Baklengs Odyssé: fra Ithaka til Athen

[espeno]

Vanligvis er det største problemet med reiser til og fra Ithaka å få kommet seg på en ferge som går. Reglene for ferger (og ikke minst sjø-taxier) er ganske firkantet i Hellas: selv om man for eksempel skal fra Ithaka til Lefkada - ganske beskyttete områder - er det det generelle værvarselet til sjøs for det sørlige joniske hav som gjelder. Så i slutten av forrige uke begynte enkelte å bli bekymret fordi det blåste en del. Vi skulle avgårde ca 8 om morgenen gresk tid for å rekke en ferge fra Ithaka til Astakos på fastlandet. Og vi var som sagt opptatt av om det ville være problemer med vind. Det var det ikke. Men da vi skulle bære ting ut til bilen, så vi dette:



Veien var heldigvis ganske tørr - eller ihvertfall bare våt og ikke islagt, så vi kom oss ned til fergekaien. Fergen kom som den skulle med snedekte åser og fjell på Kefalonia i bakgrunnen:



Og der lå problemet: sne. Vi kom med fergen til Astakos helt etter planen, og bussen til Athen gikk som den skulle - den første tiden. Vi passerte Mesolonghi, og jeg tenkte at hit vil vi komme tilbake en gang som turister med litt tid, se etter minnesmerker over Byron etc. Så, da vi nærmet oss broen Antirrio - Rio, låste trafikken seg fullstendig. Det lille vi fikk av informasjon, kom på gresk, men det var ikke så vanskelig å forstå: broen var stengt, det var for tiden én ferge aktiv, men man skulle prøve å få på plass en ferge til. Vi satt i nærmere to timer med svært langsom bevegelse - så ble broen åpnet igjen med en fil i hver retning. Akkurat hva dette turisttoget hadde der å gjøre nå, skjønte jeg ikke:



Over på den andre siden ble bussen nektet å kjøre på den nyeste veien (som eller ikke er ferdig her), men måtte kjøre gamleveien sammen med andre busser og trailere. Etter en stund ble også småbilene oppe på den kommende motorveien kommandert ned til gamleveien, og køen begynte å gå langsommere og langsommere. Ikke noe WC på bussen, men vi kunne gå av, gå på en kafé og gå tilbake og ta igjen bussen. Etterhver som vi langsomt begynte å komme ut av Aigio (vi brukte 4 timer på en kilometer), ble det mer og mer usikkert hva som var oppe og ikke av veier. Og til slutt fant vår sjåfør ut at veien faktisk var stengt. Han bestemte seg for å snu. Siden bussen hørte til under KTEL Aetolia-Acarnania, var det ikke aktuelt å kjøre til Patras, noe som kunne vært greiest for oss. I stedet måtte han hjem til hjemlige trakter, og vi krysset tilbake over broen fra Rio til Antirrio og så videre til Messolonghi. Der ble vi innkvartert på Hotel Liberty, så jeg har nå faktisk sovet (6 timer) i denne historiske byen. Neste morgen var det klart, og fra hotellet så jeg over til helteparken (og så også bussen vår):



Klarvær og jubel, og vi skulle dra avgårde kl. 9. Da kom det en annen buss fra samme selskap med plass til oss alle, så det ble et bussbytte, og vi hadde nå etterhvert tre firbente passasjerer: en hund, en katt og en iguana(!). Det var lenge klart, og det gikk fort over broen fra Antirrio til Rio. men da vi nærmet oss Aigio snedde det igjen. Ganske spente nerver, men det gikk fremover:



Og etterhvert som vi kom ned mot Diakopto begynte vi å føle oss trygge.

Vi kom til Athen slik at vi hadde god tid til å ta en taxi til flyplassen og spise lunsj der før vi skulle ta av. Til vår store glede, var det nå blitt slik på KLM at vi kunne avlevere bagasjen tidligere enn 2 timer før flyavgang slik vi måtte før, så alt var luksus. Regnskapet for det hele var at vi mistet et hotellrom i Athen som vi ikke kunne få refundert siden det var et billig-tilbud fra booking.com, men til gjengjeld fikk vi et gratis rom i Messolonghi av KTEL. Og vi fikk opplevd mye av hvordan folk (og en iguana) tok dette - vi var også i kontakt med andre kjente (grekere) som hadde havnet i det samme problemet enten de nå skulle *til* Ithaka eller andre steder, så vi var et nettverk av personer som fulgte med på hva som skjedde med hverandre. Vi oppdaget også at gresken vår var god nok til at vi kunne fange essensen i det som foregikk, så fra å være stressete og en litt sur situasjon, skiftet det hele gradvis til å bli en opplevelsestur.