Hellasforum.no

Jeg kjenner på meg at jeg ikke helt har \"landet\" mentalt enda etter en deilig ferie i Kardamili og rundt omkring på sørlige delen av Peloponnes.
Her i Horten er det 13 grader nordavind og overskyet. Slike dager kjennes lengselen etter varmere vær og omgivelsene i ferieparadiset litt mer påtrengende og jeg drømmer meg tilbake.
 :flower:  :sunny: De 2 ukene vi var i Kardamili gikk altfor fort og ble innholdsrike og varierte. Som vanlig leide vi bil og kjørte rundt omkring, men vi var også i ro i Kardamili og da gikk vi fjellturer, var på stranda eller ganske enkelt slappet av hjemme.  :flower:

  :roll: Jeg lager en reisebeskrivelse samtidig som jeg legger ut bildene.  

 :sunny: Det er vel unødvendig å si at det kjentes utrolig godt å kjenne varmen som slo imot oss da vi kom ut av flyet. Varmen, den kjente lukten av Hellas, gjensynet med Toya og de andre guidene, bussturen over fjellet og ENDELIG: KUNNE VI SE KARDAMILI der den ligger vakkert nede på sletta nede ved havet med alle sine oliventrær. Det er dette vi har lengtet etter i lang, lang tid.
 :cheese: Så passerte vi Prosilio. Ble det noen tur hit i år, tro?
SÅ: \"FØRSTE STOPP - KATERINA STUDIO!\" FRAMME!!!!!
Den kjente og kjære klikkingen av kofferthjul mot betongveien. Skiltet med \"Police\", rosene utenfor hos Katerina, de enkle bordene og stolene i bakgården. Jo, alt var som jeg husket det. Så hørte jeg stemmen hennes. Så godt det var å se henne igjen og å få den gode velkomstklemmen. HJEMME!!
 :love10:
Joda, vi kan det meste som blir sagt på velkomstmøtet utenatt, men det er slik det skal være. Det blir ingen riktig start på dagene her nede uten denne stunden på toppen, nyte den fine utsikten mot den lille havna og havet, få velkomstdrinken, nyte det første greske måltidet og høre de velkjente ordene. Treffe igjen personalet på tavernaen, guidene og Denja som vi leier bil av. Ja, slik må ferien starte.

De første bildene kan virke kjente og lik de dere har sett før, men det er jo nettopp fordi starten er lik. Legger de ut likevel, for helhetens skyld.

Så kunne ferien og vandringen rundt i Kardamili, på kjente stier og på nye veier begynne. Eventyret var i gang!

Tror jeg legger inn litt bilder fra Kardamili med det samme.  
Kardamili er ikke store byen, men den byr på sjarm og et naturlig gresk miljø slik jeg kan se det. Det er nok mye kjent her også. Jeg hadde ikke så mange digitale bilder fra sentrum fra før, så dette måtte jeg rette på.

  Så da tar jeg dere med på en liten tur inn mot sentrum.  
Vi passerer først brua og de to Super Markedene.

Så fint du beskriver känslan när man anländer till Grekland och till sitt favoritställe :flower: Precis så känns det och nu fick jag väldig längtan till Kalymnos :cyclopsani:

Väldigt vackra bilder också. Vilka rosor :flower:  Och din man ser lika glad ut som vanligt :bom:  All den där goda maten skulle jag gärna äta NU :bom:

Tack för berättelsen och bilderna :flower:
Riitta

Jeg bare sitter og smiler mens jeg ruller meg nedover, Katherina. Alt er kjent, og noen av bildene er \"prikk like\" de jeg tok på samme tid der nede. Men det forklarer du jo så fint i innledningen din, - dette at vi må ta de samme bilde, gjerne om og om igjen. Vi kan bare ikke la være, og vi tåler å se det igjen og igjen.

Hyggelig å hilse på dere, forresten :cheese:
Rart med det, når vi \"treffes på Forumet\" nesten hver dag, å få treffe dere i levende live (og Norge vant jo!)

TAKK for at du legger ut disse bildene! Nå gleder jeg meg veldig til 20. juni.. Det er ikke så lenge igjen, heldigvis. Bildene dine formidler Kardamili akkurat slik jeg drømmer om stedet. Bilde 283 var rørende vakkert, og det var noe skjørt men samtidig livskraftig over det. Takk igjen! Mitt reisefølge (som ikke har vært i Kardmili før) gleder seg også over disse bildene, og gleder seg (om mulig) enda mer til sommerens Hellastur - til Kardamili!
:-)

Takk for koselige tilbakemeldinger.

Det å lengte til våre kjære steder i Hellas synes å ha blitt en del av flere av oss. Vi har våre steder som har fått bety noe spesielt og for meg eller oss, er det Kardamili, men også Peloponnes forøvrig blitt et slikt sted. Derfor blir vi vel heller ikke lei av å gå i disse gatene og smugene og utrolig, men det er alltid noe nytt å se - en liten detalj om ikke noe annet. Denne blandingen av gammelt og nytt, det som kanskje egentlig er stygt, men som på en forunderlig måte blir vakkert og det lille og enkle. Hadde vi kommet på å bruke gamle fetaspann eller oljespann til blomsterurner?  :drunken:

Så la oss rusle litt videre oppover hovedgata. Vi har vært der før. Også dere som aldri har vært i Kardamili vil kjenne igjen både det ene og det andre, men snart skal vi i sidegatene, opp i høyden, inn i ravinen og på andre steder på Peloponnes og da tror jeg det vil bli noe nytt. I hvert fall i forhold til det som har vært lagt inn i forumet tidligere.

Vel, det er tidlig morgen i Kardamili og byen er i ferd med å våkne til liv.
17.mai - søndag - var jeg en tur i kirka og da fikk jeg øye på denne vakre blomsterbukketen. Jeg tittet også ned i kjøkkenhagen til presten. Den er alltid så vakker og jeg falt helt for fugleskremslet deres.
 :happy7: La disse barnas lek være repressentativ for alle de barna som leker og sparker fotball på plassen utenfor kirka hver kveld. Slik de sikkert har gjort gjennom generasjoner. Jeg synes det er trivelig å sitte ogbetrakte leken og undes på hvor mange vennskapsbånd og kjæresteforhold som er blitt knyttet nettopp her.

 :cheese: Utenfor Lilleputkontoret finner jeg denne rota, som også er fotografert tidligere, men kanskje i en annen vinkel.

 :flower: Så var det spannet som tjener som blomsterurne. Denne utgaven er pent malt og tar jeg ikke feil så er det den som står utenfor det falleferdige huset du har fotografert, kaka.

 :drunken: På platiaen får vi øye på dette treet. Det vil si vi legger merke til at det er i blomst. Det har vi aldri sett før og vi undres hva treet heter. Kanskje noen kan hjelpe oss med det?

For ca en halv time passerte jeg akkurat alt dette. Det er utrolig at jeg er i paradis. Av og til maa jeg klype meg selv i armen og minne meg paa at jeg fremdeles er midt i herligheten. Det maa aldri bli en vane. Dette er vinterdroemmene i virkelighet.
Herlige bilder, Katherina. Venter med spesiell interesse paa ravinebildene. Der har jeg aldri gaatt og kommer nok heller aldri til aa gaa der.

Er det farlig om lignende bilder er vist tidligere? Jeg tror de fleste av oss taaler aa se dem mange ganger. Det gjoer i alle fall jeg!
Takk for flotte bilder. Gjett om de skal studeres naermere naar jeg er heime igjen.

Takk for herlige bilder! Om ei uke sitter jeg nok med kofferten pakket og tripper rundt mens jeg venter på å ta siste flytog til Gardermoen for å tilbringe noen timer der før flyet går. Gleder meg så enormt, og dette er virkelig fristebilder!

Ja, du er heldig som er der nede midt i all herligheta enda, Magnolia. Jeg tror verken Sverre eller jeg har landet helt enda. Han sitter der med ordbøkene sine og annen litteratur om Mani og Peloponnes og jeg bearbeider bilder. Tenk at Picassa virker! Datamannen min var ikke sikker, så gjett om jeg var lykkelig da jeg fikk det til.
Fortsatt gode dager i Paradis!

Nei, det gjør da slett ikke noe om vi ser samme motivet gang på gang. Vi får da ikke for mye av det vi er glad i - elsker. Skal gi meg med dette tullet. Føler bare på at jeg skulle ha vist noe nytt nå.

 :drunken: msw: Flott at jeg kan skape lengsler og drømmer hos deg. Vet hvor godt det er. Gleder meg med deg og ditt reisefølge.

Å, ja da; vi tåler gjensynet. Ihvertfall vi som er grepet av kjærligheten til dette stede, - og de som skal ned og forelske seg :love7:
Jeg er heller ikke bekymret for at forventningene blir skrudd for høyt for førstereisfolket, for lukten og lydene får vi ikke formidlet her, og med det blir opplevelsen enda mer levende.

Da fortsetter vi morgenvandringen nedover gata. Nå begynner byen å våkne mer og mer til liv.

Jeg beundrer busssjåførene og de som kjører andre store kjøretøy i de trange gatene og smugene og rundt omkring på smale og svingete veier. Ofte går det på millimeteren.

Etter hvert beveger vi oss ned i sidegatene ned mot havet og stopper først hos Gialos. Denne trivelige tavernaen som ligger nesten nede på stranda. Her stopper vi ofte og tar oss en forfriskning på vei hjem fra stranda og koser oss med et godt måltid i den deilige og mørke sommerkvelden.

Å så herlig gjensyn:-) storkoser meg!