden? Det går da i feil retning. Vi var litt fristet til å fortsette den veien, men nei, det får bløi en annen gang. Tilbake nesten til utgangspunktet fant vi den lille stien, som nesten var gjengrodd. Det er kanskje ikek så stor ferdsel her nå?

Det var fint å se igjen den vesle brua og kirka. Det er vakekrt her inne. Til vår glede var kirka åpen nå. Det ble en god pause, før vi fortsatte videre innover.






PÅ FEIL SPOR, MEN VELDIG VAKKERT


TILBAKE IGJEN






DER VAR STIEN. HÅREIKS OLIVENLUND


TILBAKE PÅ "GAMLE STIER".

[kaka]

Det er så vakkert der!!

[Katherina]

  Formen var god og været var bra, så det var ingen grunn til ikke å fortsette videre innover.

Vel nede på torget igjen, var det lunsjtid. "Lag hva dere vil!" Ete herlig måltid. Vi slo av en prat med verten, som fortalte at han hadde bodd i Norge i noen år. Han hadde vært gift med en norsk dame og hans to barn bor i Oslo.



ET GODT STYKKE BAK OSS KAN VI SE MILEA






ALT HAR EN ENDE.








VI SKIMTER KLOSTERET




RETUR


IIN I "DØDSSKYGGENS DAL"


TILBAKE PÅ KIRKETRAPPA




DET SKVATT FRAM TO SMÅ, BRUNE VESNER FORAN BEINA TIL SVERRE. HVA I ALL VERDEN VAR DET. RASKT FOR DE INN I ET KRATT. FANT UT AT DET MÅTTE HA VÆRT VILLSVINUNGER.




KIRKA PLEIER Å VÆRE STENGT NÅR VI ER HER, MEN NOEN HOLDT PÅ Å PYNTE.


LUNSJ !!!!!!






ALT HAR EN ENDE.

[Katherina]

  SKJØNNER INGENTING. HER KOM DET BÅDE DOBBELT OPP OG HULTER TIL BULTER!" 

[kaka]

jeg koser meg uansett.
synes jeg kjenner igjen deler av turen fra en felles fottur for noen år siden
Men, villsvin!! Det har jeg aldri møtt på der nede.
Så artgi, da, - i hvertfall en unge