:juble: Jeg tar oppfordringen fra Dag Staalesen. Ja, det er lenge, altfor lenge siden jeg har latt høre ordentlig fra meg her inne. ???
Jeg får begynne der jeg slapp sist gang jeg hadde en reisebeskrivelse her i Forumet.
Da må jeg så langt tilbake som til våren 2017. Som alltid på våren, var det frodig og vakkert med en fin friskhet i naturen og mye blomstring. Vi hadde fine dager både i Kardamilli og rundt på Peloponnes.
Jeg begynner med litt inntrykk fra Kardamili.
Det var midten av april og enda litt godt med langermet på morgenen.
Judastreet på Pierides og andre steder blomstret vakkert
Det var fortsatt litt snø på "Profeten"
En av Annas vakre blomsterbuketter
Pierides
:bye: Denne gangen var vi i Kardamili fra 20.april til 11.mai, altså i 4 uker og vi hadde god tid til å farte litt rundt. :)
Den tredje dagen, som var søndag, skrev jeg i dagboka mi: "Det er søndag, klokka er 14:10 og sola skinner fra en skyfri himmel. Det er deilig å kroppen min,Endelig! ;D Til nå har det vært litt kjølig og regent en stor del av dagen. Det meldes bedre vær og mindre vind. Slikt vær gir en myk start på ferien. Rundt meg er det stille. Bare naturens lyder. Sverre er ute og går en tur i fjellet." Den første uka ble rolig og vekslet mellom turer rundt i nærmiljøet eller i fjellet, timer på stranda eller bare i ro på Pierides.
:sol: Det er godt å komme seg litt rundt. Se noe annet. Torsdag 27.april, grytidlig på morgenen satte vi oss i bilen med kurs nordover på Peloponnes. Dagens mål var den lille sjøen Lake Doxa. Vi hadde vært der en gang tidligere og ville veldig gjerne tilbake, Dessuten hadde vi ikke vært i klosteret som ligger litt ovenfor sjøen. Det er en fryd (bortsett fra bomstasjonene, men det er vi vant med) å kjøre på motorveien nordover og resten av veien over fjellet og mot Doxa er bra, så vi kom raskt fram.
Underveis til Lake Doxa
Så var vi framme. Den lille, oppdemmede innsjøen lå der like vakkert som vi husket den. Denne gangen ga det kanskje et enda vakrere inntrykk fordi det var vår og på fjellene som omkranset innsjøen var det flere snøklatter. Doxa ligger på 900 moh og vest i regionen Korint. Den nærmeste landsbyen heter Feneos.
Så frodig og vakkert det er der.
:kd66:Ja, Dag, det er virkelig vakkert der. Innbyr til stillhet og avslapping. :)
??? Vi parkerte oppe ved veien og da jeg åpent bildøra hørte jeg en intens, nærmest kvekkende lyd! :o "Hva i all verden, var dette?" Jeg hadde aldri hørt maken. Sverres som hadde gått i forveien ned til vannkanten, vinket på meg og ga meg tegn til å være stille.
Jeg får dessverre ikke lagt inn videosnuttene, fordi de er for store. Men dette synet møtte meg.
Det lå noe i vannskorpa. Hele vannskorpa beveget seg og boblet. Et stort stykke. Det var som det kokte.
Jeg gikk nærmere. :winking: Da forstod jeg! ;D Det var frosker! Det krydde av dem. Sikkert flere hundre. Og, de var i elskovsrus! ;D
Der stod midt i et av naturens underverk. Ja, jeg kaller det underverk. For frosken føltes det sikkert slik. Det er sjelden man før oppleve akkurat slike ting og vi var helt betatte.
Jeg må jo, fortelle at som jentunge var jeg litt i overkant interessert i små dyr og frosk stod høyt på lista. Så med ett var jeg tilbake der.
Jeg stod som paralysert. Var i min egen lille boble og jeg behøver vel ikke fortelle at det ble en del knipsing. Men det var ikke lett, for så fort jeg rørte bare litt på meg, så ble det helt tyst.
Ikke alle bilder er like skarpe, men la gå
;) Det får være nok av froskeeventyret. Jeg forsøkte ikke å kysse noen. Den prinsen jeg har er mer en bra nok. Man vet jo hva man har.
Så oppmerksomheten vendes mot hestene, som gikk og gresset.
Vel dette får vel også bli med.
I dyp konsentrasjon
:o Litt uoppmerksomhet. Det siste skulle vært høyre opp, men teksten. passer jo. Disse var vel også i dyp konsentrasjon. ;D
Kjempefine bilder og gode kommentarer.
:kissand: Takk, Dag! :)
:)På en liten tange ute i sjøen ligger det en knøttliten kirke, Agios Fanourios. Den er en del av et kloster, Paleomonasterio Agio Georgios / Ag. Georgios Feneos, som lå her tidligere. I 1693 var det flom i Feneos regionen og man så nødvendigheten av å flytte klostret høyre opp. Klosteret har en interessant historie og er du interessert i å vite mer kan du søke på Pheneos Monastery.
Jeg tok ingen bilder av kirka denne gangen, men har noen fra turen i august 2013.
Vi kan skimte klosteret i åssiden
Vi hadde ikke besøkt klosteret sist vi var her og benyttet anledningen denne gangen. Det lå vakkert til i skråningen med nydelig utsikt over sjøen og naturen rundt.
:) Vi titter litt inn i den vakre kirka. Den er rikt utsmykket med nydelig og forseggjort treutskjæringer og en gedigen lysekrone.
Det var rett etter St. Georgsdagen og det hang enda pynt etter feiring både inne i kirka og utenfor.
Vi ble tatt i mot på en gjestfri måte og en munk viste oss rundt og lot oss smake på deilig brød og rosesyltetøy.
Han fortalte at han hadde vært i Norge og jobbet på et aluminiumsverk.
:99wywy: Da forlater vi Lake Doxa for denne gang. Etter en bra overnatting i Ancient Korint på et lite, privatdrevet overnattingssted, som vi har bodd tidligere, satte vi kursen mot øst og sørover. Dagens mål var den lille halvøya, Methana. Vi hadde vært der i april 2014. Den gangen hadde vi konsentrert oss om å gå opp i vulkankrateret. Vi likte oss på Methana og hadde lyst til å se mer av halvøya.
Jeg legger inn et kart. slik at dere kan få se hvor de forskjellige stedene som vi besøkte på denne turen ligger.
Det var tid for sitrusfrukt og i dette området dufter det av sitrusblomstring overalt og trærne henger tunge av frukt. :D
Underveis passerte vi et oppdrettsanlegg for sjømat. Lurer på hva de dyrker her. På kartet heter det Selonda
Veien videre
Vi er kommet over på Methana og ser ned mot blant annet Vathy, hvor vi overnattet. Veien vi kjørte på langs kysten ses på den andre siden.
Et tilfeldig hus. Fikk lyst til å ta bilde av det
Fint å bli med deg på tur Katherina,
setter pris på at du legger ut kart.🤗
Artig med kart og vi følger med dere på tur.
:99wywy: Takk, Vandrer og Dag! Koselig at dere følger med på ferden.
:sol:Det var deilig å komme ut til Methana igjen. Denne gangen kjørte vi ikke inn til Methana by, men langs kysten til den lille fiskerlandsbyen, Vathy. Her likte vi oss straks. Rusla litt rundt. Da vi kom tilbake dit vi hadde parkert, kom ei yngre dame bort til oss og lurte på om vi hadde lyst på noe å spise. Joda, det var tid for lunsj nå og vi kjente at vi var sultne. Men bare noe enkelt. ;D Men ble det enkelt? Nei , tvert om. Den ene retten etter den andre kom på bordet. "Vi bestilte da ikke alt dette?!" Da regninga kom, hadde hun bare ført opp det vi hadde bestilt! Jo, vi er vant med å få noe attpå. Men maken! ;D "Tusen, tusen takk!" Så smilte hun og ruslet tilbake til tavernaen. Jo, vi ble mette for resten av dagen. ??? Jeg pleier jo, nesten alltid å ta bilde av maten, men akk ikke denne gangen.
Før maten kom på bordet
Fra landsbyen ovenfor Vathy, Megalochori
:) Sist vi var på Methana hadde vi stoppet vi en liten taverna, etter at vi hadde vært oppe i vulkanen. Vi ble helt betatt av denne og spesielt atmosfæren der. Vi var enige om at der kunne vi gjerne tenke oss og overnatte. Derfor tok vi oss en tur bort dit. Selvom vi fortsatt var gode og mette etter lunsjen, syntes vi det kunne være godt med en kaffe eller noe annet og drikke. Det var dessverre ikke ledig soveplass. Pytt, pytt. Da fikk vi forhøre oss i Vathy.
Tavernaen. Tatt i april 2014
:)Tilbake i Vathy ble vi møtt av den samme blide dama på tavernaen. "Har dere lyst på en kopp kaffe?" Det sa vi ikke nei takk til. Så ble det kaffe, kake og en liten marsipansjokolade.
Om hun hadde overnattingsmulighet? Joda,det skulle ordne seg. Bare vent litt. Når en greker sier vent litt, så er det som regel mer enn litt. Men vi forstod henne godt. Tavernaen måtte passes og mat serveres, for nå var det noen flere enn oss der. Dessuten var det en sønn på 7 - 8 år, som trengte litt hjelp og to tvilling gutter på 2-3 år. Inni mellom så vi at hun forsvant med sengetøy og håndklær. Så var visst rommet klart.
"Sønnen min (han på 7-8 år) viser dere rommet. Hva med kaffen? Nei, den var fra henne. DEt var jo, hun som hadde spurt. "Tusen takk!" Sønnen var flink han og viste oss det vi hadde behov for.
En av tvilling guttene (fikk lov til å legge ut bildet)
Utsikt fra rommet i Vathy
Kveldsstemning i Vathy
:teary: Vi fortsetter litt i Vathy. Det ble en lang og god middag helt nede ved vannet. En god atmosfære. Noen små fiskebåter dro ut og kom tilbake og ett par seilbåter kom og la til.
Samtidig gikk praten livlig med naboene i rommet ved siden av oss. Et par fra Nederland og mannens søster. Sola gikk ned bak fjellene på den andre siden og kvelden gikk over til natt.
[attach=1,msg187119]
Kveldsutsikt fra rommet
[attach=2,msg187119]
Tidlig morgen i Vathy
[attach=3,msg187119]
[attach=4,msg187119]
Før vi skulle legge ut på ekspedisjon Methana, smakte det godt med en god frokost
[attach=5,msg187119]
[attach=6,msg187119]
Klar for vulkanen
[attach=7,msg187119]
Fotostopp nord for Methana by
[attach=8,msg187119]
[attach=9,msg187119]
[attach=10,msg187119]
:kd66: Vi fortsetter nordover på halvøya.
Denne kirka var virkelig bygd i følge landskapet
vi ser over til Agistri
Reddes det som reddes kan tenkte Sverre da isteen ble tatt av bølgene
Enkelt, men godt! :D Feriefølelse å spise lunsj med føttene i vann.
Vi ser mot Ag. Georgios. En liten fiskerlandsby med noen få utleieboliger og sommerhus.
I nærheten av Methana by
En til som har mistet isteen? ???
Utsikt mot Methana by
Vathy virker som et fantastisk sted som vi bare må sette på listen vår :). Det er så utrulig morsomt å følge der her både med flotte bilder å kommentarer .
:vinke: Ja, Dag, både Vathy og resten av Methana er absolutt verd et besøk og vi kommer gjerne tilbake dit. Vi liker oss godt i denne delen av Peloponnes.
Det er frodig og variert natur og mye interessante ting å titte på. Men også mange småartigheter. :D Men slik er det jo overalt på Peloponnes.
:) Da fortsetter turen. Vi forlater Methana og kjører sørover til Vivari (se kartet). Dette er også blitt et av de stedene vi har kommet tilbake til flere ganger. Det er et lite sted med noen små hoteller og tavernaer. Ingen strand med solsenger. Det ligger greit til som et overnattingssted når man ønsker å ta turer i nærområdet. For eksempel til Nafplio. Vi har stor, grei og rimelig leilighet. Hvis jeg skal nevne noe minus, så må det være at det er en del trafikkstøy. Så kanskje det er lurt å velge at av de stedene som ligger på den andre siden og ned mot vannet.
Vivari i forgrunn. Bak ligger Assini med den karakteristiske "Sukkertoppen"
Noen ganger er det godt å slappe av inne også.
Det enkle er ofte det beste
:blomst3: Det var søndag og nydelig vær. Perfekt for en lang dag på stranda. I Vivari er det, som sagt lite med solsenger. Men vi visste at ikke langt unna, i Drepano er det ei fin strand.
Langs stranda er det flere campingplasser og et stort og fint hotell med et vakkert bassengområde. Det var yrende liv både på land og i vannet. Vi slo oss ned på solsenger helt nede ved vannkanten og tilbrakte nesten hele dagen her. :solbriller:
Vi koste oss med lunsj ved bassenget
enda en dag er forbi
Det var 1.mai. Dagen da grekerne etter tradisjon ønsker sommeren velkommen med å binde blomsterkranser.
Vi ble både overrasket og glade da vi så at det hang en krans på døra vår. :)
Sannelig hang det en på bilen også!
Det fint å følge to livsnytere som dere her .
:kd66: :vinke: Hei! Ja, vi prøver å nyte livet og er heldige som har anledning til så mye som beriker. :D
Det var 1.mai og i vakker blomstring rundt omkring. Vi forlot Tyros. Vi hadde hørt og lest at Nestani skal være en koselig by å besøke. Den ligger litt sør for Korint og ikke langt fra motorveien.
Den hadde stått på lista over steder vi kunne tenke oss å besøke flere ganger og nå bestemte vi oss for å gjøre alvor av det.
Det var sitrus tid og før vi dro videre provianterte vi litt og fikk litt atpå.
[attach=1,msg187160]
[attach=2,msg187160]
Deilige saftige tomater
[attach=3,msg187160]
Da vi hadde tatt av fra motorveien og kjørte på sideveien mot Nestani møtte dette fantastiske synet oss.
Vi har sett mange tepper av markblomster og valmuer, men dette fantastiske fargespektret var var de sjeldne.
[attach=4,msg187160]
[attach=5,msg187160]
[attach=6,msg187160]
[attach=7,msg187160]
[attach=8,msg187160]
Mens vi stod og nøt synet og fotograferte, stoppet en bil og med en familie. De begynte og plukke blomster i veikanten og laget en vakker krans.
Vi kjørte videre til Nestani og vandret en tur opp til borgen.
[attach=9,msg187160]
Utsikt mot motorveien og fjellene på den andre siden. Legg merke til veien oppover i fjellet.
[attach=10,msg187160]
[attach=11,msg187160]
Utsikt sørover
[attach=12,msg187160]
Bomstasjonen
>:(Hvorfor kom det 2 ganger?
Quote from: Katherina on 24. Nov 18, 14:22:43
>:(Hvorfor kom det 2 ganger?
Disse flotte bildene var verdt å se to ganger👏
:hfjjk: Det er godt å komme ut av bilen og få rørt på seg og se nærmere på omgivelsene.
Vi hadde lest (blant annet i www.visitNafplio) at Nestani skulle være en koselig by å besøke. Det er så lett å bare passere disse landsbyene som ligger langs motorveien og andre veier.
Borgen på toppen av byen skal være rester fra antikken. Da blant annet Filip II av Makedonia hadde sete her leir her. Byporten er datert til 465 f.Kr.
Rester av den gamle byporten
Den karakteristiske fhelltoppen ved Nestani. Denne kan ses fra moterveien.
Jeg har satt en liten hake ved klosteret, Panagia Giorgoepikou. Dette er et nonnekloster.
Vi stoppet ved gravstedet. De fleste gravene var vakkert pyntet med kranser og blomster
På tavernaen nede på torget satt noen damer og bant en blomsterkrans.
Dette var siste stopp på denne bilturen og som alltid er det godt å komme hjem igjen. For, som kjent, "Borte bra, men hjemme best!"
Her ble vi møtt med Annas vakre blomsterkrans.
:bye: Etter noen dager hjemme i Kardamili, fikk vi lyst på en liten tur igjen.
:o Jeg husker ikke hvor jeg fant opplysninger om det klosteret vi besøkte denne dagen og jeg har vurdert fram og tilbake om jeg skal dele det med dere andre.
For dette viste seg å bli en av våre "ikke lyst til å kjøre hit flere ganger turer"!!!
Vi kjørte til Gythio, videre til Skala og deretter til Vrontanas (litt nord for Skala). Her tok vi av på en sidevei.
Vi passerte elva, Euratos. Nå begynte veien å bli dårligere. Merkbart dårligere, men ikke verre enn at den kan betraktes som kjørbar med en vanlig bil.
Det begynte å stige og selvfølgelig i sving etter sving. Det var som å kjøre i en spiral, som fikk mindre og mindre omkrets. Nå var det bare å konsentrere seg, feste blikket og kjøre! Jeg kasta bilen rundt, mens Sverre, så godt han kunne så oppover om det kom noen bil nedover. Heldigvis møtte vi ingen. Nei, det er vel bare slike halvsprøe og nysgjerrige turister som oss som kjører rundt på slike veier. ;D Ja, hvorfor? Må være nysgjerrighet og en umettelig trang til å se noe nytt. ;D Endelig oppe! Hva så vi? Jo, en ganske stor parkeringsplass! Sikkert i bruk under helgendager og andre tilstelninger i forbindelse med klosteret. Dessuten er det fint å gå turer her. Men det er det mange andre steder også, så man trenger ikke rote seg opp hit for det. ???
Men hvor var klosteret? Vi fikk øye på en hellelagt sti og bestemte oss for å prøve den. Nå bar det nedover og nedover. Utsikten ned mot elva og dalen var vakker. Endelig fikk vi øye på klosteret, som lå godt gjemt i fjellsida, men det var selvfølgelig låst. Kunne vel ikke vente noe annet.
Nå hadde vi ihvertfall vært her og et sted og et kloster kan legges til våre steder vi har besøkt på Peloponnes.
Jeg mener å ha lest at det var skjult skole her under tyrkertiden.
:winking: Om det var verd turen? Jo, det var vel det. Men tenk dere nøye om. hvis dere synes det høres fristende ut. Jeg kjører ikke dit flere ganger.
Eurotas.
Endelig opp. Sikten var god og utsikten fantastisk
Så var det bare å gå opp igjen
Så gikk det ned og ned og ned og rundt og rundt og rundt. Vel, nede var det godt med en bein strekk og titte litt på geitene igjen.
Skulle vært geit når man bever seg oppover i fjellet.
:blomst3: Jeg skal snart være borte noen dager. Drar på førjulsbesøk til barn og barnebarn i Trøndelag. Så jeg legger inn litt mer med det samme.
:) På veien mellom Gythio og Sparta ligger det en by som vi bare så vidt hadde vært innom en gang vi skulle videre nordover og den ønsket vi å besøke på nytt. Det er Xirokampi.
Naturen rundt er vakker. Når vi kjører inn mot byen ser vi Taygetosfjellene i bakgrunn. Området er et sitrusområde og det dyrkes mye appelsiner her. Vi hadde lest at det skal være mange gode restauranter i byen og
at deres spesialitet var å bruke appelsin i mange av rettene. Vi var skikkelig sultne og gledet oss til et bedre måltid. Flere av tavernaene var stengt, så vi fant oss et bord på torget. Det viste seg at dette var byens rundkjøring. slik det hender at det er. Dessuten var det i begynnelsen av mesimeri, så det ble ikke akkurat noe rolig måltid. Måltidet? Ikke akkurat terningkast 6. Det var lite utvalg og spesialitetene glimret med sitt fravær. Men vi ble mette og var klare for ny "ekspedisjon". Her skulle en av Europas eldste steinbruer befinne seg og likeledes et 1000 år gammelt oliventre. Det måtte vi selvfølgelig se. Brua var enkelt å finne, men oliventreet var godt gjemt, men etter å ha passert små husklynger og kjørt gjennom noen olivenlunder dukket det opp. Nei, vi gir oss ikke så lett. :D
Den gamle brua fra år 100 f.Kr. Den var en del av veien mellom Sparta og Kardamili.
Ved siden av lå det et lite amfiteater. fin utsikt.
Joda, treet var både gammelt og stort
Litt annet
Godt å slappe av hjemme med ei god bok også
Jeg blir både fascinert og betatt :)
:99wywy: :hfjjk: De flestes dagene er vi hjemme i Kardamili og tar dagene som de kommer.
I dag har jeg lyst til å ta dere med på en liten blomstervandring i området rett ved Elies taverna.
Jeg synes det er spennende å ta bilder av blomster og insekter. Må være både tålmodig og rolig. Stø på hånda.
Noen ganger lykkes det. Jeg prøver og feil og prøver og feiler.
Jeg la merke til spesielle skyer over fjellene
Og, der ligger han.
Noen fantastiske makro bilder.
:hello43: Takk, Dag!
Vinteren 2017 ble 8.sesong av "Mesternes Mester" vist på NRK. Denne gangen gjestet fe Mani og området rundt Kalamata.
Innspillingen foregikk i august / september 2016. Det gikk forskjellige rykter i Kardamili om når de ville komme til byen.
Noen fra forumet var også så heldige å treffe dem og få slått av en prat og tatt bilde av seg sammen med gjengen.
Da programmet ble sendt om vinteren, så var det nok ganske mange av oss som hadde vært i Kardamili, som fulgte spent med . "Hvor var de nå og ville vi kjenne oss igjen?" Etterpå kom det meldinger på Forumet om hvor de hadde vært. Som regel kjente vi oss igjen, men da vi kom til episode 5 (den gangen de blant annet hadde bueskyting) fikk vi problem. "Hvor var denne borgen?" Det kom flere forslag uten at det stemte helt. Nysgjerrigheten min ble skikkelig pirret og jeg begynte å lete med "lys og lykte". Sjekka forskjellige alternativer på nettet. Så endelig fant jeg det. :bravo:
Vi måtte til en liten by på Mesinniasiden, Androusa. Vi kjørte forbi flyplassen og til den store rundkjøringa i Messini og tok av nordover i denne. Mener å huske at da vi kom til det lille stedet Eva, tok vi av vestover. Etter en kort kjøretur var det skiltet Androusa. Vi kom litt høyre opp og fikk en nydelig utsikt over det frodige dyrkingsområdet på sletta utenfor Kalamata og lenger ut skimtet vi Messiniabukta og i det fjerne kunne vi se Taygetosfjellene.
Tatt på kornet. Kjent positur
Resultatet
Det var langt mer overgrodd enn da "Mesternes Mester" var der
Det er to forskjellige teorier om borgens opphav. Er den bysantinsk eller frankisk? Slik jeg tolker det er ikke konstruksjonen helt vanlig for frankisk byggeskikk.
Men man heller vel like vel til at den har frankisk opphav og at den ble bygget etter 1250. I 1381 skal borgen ha blitt sete for de beryktede leiesoldatene til Navarrese sammenslutningen. Dette var de siste
Frankiske herskerne av fyrstedømmet Achea. På denne tiden var borgen en av de viktigste borgene på Peloponnes. I 1417 tok familien Paleologi, som var bysantinske herskere fra Mystras, over borgen. I 1462
beseiret tyrkerne Androusa. Borgen ligger i et vakkert område med med en flott utsikt. Sikkert strategisk i sin tid. Nå er det bare noen få murer igjen av borgen og de er overgrodde. Rar å tenke på hvilket liv og hvilken betydning den har hatt når vi vasser rundt i gresset.
Denne muren kjente vi ighen fra programmet
:bye: Etter at vi vandret rundt på borgområdet en god stund, kjente vi at det var på tide med en lunsj. Etterpå ble det litt vandring rundt i byen.
8) :D Resten av ferieoppholdet denne våren, var vi i ro i Kardamili.
Det er deilig med rolige dager enten vi tilbringer dem på stranda, er hjemme på Pierides, tar en tur innom en av tavernaene eller de mange koselige barene eller rusler rundt.
De nære omgivelsene har mye å by på.
Marsipanegg og mørksjokolade med nøtter og knekkebrød med brunost. Går da an til kaffen, det også.
Eller is og jordbær
En tur rundt omkring
Det er nå slik det er
Dronningas krone til slutt
Fint å følge dere på 2017 vårturen Katherina,
og vet du,siste bildet er min favoritt.🤗
:kissand:Takk for koselig hilsen, vandrer! Ja, det er et vakkert tre. Majestetisk. Da jeg tok dette bildet hadde jeg lyst til å bare ha toppen. Det var ikke helt enkelt å
få zoomet inn og få det skarpt. Det er i slike stunder jeg synes det er fint med digitalt kamera.
:D Nå er det rett før vi setter kursen mot barn og barnebarn og det blir en stund til jeg får lagt inn bilder. Så her kommer et nytt lite knippe fra Kardamili.
Tar oss en tur ned i "Gata" og litt rundt omkring.
Fantastiske bilder Katherina for noen farger, ja nå har du fått opp reisefeberen her . :)
:juble: :kd66: Så er jeg hjemme igjen etter ett par koselige uker i Trøndelag sammen med barn og barnebarn.
Da fortsetter vi tilbakeblikket til våren 2017 og fortsetter og rusle rundt i Kardamili. Stikker en tur innom Lelas og Aquarella.
Velkommen til Aquarella
Så ruslesr vi videre
I iskalde ❄️-10 C m/ vind hos meg,gjør det godt å rusle sammen med dere i Kardamili.🌞
Fyllt opp vedlageret i dag,så en kommer seg vel gjennom denne vinteren også.
:99wywy: :45fjj: Ja, Vandrer det gjør godt med "varme" bilder i vinterkulda. Surt her også i dag. Lett snø. litt vind, men bare -3.
Så her kommer litt flere bilder, håper de varmer og skaper minner og god lengsel.
Det er rett før sesongen. Enda står sengene på Bestemorstranda tomme. Men om bare noen dager fylles de opp av solhungrige nordmenn
:goodmorning: Jeg ønsker dere alle en fin 3.søndag i advent.
Ferien vår i Kardamili våren 2017 går mot slutten.
Denne siste dagen slappet vi av (utenom pakking) på Pierides. Det ble en deilig avskjedsmiddag nede hos Gialos.
Så kom det uunngåelige øyeblikket atter en gang: Avskjeden.
Vi skulle tilbake til Athen med taxi og fly derfra og hjem.
Farvel Pierides
Klessdrakta røper hva som venter
Friskt mot. Du skal ikke gå hele veien. Bare ned å si farvel til geitene.
Farvel
Farvel alt det kjære. Enda en gang kan vi ta mange gode opplevelser med oss hjem
God 3.søndag i advent til dere også.🌟
Avreisedager er som regel vemodige, men dere fikk lagt inn mye fint den dagen også.🌸
Sverre er et utrolig bra fotoobjekt, lyser opp et hvert bilde.🤗
Hei.
Takk for flott tråd :)
Vi har tenkt oss på bilferie på Peloponnes i mai neste år. Tenker vi kommer til å bruke tråden din flittig som inspirasjonskilde.
Tusen takk for flott og variert tråd! :)
:kissand: :kd66: Takk for koselige tilbakemeldinger!
Stein: Det er fint å kjøre rundt på Peloponnes. Så artig at du ønsker å bruke tråden min. Som tips, så har jeg laget flere reiseskildringer gjennom årene.
:teary: vandrer: Jeg er jo, stolt av min kjære mann. Synes han slett ikke er verst til å runde 80 om bare noen få dager. Vemodig også.