Hellasforum.no

  Da fortsetter vi med flere bilder fra den samme turen. 



HER LA VI TIL MED BADEBÅTEN DA JEG VAR HER PÅ UTFLUKT MED LILLEPUT. GODE MINNER!
BLE KJENT MED KARDAMILIVENNER SOM JEG ER SÅ HELDIG Å HA KUNNET TREFFE GANG PÅ GANG OG ÅR ETTER ÅR.






FÅR "ERROR" GANG ETTER GANG, SÅ JEG KOMMER TILBAKE LITT SEINERE! 

Den turen der hadde jeg planer om å få til i fjor. Det har jeg til gode

  Her kommer resten av bildene fra Kitri og stranda. 



MER MARIMINSPIRERT KUNST



KUNNE GJERNE BODD HER



TROR VI PRØVER DEN STRANDA





ANGRA IKKE PÅ DET





SJEIK YANNIS (SVERRE HETER OGSÅ JOHANNES) ELLER GANSKE ENKELT SOLBESKYTTELSE



HERLIG! JODA, BADESESONGEN KUNNE BEGYNNE NÅ.
MEN LITT FRISKT VAR DET.



KAMBOS. HAR ENDA IKKE TATT TURER I DETTE OMRÅDET. KANSKJE NÅ I MARS?

  Chora er en liten landsby i nærheten av Kardamili, som er nærmest fraflyttet. Når vi går rundt i den kan vi se at noen hus er i ferd med å bli restaurert, men det meste står tomt. Når jeg går rundt i slike tomme - "døde" - landsbyer, fylles jeg med undring. Husene står der nærmest som kulisser. Tenk om husene kunne fortelle sin historie.  Da ville de kunne berette om at en gang var det et yrende liv her. Hus ble bygget og fylt med gjenstander og mennesker. Barn ble født, man levde livene sine og vandret hen. Her var sorg og glede. Olivenlunder ble plantet, likeledes andre nyttevekster. Det var hverdager og fester. Ja, liv. Nå er alt stilnet og jeg undres om hva som skjedde. Årsakene er nok mange og sammensatte.

Tar dere med litt rundt. Sverre går ofte gjennom Chora på fjellturene sine og det har vel også noen av dere gjort. Jeg synes det er spennende å gå rundt i landsbyer, men merkelig nok hadde jeg ikke vært i Chora tidligere.



CHORA LIGGER IKKE SÅ LANGT FRA EXOCHORI SOM VI SER OVER MOT HER



NOE LIV UTENOM FOTTURISTER VAR DET DER





NY KIRKETJENER? "KLOKKENE RINGER FOR MEG"





ALLTID SPENNENDE Å SE HVA SOM SKJULER SEG BAK PORTEN



HER TITTET DET FAKTISK EN MANN UT AV DØRA.
"OM DET VAR GREIT Å FOTOGRAFERE?" - "JA, KNIPS I VEI. JEG ER FOTOGRAF SELV!"

  Turen fortsetter rundt i Chora. 

Vi var vant med at det kunne ligge tunge skyer oppe i fjellet, men de vi så nå ble mer og mer truende og kom nærmere og nærmere.

  Planen for denne dagen var å kjøre fjellveien til Kastania og videre til Milea og å spise lunsj i en av landsbyene. Vi gledet oss. Det er alltid koselig å besøke landsbyene oppe i fjellet. Det er alltid spennende å se hva de kommer med når vi ber dem om å lage en lunsj til oss. 

Men været hadde ikke helt forstått dette. Vi så på skyene som ble tyngre og mørkere, men bestemte oss for å prøve å kjøre videre. Etter Exochoria er det et lite stykke hvor veien går gjennom et skogholdt med løvtrær og som er spesielt frodig. Da vi kom hit stanset jeg bilen for å ta noen bilder. Mens jeg holdt på å knipse, var det som om himmelen åpnet seg og det fosset ned. Det lyste opp og ikke langt unna buldret det skikkelig. Da var det min kjære, ofte med bedre vett enn meg, beordnet meg inn i bilen. Her ville ikke han være. Nå skulle vi HJEM! noe jeg ikke ønsket. "Den får ta til fornuft som har det," fikk jeg høre. Jeg fra min side minnet han om at han pleide å fortelle meg at "fornuften er en sjelden vare, på den bør man spare!" Slik gikk ferden ned fra fjellet. Havet var svart med skumtopper, men det så litt lettere ut der nede. Så konklusjonen ble at vi kunne kjøre til Ag.Nikolaos og spise lunsj der.

Hvorfor ikke prøve en av de tavernaene vi ikke har besøkt. Vi ble tatt varmt i mot og vertinnen foreslo at hun kunne sette sammen et lite måltid for oss. "Perfekt!" 

Men det er ikke alltid det lykkes. En tallerken med blandede småretter. Ikke alt var helt varmt. Hjemmelaget? Nei, det gjennomskuet jeg. Noe var nok rester og annet halvfabrikata. Pytt, vi ble da mette. Kunne ta en middag ute i kveld. Været lettet og alt så bedre ut

Så kom kvelden og da åpnet slusene igjen. "Gå ut?" Nei, vi har da mat, om det kanskje ikke akkurat er til en treretters. Det ble en enkel kvelds og noen slag barikade og knask og god drikke. Deilig å slappe av hjemme også. 









HER ER DET JO BLÅ HIMMEL! HVEM SKULLE HA TRODD AT VI HADDE SKIKKELIG UVÆR KORT TID FØR?



HER VISER BILDET NOE ANNET

  Etter en liten pause, kommer resten av bildene fra denne dagen! 











TJA!







ENKELT, MEN GODT NOK



SE Å BLI FERDIG MED DENNE FOTOGRAFERINGA,DA! JEG ER SULTEN.
DU SKAL NÅ TA BILDE TIL EI HVER STUND



ENDELIG!

Så flotte farger i fiskegarn og blomster, - før regnværet,
Deilig å ha studio med bord og sofa, når været ikke byr på uteliv.

Akkurat det mangler jeg "hytta" på Palataki.

  Takk, kaka! Vi unge oss litt ekstra luksus med 2 Romsdal leilighet, fordi vi skulle være der i tre uker. Deilig å tenke på at vi er i de samme omgivelsene om bare 10 dager.

Kalimera,ti dager dere er heldige.Får feber av disse bildene, vi må vente helt til 23 mai.

Så nydelige bilder! Det er herlig å følge med på reisen deres 
Bare litt over en uke til neste gang dere er der.. Dere har nok valgt en perfekt tid å reise på!

  Takk til dere alle. Ja, det er helt utrolig at om en uke er vi i Karamili! Herlig! 

Men tilbake til sist vår og den siste dagsturen, som gikk til Tseria. DEn høyest beliggende landsbyen i Kardamilis nærhet. Det var ett par år siden vi hadde vært der oppe og denne gangen bestemte vi oss til å gå helt til enden av landsbyen. Da vi kom hit fikk vi øye på veien som går fra Chora og opp til Tseria. Så ut til å være en grei vei også for meg, så kanskje jeg skal prøve den når vi kommer nedover.





ET NÆRBLIKK PÅ UTSMYKKINGENE PÅ KIRKEVEGGEN







1. MAI KRANS





EN GOD SAMTALE OM UTSIKTEN OG LITT HISTORIKK



[attach=9

LANDSBYENE LIGGER PÅ REKKE OG RAÅ. NÆRMEST CHORA, SÅ EXOCHORI,
PROSTIAO



KARDAMILI MED RAVINEN I FORGRUNN