Hellasforum.no

 :teary: Det er lenge siden jeg har delt litt fra tur. Nå er det 2 måneder til neste opphold og da passer det godt å mimre litt og kanskje være med på å inspirere og skape litt lengsel i både dere andre og meg selv.

:) Av dere som kjenner meg litt etter hvert og har fulgt med i det jeg tidligere har delt, så overrasker det neppe at turen sist høst, september, også gikk til Kardamili og Pierides. Vi liker oss godt her og føler at det er "hjemme i Hellas".

September turen var på 2 deilige uker eller mer riktig 2 spesielle - annerledes uker. Den siste uka ble Sverre syk. Han fikk noe forferdelig vondt i den ene stortåa og all turgåing ble kutta ut og det ble heller fullstendig nedroing med godboka. Det ble tolket som insektstikk, men viste seg å være podagra. Vel hjemme og rett medisinering, ble han fort bedre og er nå klar for nye turer.

:kd66: Nå til selve turen. Det er alltid en nydelig følelse å gå av på flyplassen i Kalamata, bli tatt i mot av Lilleputs reiseledere og komme på plass i bussen. Nå kan skuldrene senkes mer og mer. Veien fra flyplassen, gjennom Kalamata, opp i fjellet og over det til den andre siden er godt kjent. Det samme er infoen på bussen, men det gir en følelse av å være tilbake. Vi passerer de kjente landsbyene, Kambos og Prosilio og endelig kan vi se det vi lengter etter: Utsikten mot Kardamili, som ligger der like sjarmerende og vakkert som vi husker den. Alt det kjente og kjære som vi straks er tilbake blant. Bare noen svinger til. Ned på flata, forbi ungdomsskolen, over brua og vi er kommet til det  første stoppet. Vi som skal bo på Patriarxias og Pierides kan gå av bussen. "Patriarken" venter på sine gjester og Stavros fra Pierides venter på sine. Han står som alltid klar og hilser blidt, før han plasserer bagasjen på den lille, røde pic-upen. Etter en lang dag i sittende både i bil, fly og buss er det godt å bevege seg. men vein er ikke lang. Forbi geitene, hønene og opp den lille skråningen. FRAMME! Anna står klar til å ta imot oss og viser gjestene rommene. Vi bodde som nesten alltid i ett-romsen i første etasje. Her føler vi oss hjemme. Det går fort å pakke ut. Hver ting har sin vante plass.

:juble: FERIE!


Pierides - "Hjemmet i Hellas"


Opp den siste kneika


forbi den lille kirka








Pus er på plass




Utsikten er der, slik jeg minnes den gjennom vinteren eller sommeren


Jeg er på plass på plassen min og feriefølelsen vokser mer og mer fram.

Vet du, jeg kunne skrevet så og si det samme selv, bare byttet ut tidspunkt og hotell. Jeg kjenner godt følelsen denne første dagen. Din beskrivelse er så levende at jeg føler nesten jeg er der. Nydelige bilder krydrer innlegget ditt. Dette er og blir paradis for oss som er så heldige å ha funnet dette nydelige stedet med de herlige menneskene. Håper du pøser på med bilder. Dette er snadder. :)

Nydelige bilder Katherina, og du skaper helt klart lengsel  ;D
Hei til deg også Magnolia  :)
Jeg kunne også skrevet mye av det samme  :hjerte: Har ikke bodd på Pierides, men det har jeg lyst til. Siste tur var jeg der flere ganger på nystartet cafe, og snakket med nydelige Anna. Tror helt sikkert Pierides kan bli en favoritt for meg  :blomst: Atmosfæren og roen der oppe er helt unik, og ikke minst utsikten  :hjerte:

Kjenner igjen følelsen med å gå av på flyplassen. Forventningene og lykken  :D
Regner med det blir en tur på meg rundt mai/juni.
Så godt mannen din er mye bedre og klar for tur igjen  :)

Ja takk, flere bilder ønskes  ;D

For noen nydelige bilder. Vekker de reiselyst?  :yes:

 :kissand: :kd66: Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Så fint at jeg kan være med på å skape lengsel og reiselyst.

Deler gjerne ut litt mer snadder. Så da fortsetter jeg å øse ut.

Reisedagen og dagen etter går vi nærmest i ørske. Reiste tross alt hjemmefra i halv to tida i natt og har vært ganske aktive. Denne trøttheten krydret med omstillingen til nytt klima og ikke minst det å være framme, kan få både den ene og andre til å være i en slags trance. Da er det godt å ha faste rutiner og vaner. Så etter å ha pakket ut og pusta ut litt, er vi klare for den første rusleturen ned mot "Gata" og opp til Dioskori og velkomstmøte. Selv om vi har vært på dette hver gang vi har vært her nede i sesongen, så synes vi at det hører med. Vane og rutine. Ja, men mer enn det. Fellesskapet, hilse på kjente og stifte nye bekjentskap og ikke minst hele atmosfæren. Sitte her opp, kjenne sola varme, titte ned på den lille, gamle havna og skue utover havet. Lengselen etter å plaske i bølgene er påtrengende, men det får nok vente en dag. Så kommer kelneren. "Nice to see you again". "Nice to be back again!" Jeg lurer på om han forstår hvor deilig det er og hvordan mange av oss drømmer oss bort i løpet av den norske vinteren. Så kommer maten på bordet. Vi nyter først synet, tar ett par bilder og setter meg godt på plass på stolen (så godt jeg kan. Stolene kunne ha vært bedre, men det er slik det er her nede), trekker inn den deilige duften av urter og andre godsaker. Så er jeg klar for det første greske måltidet denne gangen.  :)  :cheers3: Yamas!

Regner med at dere kjenner dere igjen.


Den Øvreveien

 :bye: Jeg pøser på litt til med det samme. Det hører med til skildringen over.  :)

 :ferie: Nå er ferien skikkelig i gang. De faste rutinene er unnagjort og vi har sovet ut. Fram med tur sekkene. Sverre pakker håndklær, badetøy og har ansvar for isvann og jeg litt snop (frukt, kjeks og liknende), lesestoff, kryssord, spill (vi er lidenskapelig Barikadespillere) og selvfølgelig solkrem. Hattene kommer på plass på hodet og med parasol (Sverre) og fotoapparat (jeg) i hånda er vi klare for det første strandbesøket denne gangen. "På en gammel vei vi har trasket før...." Så sant, så sant. Men vi vandrer med freidig mot og i lystig humør. Dette skal bli en lang og lat dag på stranda. Trimmen får komme seinere. Ikke for det vi trimmer da på stranda også. Svømming er sunt og jeg tar gjerne lange turer når havet er stille og brenningene ikke er store.  :D
::) Skrev jeg lang dag. Vel, vi startet litt seint og da vi passerte Bestemorstranda og Gialos, så vi at det var nok de som var mer morgenfugler enn oss. Noen var allerede i gang med lunsjen. Litt hilsing og vi vandrer videre utover stranda til Ritza og plassen vår.  ::) Mon tro om naturen har forandret den i løpet av sommeren og om den er ledig.








Strandkunst










;D Framme!


For et deilig syn! Vidunderlige, krystallklare hav nå kommer jeg!

Historiene og bildene fra Kardamili er herlige Katherina,
fortsett å dele med oss er du snill:)

Har en først fallt for vakre Kardamili,vil en alltid ha stedet og menneskene der
godt plassert i ❤️.
Ser fram til mai og septembertur.

Og hakon57    Gled deg til jazzuke i Kardamili fra 14.mai🎷

 :) Takk, vandrer! Fortsetter gjerne med å dele litt av våre opplevelser.
Vi er endelig kommet oss fram til stranda.


Glemte dette bildet sist gang.
Utsikt rett nedenfor kirka og før Bestemorstranda


Tilbake på Ritsa stranda og ser mot byen

 :) Så er det bare å få opp parasollen. Fram til nå har vi trivs godt under egen parasoll og med et godt strandhåndkle direkte på stranda, men nå må vi melde pass og heretter blir det nok helst solseng. Trives så godt på denne delen av stranda og det er veldig greit å komme ut i vannet her.

Men nå var det opp med parasollen. :winking: Det er godt å ha en kar med krefter, for stanga bør helst bores ned og støttes opp med stein. Greit å "jobbe" litt i ferien. Så er stunden kommet: Ned på teppet og klar for soltilbeding, men først det aller beste: En god, lang svømmetur! Det er deilig, en nytelse å kjenne at vannet omslutter kroppen. Temperaturen er behagelig. Jeg svømmer og svømmer til jeg får den rette utsikten mot fjellene, landsbyene der oppe, veien som slynger seg ned mot Kardamili og stranda der inne. Snart skal jeg vandre eller kjøre opp mot fjellet og landsbyene, men akkurat nå nyter jeg noe av det jeg ser fram mot på grå og kalde dager hjemme i Norge: Deilige svømmeturer og sola som varmer kroppen på stranda.  :ferie:
Det er heller ikke langt til en for friskning og deretter nye bad og mere sol. Nå er livet verd å leve!  :) 8)

 :)  8) Etter noen dovne dager på stranda og småturer i fjellet, begynte rastløsheten og utferdstrangen å melde seg. Med andre ord det var tid for biltur med overnatting. Men hvor skulle ferden gå denne gangen? En kombinasjon av fjell, strand, noe antikt og kirker og klostre. Dette finnes både her og der på Peloponnes. Vi er blitt glad i området nordøst og valgte ut dette denne gangen også. Det er ikke alltid vi velger den korteste veien, men prioriterer opplevelsene framfor det snare og korteste. Det ble altså retning Nafplion og Epidauros. Vi hadde vært i Epidauros en gang tidligere (mai 2010), men det begynte å bli en god stund siden.  :)

Så da var retningen bestemt. Men hvilken vei. Via Gythiho / Sparta og mot kysten til Astros. Valget falt på den sørligste av veiene som gikk i den retningen. Etter en sjekk på kartet og Google earth, fant vi ut at den så brukbar og spennende ut.  :)
Denne morgenen var det vekkerklokka som fikk jobben med å vekke oss. Vi våget ikke å stole på hanefar. 5.30 lød den kjente lyden fra mobilen. Opp så tidlig i ferien? Eventyret ventet og da er vi raske. På med klærne. En yoghurt og litt drikke, så var vi klare. Bilen, denne gang en liten rød Fiat Panda, ventet på å ta oss med på tur. Vi ble venner etter hvert, men må innrømme at vi innimellom savnet den gamle, kjære Nissanen. Bortsett fra litt proviantering underveis, så ble det nonstop til etter Sparta. Litt nord for Sparta (Ca.10 km) tok vi av ut i det ukjente.  :)
Veien ble mer og mer øde, men var grei nok. Hva hadde vi funnet på denne gangen? Bare ett par små landsbyer, Vasaras og Veria. Vi kom høyere og høyere. Naturen var vakker med furu- og granskog. Sannelig der dukket et menneske opp. Grønnkledd med gevær. Enda en og enda en. Langs veien stod det noen pick-uper. Jegere! Lurer på hva de jaktet.  :)
Så ble skogen tettere. Vi har kjørt i mange områder med furu- og granskog, ofte kraftige. Disse var mer som norske trær, slik vi ser blant annet i Østerdalen. Det luktet deilig hogst av furu og bark og kave. Nede i en dump så vi noe vi aldri har sett før her nede. Skogsmaskin, tømmerbil og ei kran som lastet tømmerbilen. Vet ikke om det var overraskelsen eller det at det var trangt å komme rundt bilen og krana, men vi glemte helt å ta bilde. Flere steder lå det stabler med nyhogd tømmer. Dette var da nesten som å være i Norge!
:) Kastanitsa er en liten by som jeg gjerne vil tilbake til.
Herfra gikk veien i slynger ned mot kysten.
Om vi tar turen om igjen? Vel, veien var enkelte steder litt for utfordrende, men nå snakker vi om å ta en ny tur til våren og ta oss bedre tid. Vel, vi får se.


Jeg har lagt inn et kart som viser den første etappen. Veien vi kjørte er ikke tegnet inn, men rett ved Sparta kan dere se
Vassaras. Vi kjørte i retning Ag. Andreas og Astros ved kysten.








Kastanitsa

Det minnet meg om når jeg kjørte i Drangedal i Telemark i hogstsesongen mye tømmer. syntes nesten jeg kjenner lukta ved å se på bildene.  Har det hent Katherina at dere har møtt norske som har brukt telt i dette område ?

bye: Hei, hei!
Deilig vær her i Vestfold i dag! Har allerede vært og trimma i bassenget, så da kan jeg mimre litt før jeg går ut igjen.
:)Ja, Dag, det var nesten som å kjøre i Norge og det duftet deilig av hogst. Nei, vi har ikke sett noen campere, verken norske eller andre, i ødemarka på våre turer.
:hfjjk: For oss var det enda tidlig på dagen. Vi hadde planlagt å overnatte i Vivari, men bestemte oss for å dra direkte til Paralia Epidauros. Så ble det ingen lunsj i Nafplion denne gangen, emn bare noe enkelt under veis på Lauvstad vis. Fikk spise middag på tavernaen på stranda når vi kom fram. Deilig å skulle sitte helt nede ved vannkanten og nyte et deilig fiskemåltid! Sprø stekt fisk og deilig salat og godt å drikke. Det er deilig, det!
Vi husket at veien ned til stranda var smal, men ikke at den var SÅ smal. Godt vi ikke møtte noen! Ja, godt var det. På stranda stod det 2 busser og det yret av liv. Tyske og greske ungdommer og tavernaen var smekk full! "Vi venter med å spise!" Men var tørre i strupen. En kelner (verten) kom bort til oss. "Middag?" Nei, men gjerne noe kaldt å drikke!" -  "Nei, det serverte han ikke nå!" Vel, etter å ha tenkt seg om kom han med en øl og en brus.
Den verste tørsten ble slukt og nå var det tid for bad. Etter timer i bil, ja. da er det deilig å stupe uti et deilig hav. Svømme, svømme, svømme også legge seg rett ut i sola. Enda et bad også la sola tørke seg. Tavernaen bak oss var stille nå, ungdommene hadde forlatt stranda og nå var det akkurat slik vi hadde drømt om. Vi fant et bord ved strandkanten, verten kom tilbake og fortalte om deilig fersk fisk og KOKTE grønsaker. Vi var skrubbsultne og gledet oss. Men hva skjedde? Grønsakene kom på bordet, men hvor ble det av fisken?  Ett kvarter, enda ett. Hvor var mannen? Der! Men til tross for vår vinking kom han ikke! Nei, da fikk vi gå på kjøkkenet. Mat skulle vi ha!!! :(  Nei, han hadde glemt hele fisken. Men selvfølgelig skulle vi få. Omsider kom fisken -  to små fisk.... Ja, ja. Grønsakene hadde jo mettet!  :) Det ble nok litt mye for en tavernavert!


Paralia Epidauros
















Litt usikker på hva slags grønsaker vi fikk, men veldig godt var det.

 :solbriller: Vi kunne fortsatt å være på stranda leeeeeeeenge. Vi var mette (passelig), freden hadde senket seg over stranda og vannet var innbydende og deilig. Men så var det var vel ikke helt behagelig å ligge på ei solseng hele natta, så det begynte å bli tid for å skaffe seg ei seng for natta. Da fikk vi dra opp til byen, der var det nok flere muligheter. Vi snirkla rundt en stund. Der, der eller der? ikke vet jeg hva som fikk oss til å bestemme oss for det stedet vi valgte. Sverre gikk og sjekket stedet, mens jeg ventet i bilen. Han kom litt tvilende tilbake. "Tja?"
Men vi gadd ikke drøye lenger og bestemte oss for å ta det stedet. Et lite hotell. Det hadde nok sett sine bedre dager. Ei eldre, litt rund, blid og snakkesalig dame tok i mot oss og fulgte oss inn i et portrom og inn på en liten gårdsplass med utrolig mye rart som var ment til å pynte opp. Gresk atmosfære var det med blant annet små statuer. Hun skravlet i vei (selvfølgelig) uten at vi forstod så veldig mye. Det er vi jo vant med, så det var greit og at og annet ord snappet vi opp. Vi ble ført opp ei trapp og til takterrassen og her lå det rom på rekke og rad. Så fint det må ha vært her i tidligere tider! Joda, vi fikk et rom. Senga var rein og fin og rommet slett ikke så verst og badet var tålelig bra.
Nå var det proviantering og litt slentring rundt i byen. Utenfor et annet lite hotell, som lå i en smal gate stod den ene turistbussen fra stranda og ungdommene holdt på å innlosjere seg. Så var det kanskje greit nok at vi bodde der vi bodde. Det var det i hvert fall fredelig. Vi hadde jo hele hotellet for oss selv.

;) Uff, ble jeg negativ nå? Mener ikke det. Det var bare slik det var og vi liker aller best små, enkle steder. Men dette var litt spesielt, men pytt. Dessuten ga vi et lite bidrag til kanskje en etter hvert vanskelig økonomi hos ei eldre, antagelig enke.

Jeg synes ikke du var så negativ, jeg, - bare en "blomstrende" beskrivelse.  ;)
Jeg ble ganske nysgjerrig på dette stedet, og kunne godt tenkt meg å se bilder både av hlee gårdsommet, takterassen med rom på rekke og rad, - og rommet

Vi er jo vant til "hotell i særklasse" :)

Vi har bodd på stranda ved denne byen 5 år på rad, men har aldri lagt merke dette bostedet ! Neste gang skal vi jamen se godt etter ;)

Bostedet var inne i byen. Langs stranda er det flere bosteder på rekke og rad. Skulle gjerne bodd i et av disse, men det går kanskje ikke for bare ett par netter.m

   Hos http://www.angelicavillas.com/en går det fint an å bo bare et par netter :)

 :kissand: Takk, Kabi! det er ikke umulig at vi kommer til å ta tur i dette området på vårturen.

:) Litt flere inntrykk fra Paralia Epidauros.
Det var deilig å våkne opp til ny dag og fint vær. Målet for denne dagen var nytt besøk i Epidauros. Vi var der første gang i 2010.
Men først litt morgenstemning.








Frokosten er servert


Det enkle er ofte det beste


Ingen morgen uten kaffelars






Klar for avgang og nye eventyr!

Som alltid fine bilder  som gjør oss nysgjerrig  :)
Håper på flere.

 ;D Koselig at du slår følge med oss, Dag!  :)
:sol: On road again! Men ikke mot ukjent mål. Denne dagen skulle vi besøke Epidaros. Dette gamle kultstedet og fødestedet for legekunstens gud, Asklepios. Han er kjent av oss alle, fordi han pryder resepter og mye annet som har med medisin og gjøre. Om ikke hele Asklepios er avbildet, så er staven som er omslynget av en slange. Epidauros var det beste helsesenteret i antikken og hit kom mennesker langveis fra for å søke helbredelse. Når vi vandrer rundt blant det som nå er restene etter dette betydningsfulle helsesenteret, forstår vi at det har vært stort og med mange bygninger.

:) i våre dager forbinder man Epidauros først og fremst med det enorme og godt bevarte amfiteateret.
Vi gledet oss til å komme tilbake og startet tidlig. Vi gikk den øvre veien mot teateret og kom inn bak teateret. Det er et mektig syn å se utover teateret der det ligger vakkert i naturen. Tenk å få overvære en forestilling her. For teateret er fortsatt i bruk, men dessverre mest i juli og første halvdel av august og da er vi som regel ikke i Hellas.  :D

vel, vi satte oss på en av de øverste radene. Det var enda rolig her, emn etter hvert kom det stadig flere og flere og det var artig å sitte og høre på de forskjellige som lot seg utfordre til å prøve akustikken, som er helt fantastisk. Her lød: "Faderi, fadera", "O, sole mio," og forskjellige folkemelodier og sannelig "Du gamla du fria!"
















I sentrum, men det ble ingen "Mellom bakkar og berg"

Fantastisk.

 :) Da er jeg tilbake i Horten etter ei fin uke i Trøndelag hos døtrene våre og deres familier. Har kost oss med barnebarna og vært alene med jentene (3 + 6 år) på Levanger for første gang. Foreldra fikk en velfortjent og etterlengtet helg for seg selv og vi storkoste oss med å råde grunn helt alene som besteforeldre.  :)

:bye: Så tilbake til Hellas - Peloponnes - Epidauros og ferien sist høst.
Ja, Epidauros er fantastisk og når man tenker på hvor lenge det er siden dette ble bygget og hvilke hjelpemidler de hadde i forhold til i vår tid, så blir jeg både ydmyk og imponert.  :)

Oversiktsbildet, som jeg lastet ned i forbindelse med albumlaging fra turen i 2010, viser hvor stort området er.

I dag får vi inntrykk av et grått miljø, men utsmykkingen var nok vakker og detaljert.












Slik det skal ha sett ut


Godt med en liten pust i skyggen

Det må være helt fantastisk å gå rundt der å se og suge til seg inntrykk-

 :) Vi fortsetter rusleturen.


Dette har antagelig vært en kirke.
Etter at kristendommen ble innført og den overtok for dyrkingen av de greske gudene, ble Epidauros et kristent helsesenter.








"På en gammel vei, med så mange spor...."


Noen detaljer og byggeteknikker.


Datidens legoklosser

 :) Man kan ikke være i Hellas uten å møte på de gamle grekernes tro på sine guder. Om man besøker utgravningsstedene som viser oss antikkens storhetstid og liv eller dagens hotell, så møter man på dem. Navnene på leilighetene på Pierides er blant annet oppkalt etter de greske musene. Her finner vi både Erato, Thalia og andre.
Rett ovenfor Gamle Kardamili på vei til Ag. Sofia går vi forbi en dobbelt grav. Det skal være graven til tvillingene Kastor og Polydeukes - Dioskurene. Disse var sønner av Zevs. Når man hører og leser gresk mytologi og omtalen av de forskjellige gudene er det nesten som om de skal ha levd.
:) Slik er det også når vi leser om Epidauros og går rundt der. Dette enorme anlegget, som en gang ble bygget for å ære Asklepios, guden for legekunsten eller la meg si helbredelsesguddommen. Men hva skjedde egentlig her i Epidauros. For å finne ut av dette har jeg selvfølgelig søkt på nettet. (Det er jo, det man gjør nå, når man lurer på noe.) Jeg googlet og fant en masteroppgave - Aina Sogn. Interessant lesning. Bare bittelitegran fra den. Tar meg den frihet.
:) Det som foregikk var en form for "drømmehelbredelse" - inkubasjon. Etter å ha renset seg og ofret til Asklepios, la den syke seg til å sove på et tilegnet sted i helligdommen og håpet på å oppleve en drøm eller få et syn av Asklepios. Asklepios kunne bli beskrevet som å ha vist seg som  en ung eller gammel mann eller han kunne sende en av tempelhundene eller en slange. Pasienten håpet at gjennom drømmen eller gjennom instrukser gitt i drømmen , ville han / hun bli frisk.

:)Dette var helt kort, men litt for å vise hva som foregikk og fordi vi nå kommer til det som var sovesalen.


På vei til sovesalen

Du og Sverre kunne gaida en firedagers tur der nede,ut fra alt  dere har opplevd da tror jeg dere hadde fylt opp en buss. :)

 :winking: Ja, du sier noe, du, dag. Fire dagers guidet tur.........
Jeg liker godt å dele opplevelsene og alle inntrykkene med andre og er veldig glad hvis det kan inspirere andre til å se og oppleve mer av denne vakre og spennende halvøya.  :)

:) Vi nærmer oss slutten på en forholdsvis lang rusletur rundt i Epidauros. Men før vi forlater stedet, tar vi en liten titt på en rund bygning som vi ser restene av rett ved sovesalen. NÅ er det bare grunnmureren som står igjen av det som en gang var en stor og vakker bygning. Det er Tholos eller Thymele som den blir beskrevet som i gamle skrifter. Bygningen er under restaurering og det står stilas rundt hele. For et tålmodighetsarbeid! Det ligger nok mye forskning bak det å kunne finne ut hvordan bygningen antagelig har sett ut. Hva bygningen ble brukt til er man ikke sikre på, men den hadde en sakral betydning. Man antar at Tholos ble brukt til seremonielle handlinger i forbindelse med helbredelsesprosessen. De tamme og hellige slangene skal også ha holdt til her.  ::) Skulle gjerne ha sett bygningen ferdigrestaurert.


Tholos slik det skal ha sett ut






Stein på stein blir formet og lagt på plass

 :o Tegningen av Tholos synes ikke, men kommer fram når jeg trykker på det. Prøver en gang til.

 :-\  :) Pytt, pytt!

 :bye: :blomst3:
Tiden for ny ferie nærmer seg raskt. 2 uker etter påske, så er vi der igjen!
Så skal jeg bli ferdig med å fortelle fra høstens tur, må jeg sannelig få opp farten!
Så jeg fortsetter litt med det samme.
Etter flere interessante timer i Epidauros og et deilig måltid på en taverna i området, var det godt å sette seg i bilen og komme videre. Turen gikk i kjente omgivelser sørover mot Argolikos bukta og til den lille fiskelandsbyen Vivari. Vi hadde overnattet her to ganger tidligere og liker oss godt her. Vi visste at denne gangen ville vi få et velsmakende og rikelig fiskemåltid og det fikk vi. Uten stress som dagen før. Skal heller ikke klage på leiligheten. To soverom og et ordentlig kjøkken og balkong med utsikt mot bukta. Kunne gjerne bodd her lengre. Men så mye mer enn å bade og spise er det ikke å ta seg til, men noen ganger er det mer enn nok. Stranda i Vivari er liten, men havet er deilig. Etter en dag i blant stein og sand i varmen og ett par timer i bil, så var vi ikke seine med å få på oss badetøyet og hvilken sann nytelse! Plaske, svømme, bare ligge der. Lunsjen eller det var vel egentlig middag i Epidauros, hadde mettet godt, men vi kunne ikke være i Vivari uten å spise fisk. Det hører med! Så derfor ble det seint måltid, men det har jo bare sine fordel. Sitte helt nede ved vannkanten, sola går ned, det er svalt og deilig, bølgene slår dovent mot land og maten og drikke er deilig, ja, da har vi det godt!  :)


Nesten framme i Vivari


Utsikt mot Vivari og med Asini med den karakteristiske toppen - "Sukkertoppen" i bakgrunn.




Tavernaen Delphini ligger helt nede ved vannkanten. Denne gangen bodde vi i andre etasje i bygningen (med brune takstein) helt til venstre.












På tide med et blomsterbilde.

 ;) Etter en trivelig overnatting i Vivari, var det tid for å dra videre.
Vi har mye godt å si om Vivari, men supermarkedet, som nok ikke er mer enn et minimarked, har knapt med utvalg.
Optimist, som vi er, gikk Sverre ut for å finne ferskt brød og noe annet til frokost. Men som de andre gangene vi har vært her, kom han tomhendt tilbake.  ??? Pytt, pytt! Nabobyen Drepanou er større og har sikkert det vi trenger og en frokost på stranda i nærheten, er ikke å forakte. Så da pakka vi og dro og tenkte at vi kommer gjerne tilbake neste gang.  ;D Kanskje? Vi får se hva vi finner på i april / mai!
:winking: Drepanou viste seg å være et fint valg. Her fikk vi deilig, ferskt grovt brød og det vi ellers trengte. Det bugnet og frukt og grønt og det måtte selvfølgelig foreviges. Først frukten. Mens jeg holder på å forberede meg, kommer ei hyggelig, ung dame ut med ei kasse med røde epler. OK, jeg får spørre om det er greit at jeg tar noen bilder!  - "Selvfølgelig, bare hyggelig!" Etter å ha knipset både det ene og det andre, kommer hun bort til meg og ber meg komme inn i butikken. "Hva nå?" Jo, sannelig! Hun ga meg en pose meg to deilige, store, saftige fersken! Snakk om å få i både pose og sekk - både bilder og frukt!  :winking: Nabobutikken bugnet av andre deilige ting. Igjen fram med kameraet og samme prosedyre. Spør først og knips etter på. Selvfølgelig fikk jeg lov! Denne gangen fikk jeg en pose med deilige, store, søte druer! Jo, her var det gøy å være!  :D
Men nå var det på tide med frokost. Ned mot paralia. Den bar det klingende navnet: Eden! Så satt vi der med beina nesten i vann. Bølgene slikket tærna og kom gradvis nærmere og fristet med et morgenbad og vi lot oss friste! "Å, for en vidunderlig morgen!"

Jeg legger inn kartet på nytt, så dere kan får et inntrykk av hvor vi befinner oss. Vivari ligger omtrent rett sør for det 18-tallet dere ser.

Fantastisk frukt- og grønnskabod!
- og hyggelig gest fra den unge damen :)
Jeg tenkte at slikt opplever vi ofte i Hellas, - oftere enn her, - men, kanskje jeg tar feil?

Så trivelig med frokost på stranda, Katherina  :) Slike øyeblikk er noe man tenker tilbake på med hygge.

 :45fjj: Før jeg fortsetter på ferden, vil jeg benytte anledningen til ønske dere alle en riktig GOD PÅske!  :45fjj:

 ;D Bildet kommer fram på Ipaden, men ikke på pc'en?  :o

Vakker påskehilsen her, Katherina :)
Jeg ønsker dere, alle andre her inne, en god påske.

 :bye: :blomst3: Det var godt at vi hadde fått startet dagen på en så god måte og med et svalende morgenbad, for dagen skulle vise seg å bli mer "svett" på så mange måter og vår tålmodighet ble satt på en prøve.
Det er alltid koselig å besøke de små landsbyene enten de ligger ved kysten, inne i landet eller til fjells og vi hadde lest at Karia skulle være en koselig by med god mat. Etter beskrivelsen og kartet skulle den være enkel å finne. Et fint sted å besøke før vi setter kursen hjemover til Kardamili, tenkte vi.  ??? Vi kom greit fram til Argos, sjekket kartet og det vi hadde av veibeskrivelse. Om noen lurer på appelsinplantasjer utenfor Argos, så spør oss, for vi har kjørt på kryss og tvers. Veiene var som et nettverk, edderkoppspinn. Det føltes som å ha kommet inn i en labyrint. "Her har vi da vært før?" "Prøv den veien, nei den!" Ingen retningsvisere. De trenger vel ikke det i appelsinlunder. Ett hus eller små klynger av hus, men ingen landsby. Tilbake til utgangspunktet!  :-\ Men hjalp det? "NEI!" PÅ nytt kom vi inn i labyrinten. Slik holdt vi på. Hvor lenge? Nei, det husker jeg ikke, men det føltes som utrolig lengde. Tiden gikk. Skulle vi gi opp? Nei, det er ikke likt oss! Tilbake til Argos og utgangspunktet. STOPP - TENK! Det var min bedre halvdel, som akkurat da ikke føltes som det. Det begynte å bli hett i bilen på mer enn en måte. "Jeg hadde da tenkt hele tiden!" MEN - TENK!" Har vel sjelden savnet en GPS som da.
Ut på hovedveien, mye trafikk, vi prøvde å konsentrere oss. Hvor hadde vi tatt feil? Der: Neste kryss, så vi det etterlengtede skiltet, emn i motsatt kjøreretning av det vi hadde kommet!!!!! "KARIA"  :) Vi var på rett vei og kom inn i et vakkert landskap. Slutt på appelsinene. De hadde vi vært nok omgitt av for en stund! Endelig Karia!
:juble: Vi kom inn på et lite torg med ett par tavernaer og noen andre hus. Veiene ned mot torget var bratte - steile. Det var få parkeringsmuligheter. Best plass var det foran en av tavernaene. Den så litt mørk og trist ut så mer ut som en kafenion. Den på den andre siden av torget, så der i mot riktig trivelig ut, men parkeringsmulighetene var få. "Kan jo parkere litt bortenfor. Sverre ønsket å strekke litt på beina, noe som var forståelig etter noen timer i bilen. "Parkere her?!" Nei, kanskje ikke!" Men hvor skal jeg snu! Trangt, veldig trangt! Dermed kjørte jeg bak en mur. Der så det åpent og bra ut, men nei! Lærdom: Sjekk alltid først hvis du ikke er sikker. Hadde jeg svettet tidligere i dag, så var det minimalt mot det jeg kom til å gjøre nå.  :-[ :'(
Jeg har opplevd mye trangt og bratt på våre bilturer, men dette var virkelig både SMALT og BRATT - STEILT! i begynnelsen mur på den ene siden (og bak den en bratt skråning) og hus på den ene siden. I de bitte små og trange smugene stod det faktisk en og annen bil. Jeg befant meg  fanget inne i et smug som ble steilere og steilere og med en veikvalitet som ikke lingnet noe. Ikke grus, men betong. "Hva nå?" Snu kunne jeg ikke. "Tenk om jeg møter en bil!" Heldigvis gjorde jeg ikke det. Pandaen som vi hadde på denne turen, likte seg ikke så godt i lavgear. Trakk med andre ord dårlig. Pust og pes, svett! Mitt i bakken måtte både bilen og jeg ha en pause og bakkestarten gikk heldigvis greit. Videre. Ny pause. Endelig var vi kommet til tops! Den øvre delen av landsbyen. Her så jeg en eller annen offentlig bygning med en åpen plass. Tenkepause! Hvordan skal jeg komme meg ned? Så kommer min kjære. "Hva er det du holder på med? Hva skal du her å gjøre?" For et spørsmål! Hjelp meg heller bort herfra. Det hører også med til historien at jeg gjerne, ja, veldig gjerne skulle ha vært på et visst sted. Det sprengte på, emn her var det ingen mulighet, så knip igjen og hold hodet kaldt!  ??? :o
Litt høyre opp og ny pause. Her så vi en ny vei ned mot landsbyen. "Vær så snill. Sverre, gå ned og se om den er kjørbar!" Han kom tilbake med følgende beskjed: "Nei, for all del, ikke finn på å kjøre der! "Men jeg kan gå foran og lose deg og passe på om det kommer noen andre biler" Jeg hadde ikke noe valg. Tilbake til den offentlige bygningen og foran den gikk det en vei, litt bredere og bedre enn noe annet jeg hadde sett i denne byen. Plutselig så var vi nede og parkerte, jo, nettopp der vi hadde tenkt da vi kom.
  :winking: Nå var det godt å få sette seg ned, senke skuldrene og bruke god tid på et deilig måltid, for det smakte utrolig godt. Veien hjem gikk helt uten komplikasjoner og vi skal nok tilbake til Karia og da vet jeg hvor jeg skal parkere.




Dyp konsentrasjon rundt måltidet




Trendy miljø fra en taverna i smuget. Den var stengt

 :) så kom ikke bildene med!




Dyp konsentrasjon rundt måltidet




Noen inntrykk fra miljøet til en nabotaverna, som var stengt

 :D Tar med ett par til i samme slengen

Huff, ble litt svett når vi leste denne historien, tror panikken har tatt oss hvis vi har opplevd dette :-\. Du skriver så godt og livaktig, følte oss nesten der i bilen med dere.

Så artig liten historie  :) Kjente hjertet begynte å slå raskere, kjente meg godt igjen fra enkelte episoder i Hellas  :smile12:

 :) Takk for koselige hilsner.
Ja, det ble sannelig litt av en tur! Det må innrømmes at det er ikke første gangen vi plundrer med veien og det blir vel heller ikke det sist og vi er sikkert ikke alene om det. Tenker som så, at da får vi se noe nytt og uventet. Men turen inne i Karia er vel den gangen jeg har svettet aller mest og da særlig da jeg skjønte at det var best å ta en pause midt i bakken og måtte ha bakkestart. Men nok med det. Det er tid for å komme videre og hjem til Kardamili.
:) I bilen hjem la jeg merke til at Sverre oftere og oftere tok seg til den ene foten og til slutt tok av seg den ene sandalen. "Den strammer mer enn vanlig!" "Det begynner å verke" Dagen etter så ikke foten ut. Etter å ha vist den fram til Anna, var beskjeden klar: "Du må til helsesenteret i Ag.Nikolaos. Mannen min kjører dere og venter der sammen med dere. Her tok de seg skikkelig god tid. Flere kom å så på den stakkars tåa. Best å ta blodtrykket og det var det lenge siden noen hadde målt på denne karen. Han er jo alltid sprellende frisk. Plutselig var det blodtrykket som ble viktigest. Alt for høyt! Tåa? Antagelig insektstikk! Som jeg nevnte i begynnelsen av tråden så var det podagra. Så resten av ferien ble han beordret til å være i ro og spise saltfri kost. Han kom under Annas vinger - omsorg og den er skikkelig god. Måling av BT fire ganger om dagen og hjemmelaget saltfri kost med gode ingredienser for BT. Sverre: Ja, han nøt nok omsorgen og koste seg med kryssordet og boka. Jeg: Spilte spill sammen med han, slappa av litt mer enn vanlig, men tok også turer på egenhånd.
:D Nei, ingen kjenner dagen før solen går ned.

Går jo ikke an å trykke liker her når vi ser disse bildene. MEN  dere skal snart på tur igjen, vi ønsker dere en riktig god tur med gode føtter på hele turen. :)

Det ser da ut som han liker suppa da. Så må jeg si at jeg liker at han fikk god behandling

 :D Ja, han led ingen nød og ble tatt godt vare på både på helsesenteret i Ag. Nikolaos og så absolutt av alle hos Pierides og Lilleputs reiseledere. Takket være rett medisinering da han kom hjem, er han frisk og rask igjen og klar for nye turer, også i fjellet.  :)
:D I fjellet rundt Kardamili er det flere koselige landsbyer å besøke og en av dem er Milia. Enten man velger å kjøre "fjellveien" - via Proastio / Kastania og videre eller ta av i Stoupa eller kjøre til Platsa og i retning Milia, så er det en fin tur. Den enkleste veien eller kanskje riktigst beste veien, er den via Platsa.
:D Denne gangen ble det tur alene og jeg valgte å kjøre via Platsa. Best å safe litt når man ferdes alene. Så gjorde som vi pleier. Parkerte på det nedre og stakk innom den lille og koselige tavernaen og tok meg litt å drikke. Slo av en prat med den alltid like blide og snakkesalige damen. som bar kan gresk, men hva gjør vel det. Noen mørke skyer lå truende over fjellet, men det var varmt og godt og en regnskur var helt greit, hvis den kom hit. Så jeg tok beina fatt og vandret mot den øvre delen av byen. Det er steilt og jeg må innrømme at det blir litt pusting og pesing og er veldig glad for naturlige stopp for fotografering. Motivene er kjente og sikkert avbildet mer enn en gang, men det er vakkert og må foreviges nok en gang. En ny vri og noen ny finnes også. Fotoapparatet er en god turkamerat.










Det er både koselig og svalende å sitte i skyggen under drueklasene


Må innrømme at dette bildet er fra en tidligere tur.

 :winking: :kd66: Står på litt og legger inn noen bilder til med det samme.
Det er alltid koselig å komme opp til det lille torget og sette seg ned utenfor den lille tavernaen og nyte noe kaldt å drikke og bare
sitte der i freden og roen. Ofte sitter noen av landsbyens folk ved et par av de andre borden, presten stikker innom for å slå av en prat og pick-upen med dagens tilbud stanser og sjåføren tar seg god tid og setter seg ned sammen med de andre. Skravla går og latteren sitter løst. Jeg sitter der for meg selv med mine tanker og føler meg på en måte som en del av fellesskapet. En og annen kommer bort til bordet mitt og slår av en prat. De mørke skyene  kommer nærmere og nærmere. Det er kanskje på tide å bryte opp. Det kan jo komme ei skur. Og, det  kom ei skur og det var ikke akkurat yr, men sluser som åpnet seg. Et og annet tre med tett bladverk eller et lite tak tjente som ly. Et lite opphold eller rettere bittelite lettere regn og det var bare å se ut et nytt ly og skynde seg til det. Jeg kom meg da til bilen og da var regnet holdt opp. For friskende og egentlig deilig. Jeg tåler da å bli våt! :)   :solsky:




Denne gangen ble det gresk cola












nedfallsnøtter - valnøtter

Her var det mange fine minner fra vår sykkeltur i fjord, skal  innom Milea i år også .

 :45fjj: Denne gangen valgte jeg en annen vei ned og kom fram nedenfor det nedre torget.



















Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle legge ut dette bildet.
Dryppende blaut! Lurte på hvordan jeg så ut og da var selfy tingen. Jeg gjør det: Det gjelder å ha litt selvironi og ikke ta seg selv så høytidelig.

Det er så sant Katherina , bilde det er bra det.

 :) Etter å ha tørket og et enkelt klesskift, kjørte jeg ned til kysten og til et annet kjært sted. Den lille og sjarmerende byen, Ag. Nikolaos.
Skyene forsvant etter hvert, men det var fortsatt store brenninger og urolig hav.

 :blomst3: Skal jeg bli ferdig med høstturen før vårturen starter og jeg kommer hjem med enda flere bilder, så må jeg stå på. Så her kommer mer fra idylliske Ag. Nikolaos!

Etter dagens trim og "bad" i Milia, begynte magen å si klart i fra at den ønsket å få dekket sine behov. Det var vel ikke bare magen, emn hele meg. Jeg nøt maten og drikke, ja, hele atmosfæren. Men det ergrer meg at jeg ikke husker hva jeg spiste, men jeg husker at det var godt.

Slike bilder kan ikke ses for ofte .

 :kd66: Sverre hadde behov for litt miljøforandring, så vi ble enige om å ta en biltur i sammen. Turen gikk til Areopoli. En fin tur med mange fine steder for fotostopp og en koselig by å vandre rundt i. Så han tok med seg boka og satte seg i skyggen på torget, mens jeg gikk rundt med min kjære venn, kameraet.


Et av de mange fantastiske anleggene sør over langs kysten.










Hadde ikke sagt nei til en kveldsstund i bassenget, mens solen går ned.




Med utsikt mot Itilo og bukta


Vi ser ned mot Limeni

 :) Ett par bilder til fra fotostoppene under veis.


Limeni

Wow, for noen flotte bilder  :) :) Bare vinnerbilder her jo  :duskedame:

Mange, og herlige, bilder i hele tråden :smile12:
Jeg ble spesielt glad for å se disse siste flotte bildene, Katherina  :sol:
Det er bl.a til Limeni og andre steder rundt Itilo vi skal i vår, har ikke stoppet i det området tidligere :)
I Areopoli har vi vært :)

 :kd66: :kissand: Takk for koselige hilsener. Hyggelig at dere følger med på turen.
Nå vandrer vi litt rundt i Areopoli.






Her gjelder det å ha tunga rett i munnen

Å..., nå fikk jeg lyst på en tur tilbake til Areopolis! Det er lenge siden jeg har vært der nå, men det er en veldig koselig liten by. Og etter å ha sett disse nydelige bildene, vil jeg prøve å få til en tur dit i forbindelse med mitt to ukers opphold i Kardamili  i mai  :)

 :bye: :hfjjk: :45fjj: Jeg blir veldig glad når jeg kan være med på å inspirere til turer og Areopoli er absolutt verd et besøk. Tror aldri jeg blir lei av å kjøre dit. Omgivelsene er vakre og fulle av fotomotiv.

Litt mer i Areopoli.

 :juble: Uten mat å drikke, duger selv den beste ikke!
Det var ikke mange dager igjen før vi skulle sette kursen nordover og hjem, så resten av dagene deilig å slappe helt av på stranda og rusle litt rundt i Kardamili.






De fargeglade toalettdørene måtte foreviges






Snarveien, men den tar vi ikke nå. Vi stikker heller en tur opp i gata og litt rundt omkring

 :) Det er alltid koselig å rusle rundt i sentrum av Kardamili. Jeg knipser litt her og der. Mange av motivene har både jeg og flere andre tatt bilde av flere ganger, men det blir kanskje en litt annen vinkel og sannelig finner jeg også noe nytt.  8) Så heng gjerne på!

Vi blir aldri lei bilder fra Kardamili  selv om vi kanskje har sett noe lignende tidligere.
Håper på flere bilder. :smile12: :smile12:

 :kd66: :blomst3: Jeg har litt ekstra tid før jeg begynner med å ordne huset og pakke. Tenker setter i gang for alvor i morgen. Så jeg fortsetter min vandring. Planter og forskjellige vekster varierer fra årstid til årstid, men det er alltid mye vakkert.

Definitivt vakkert, ja !
Lykke til med pakking etterhvert :)

 : :kd66: :dfdf:  :dream: Det nærmer seg, det nærmer seg!!!! Så godt som ferdig med å pakke, huset begynner å se greit, slik at det blir trivelig å komme hjem og hårklippen er tatt.  ::) Så da er det vel på tide å bli ferdig med høstturen.  :juble: Har kjøpt meg nytt makroobjektiv. Gleder meg som en unge til å prøve det.  :D

:) Vi rusler en tur ned til Aquarella. Her kan jeg sitte lenge å bare la tiden passere. Noe godt å drikke og spise, kanskje kose meg med ei bok eller dele tankene med dagboka eller bare sitte der og skue ut mot havet. Eller når vi er der begge to, dele tanker og opplevelser eller stillheten og atmosfæren.  :langrekke: Tar nok ikke lang tid før jeg rusler ned dit.




En deilig oase






En forfriskende og deilig iste


Så rusler vi videre

God tur til Kardamili. ☺Ta mye bilder som vi kan få kose oss med her på siden. Man blir virkelig fristet av en tur dit igjen, Kardamili er et fantastisk lite sted som alltid svarer til forventningene.  I år har vi andre reiseplaner, men neste år har vi lyst på tur dit igjen.
Kos dere på Pierides. Vi bodde i 1.etasje 1roms leil.der i fjor. Koste oss skikkelig☺

God tur til dere fra oss i Bø i Vesterålen :solbriller:

 :kissand: Takk for hilsener!
Reiseglad: Så koselig at dere også har bodd i 1-romsleligheten i 1. etasje. Der har vi også bodd flere ganger. Liker oss godt der. Gleder oss til å treffe igjen Stavros og Anna og familien hennes.

:) Har litt til på lur! Bouganvila er en veldig vakker plante, som er mye avbildet.


















De pynter også opp på bakken

Nydelige farger.