Logg inn med Facebook eller Google!

Tjorven på Fourni

Started by Tjorven, 14. Sep 09, 14:52:30

Previous topic - Next topic

Tjorven

Det var en gang ei lita jente som hadde så lyst til å reise til Fourni, og slik ble det   :cheers:
Jeg trodde ikke jeg kom meg dit i år heller, men plutselig dukka det opp en 14 dagers tur-retur Oslo-Samos til overkommelig pris, og dermed var ferien i boks.
Flyet skulle gå tidlig onsdag morgen 26.august, så jeg bestilte overnatting på Gardemoen Bed & Brekfast natta før, for jeg visste det ble en lang reise dagen etter. Godt å få noen timers søvn før jeg frisk og uthvilt  :cyclopsani: satte meg på flyet til Samos.

Jeg innstallerte meg ved vidusplassen min, og fikk to hyggelige østlandsdamer som medpassasjerer. De reiser nedover til Pythagorion hver vår og høst, og den ene var nå på sin 17.tur! Vi fant straks tonen, og flyturen ble både sprudlende  :drunken: og morsom, og vips, så var vi på Samos  :flower:

Mens jeg venta på kofferten, måtte jeg selvfølgelig ut og ta den etterlengta røyken etter turen  :smokin: Der sto et par karer med et skilt som bar navnet \"Thirsty Traveller\". Jeg kunne jo ikke dy meg, og spurte hva slags reiseselskap det var  :bom: Det var selvfølgelig en spøk og mynta på noen de venta på, og fra sekken sin plukka de sannelig fram en boks iskald Mythos til meg og ønska meg velkommen til Samos  :cheer:  Kjempegodt i varmen :)

Men jeg skulle videre, og fant en taxi for å kjøre meg til Vathi (Samos by) der ferja Marina ville bringe meg videre. Flyplassen ligger like utenfor Pythagorion sentrum, der jeg var på min aller første Hellasferie, og jeg ba sjåføren om å svippe innom havna en snartur først, og det gjorde han ;)

Så bars det til Vathi hvor jeg ble sluppet av rett utenfor billettkontoret, der jeg også fikk satt fra meg bagasjen. Det var etpar timer til båten gikk, så jeg rusla litt rundt i bakgatene og kosa meg med feriefølelsen  :sunny: Fant en koselig taverna/kafenion og kom i prat med en eldre herremann og kona som drev stedet. Nå skulle det gjøre seg med en cola, tenkte jeg  :pint:  Men det som kom på bordet, var et glass fylt med en lysere colafarge, samt en tallerken meze.

Eh.. hva er dette, spurte jeg og peka på glasset.
This much better, rum and coca, glisa mannen og benka seg ned ved bordet mitt. Ok. Vel, when in Rome, do as the Romans, sa det i hodet mitt mens jeg skåla med grekeren som drakk det samme  :hic:
Da jeg måtte gå, fikk jeg ikke lov å betale, men fikk da smugla noen mynter på bordet i et ubevåkta øyeblikk.

For å si det sånn, det var ikke kun sola som gjorde meg litt ør i toppen da jeg gikk ombord i Marina, men jeg var ikke lenger nærvøs for overfarten heller  :clown:
Og etter 3-4 timer til sjøs, kunne jeg endelig gå i land på Fourni  :flower: Da var kvelden ennå ung, etter en begivenhetsrik første reisedag, men det får vente til neste kapittel ;)
There are no strangers, only friends we haven't met.

Tjorven

Så ankom jeg altså endelig Fourni :) .) :)
Jeg kjente meg straks igjen fra bildene her på forumet, men visste egentlig ikke hvor Bilios lå, der jeg skulle bo. Før jeg hadde tenkt ut tanken om å begynne å lete, kom ei vakker ungjente imot meg og spurte om det var jeg som skulle bo på Bilios, og det var det jo. Jeg ble varmt omfavna med kyss og klem og ønska hjertelig velkommen  :love4:

 Hun presenterte seg som Irene, og det var henne jeg hadde maila med på forhånd. Hun var datter i huset, og den mest datakyndige i familien. Så forteller hun at hun hadde vært med båten fra Samos, for å se om hun fant meg ombord, uten å vite hvordan jeg ser ut en gang  :cyclopsani: Trøste meg, hadde jeg visst det, ville jeg jo ha sendt henne en melding. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet, men det var ingen ting å bry seg om, mente Irene. Istedet hadde hun løpt ut av ferja for å ta imot meg på kaia.
 
Smilende tok hun kofferten min og meg med seg bort til kafeen deres, der mor Bilios, far Yannis og søster Aiglea venta på oss. Igjen ble jeg overøst med kysser og klemmer. Hvilken velkomst  :love1: Jeg tror aldri jeg har opplevd lignende!!! Snakk om å føle seg velkommen  :flower:
Så skjedde ting i mirakelfart. Yannis åpna ei flaske hvitvin, fant fram ei skål med nøtter, og med vinglass og håndveska i armene ble jeg losa ut til en avdeling med stoler og bord de hadde ytterst ved kaikanten og plassert på \"første rad\".

Jeg tror det var først da det gikk opp for meg at jeg omsider var framme. Roen senka seg, den fløyelsvarme kvelden omfavna meg og her satt jeg med  :wynar: og så utover en blikkstille sjø der fiskebåtene duva ved kaikanten akkompanert av små bølgeskvulp. Hva jeg tenkte og følte akkurat der og da? Jo, jeg må ha kommet til himmelen  :angel7: Det føltes nesten andektig (og jeg som ellers er så sterk i min vantro) og jeg tror jeg både lo og felte en tåre samtidig. Jeg måtte iallfall be Irene om å klype meg i arma for å sjekke om jeg virkelig var levende ;)
Dette er et av lykkeøyeblikkene som for alltid vil sitte spikra i sjela mi.

Men nå var det tid for å stelle seg litt, og ta rommet i skikkelig øyesyn.  Mens Irene tok kofferten ble jeg lessa opp med resten av vinen og nøtteskåla + en pose kaffe og en boks fløtemelk til å ha oppi (begge deler holdt for hele ferien og mer til ;) )

Irene hadde skrevet at jeg skulle få det beste rommet, og det stemte  :wtg: Her mangla ingen ting. Kjøkkenkrok med kjøleskap, kokeplater, vannkoker og alskens remedier for matlaging var på plass. Badet var lite, men med dusjforheng og deilig såpe ved vasken, og mer plass trengte ikke jeg ;)
Selve rommet var kjempekoselig, innreda med teppe og bilder på veggene, rikelig skap-og skuffeplass til klær og ting og tang, sofa og lite bord i ene enden, og ei romslig smijernsseng med ditto langspeil i andre. Sengetøy i sprakende gult og grønt og et deilig sengeteppe gjorde dette til et meget innbydende sengeleie, og madrassen var perfekt  :thumbup:

Smilet ble bare bredere og bredere ettersom jeg zooma inn alt rundt meg, og så var det balkongen da  :flower: Den var romslig, der var tørkestativ, stoler med puter i og duk på bordet, og det beste av alt: utsikten  :toothy1:  Her hadde jeg orkesterplass over dagliglivet i havna, og kveldsutsikten var bare magisk.

Ettermiddagens høydepunkt ble etter hvert å sitte der mens sola avslutta dagen og etterlot seg et fargespekter uten like på himmelen.Fargetonene gikk fra gul-orange til rosa-lilla. Lyktene langs havna spredte glitter på sjøen under, og over lå den mørke himmelen i blå nyanser, som et lunt teppe.  Denne fantastiske fargepaletten skulle jeg gjerne nytt daglig, men den er godt gjemt i hjertet mitt, og lukker jeg øynene kan jeg ennå se den. Og når fullmånen og stjernene også titta ned på meg, var bildet komplett. Jeg var lykkeligst i verden i disse stundene  :cloud9:  :love:

Men, man overlever ikke av drømmer alene, jeg måtte rive meg løs fra balkongen og finne et spisested, for sulten begynte å gnage. Jeg slentra langs havna og kom inn i hovedgata. Der ligger det to tavernaer som begge har kjempegod mat og ypperlig service. Jeg valgte den første, med utegrill over tavernaen (mmm, det lukta deilig) og spiste en kylling som kokken hadde tilberedt der. Noe mer saftig og deilig kylling kan jeg ikke huske å ha spist.

Stappmett og glad vandra jeg lykkelig hjem  :love1:  og sov som ei prinsesse i himmelsenga mi   :sleepy:
There are no strangers, only friends we haven't met.

Tjorven

Jeg sov godt og lenge dagen etter ankomsten. Og det var aldeles nydelig å våkne opp på Fourni og vite at jeg hadde 14 deilige dager foran meg  :flower: Morgenkaffen ble inntatt på balkongen, og nå så jeg for første gang Fourni i dagslys. Det var et behagelig skue, og jeg storkosa meg der jeg satt, med utsikt over dagliglivet på havna, sjøen dekorert av småbåter i alle farger og fjellene i bakgrunnen. Jeg kunne ikke vært mer heldig med bosted, tenkte jeg mens jeg nøt tilværelsen  :toothy4:

I enden av den lille havna ligger stranda, og den lokka fristende på meg. Der var nesten ikke en sjel, ingen solsenger eller \"beachbar\" med øredøvende musikk (skrekk og gru) og det passa meg utmerket :) Jeg fant supermarkedet og fikk kjøpt meg en strandmadrass, og deretter bars det rett uti bøljan blå. Dvs, jeg vakla uti mens armene slo opp og ned som ei vindmølle mens føttene febrilsk prøvde å holde balansen på steinbunnen. Det var rett og slett et jæ.... slit  :tusk:  men for en belønning da jeg endelig fikk dukka meg, og lå der og duva  :mwha:
( Siden tok jeg på meg plastskoene, og da gikk nedstigningen i sjøen som en lek ;) )

Jeg hadde ikke bada siden i juni på Antiparos, så gjett om dette var en etterlengta dukkert  :toothy8:  Vanntemperaturen var ganske frisk må jeg si, men med ei skinnende varm sol over meg, ble det endel dukkerter. Vet ikke hvorfor, men jeg hadde nesten hele stranda for meg selv disse dagene, bortsett fra enkelte andre turister og noen greske fastboende damer som kom om ettermiddagen. Iført kjoler, hatter og gjerne solbriller, sto de uti vannet i timesvis  :cyclopsani: Et snedig fenomen dette, at de bader så veeeldig leeeenge. Men de kosa seg tydeligvis like mye som meg.

 Og slik gikk dagene. Sol, bad og bøker  :reading:  Jeg gidda ikke å ligge på stranda så mange timer i slengen, så etterpå rusla jeg litt rundt, spiste litt sen lunsj.... Forresten, det er umulig å spise LITT på Fourni, uansett hva man bestiller. Ber man om en liten porsjon kan du være sikker på å få det stikk motsatte, og kelnerne fryder seg  :laughing6:  når de ser oppsynet på mottageren. Heldigvis var det vanlig med en \"ta-med-hjem-boks\" når jeg ikke klarte å spise opp all den gode maten  :colors: og det kom godt med da jeg bare spiste hjemme.

+++++++++++++


Uff, dette ble et kjedelig lite kapittel, men jeg ble plutselig så trøtt. Skal fortelle litt om de forskjellige folka jeg møtte neste gang  :compress:
There are no strangers, only friends we haven't met.

Tjorven

Jeg var ikke den eneste enslige kvinnen på Fourni, skulle det vise seg. I løpet av den første uka traff jeg Olga fra Italia, engelske Georgia og Alexandra fra Athen.
En kveld ble jeg sittende ved nabobordet til et fransk par på taverna Mythos, og bak oss satt en gresk storfamilie på ferie. Den 13-årige sønnen begynte å prate med meg da vi begge snek til kattene littl mat  :cat: og dermed var kontakten oppretta. Franskmennene ble også med i samtalen, og det var trivelig.
Gutten var virkelig god i engelsk og fryda seg over å få praktisere språket. Vitebegjærlig var han også og hadde til og med kunnskaper om Norge. Men han måtte forsikre seg om at det virkelig var sant at vi har perioder hvor det er mørkt hele døgnet og lyst hele tida andre ganger  :duh:
 
Jeg har opplevd både mørketida og midnattsola nordpå, så jeg fortalte hvordan det arta seg der, men at vi ikke har det i hele Norge. Han satt med store øyne og sugde til seg informasjonen  :cyclopsani: Jeg syns det er så artig å møte unger som er så interessert :)
Franskmennene derimot, visste ikke en gang hvor Norge ligger. De ble litt beskjemma  :colors:  :colors:  så da ble det litt tegn og fortell på papirduken. Og nå vet de iallfall hvor Skandinavia er, og hvor landene ligger  :thumbright:
Ellers var de et koselig par, og vi hadde mye å prate om, så det ble ble en hyggelig histore-/ geografi-kveld  :compress:

Så var det damene. Olga ble jeg kjent med i hovedgata da jeg spiste lunsj. Hun kom ut fra internettkafeen, og gikk litt opp og ned gata med trillekofferten sin, tydelig på leting etter noe. Hun stoppa opp ved tavernaen og spurte en av stamgjestene der om hjelp. (Det var Fisker\'n som jeg kalte han, mer om han siden ;) ) Han var ikke så stø i engelsk, så jeg ba henne sette seg ved bordet mitt og spurte om det var noe jeg kunne hjelpe henne med.

Det viste seg at venninna hennes, som ikke kom før dagen etter, hadde booka leiligheten til dem, men så var det navnet på \"Apartmentet \" da. Det hadde Olga glemt igjen hjemme, og siden venninna var på reise denne dagen, fikk hun ikke kontakt med henne. Hva nå  :dontknow: sa hun oppgitt og gestikulerte og hadde mimikk som bare en italiener kan. Fisker\'n ringte litt rundt til kjente for å høre om de var booka inn der, uten positivt resultat.
Jeg var ferdig med maten min, og sa at nå blir jeg med deg litt rundt til diverse bosteder, og så finner vi nok ut hvor det er. Alt Olga visste, var at de hadde bestilt havsutsikt  :blackeye:

Jeg begynte selvfølgelig med Bilios, men der var det ikke, de var dessuten fullbooka. Tenkte kanskje det kunne være Patras, rett ovenfor. De har store flotte leiligheter forresten, men litt i dyreste laget for meg alene. Olga håpet at dette var riktig sted, og eieren skulle sjekke på pc\'n om det lå inn en bestilling der. Imens spanderte Olga et glass vin, som vi nøt på kafeen til Patras.
Den sjekkinga tok sin tid  :confused4: og Olga begynte å bli utålmodig. Men så fant eieren en forespørsel fra venninna. Problemet var bare at han hadde sendt svar, men deretter hørte han ikke mer. Neivel  :scratch:  da var vi like langt. Men Herr Patras var ikke rådløs. Han hadde også romutleie rett bak kafeen. Ikke havutsikt, men rimelig og greit for ei natt, så Olga slo til. Vi avtalte å spise sammen den kvelden før vi gikk hver til vårt.

Vi endte på tavernaen på torget, ved kirka. Der så det koselig ut, og jeg hadde ikke spist der tidligere. Det gikk ganske tregt før vi fikk bestilt, og Olga begynte å vise sine italienske tendenser igjen. Jeg, som allerede var  blitt akklimatisert til GMT (greek maybe-time, som noen her på forumet kalte det så bra) tok det hele med ro, og lurte på om hun hadde det veldig travelt ;) Da måtte hun bare le  :nike:  hun var bare stressa etter mye jobbing i det siste.

Endelig kom maten på bordet, uten at det var noen høydare for min del. Jaja, man kan ikke være like heldig hver gang. Men så kom overraskelsen. Vi var ennå ikke ferdig med å spise, da servitrisa (en voksen dame) kom bort og spurte om vi ville betale  :tard: Vi ble ganske perplekse begge to, men dama sto på sin post, så her var det bare å finne fram lommeboka med det samme  :cwm21:  Pengene hadde så vidt nådd bordduken før hun grabba dem til seg, og forsvant som et lyn  :tongue: Travelheta hennes ble liksom litt feilplassert, kan man si...

Vi kikka oss rundt for å se om de var i ferd med å stenge, men det satt stadig gjester ved bordene, og vi skjønte ingen ting. Men vi forlot åstedet ganske kjapt etter måtidet, og tok en kaffe avec et annet sted.
Det ble første og siste gang jeg spiste på det etablissementet ;)

Olga fant forøvrig venninna si dagen etter, og det viste seg at de skulle bo på Rena, som ligger mer på Kambos-sida og ikke i havna som hun trodde.

Jeg traff også på engelske Georgia flere ganger, og vi kom i prat. Hun skulle bare være der noen dager, for Fourni ble litt for rolig etter hennes smak. Hun hadde tenkt seg på båttur rundt øya samme dag, men da det kun var hun som møtte opp på kaia, ble det ingen tur :(  Jeg var også sugen på en rundttur, siden en anna tur ble skrinlagt, og vi bestemte oss for å ta turen sammen neste dag, i håp om at flere ville komme. Det ble ingen båttur da heller, men det var været sin skyld  :tongue6:

Alexandra og mine opplevelser  :cyclopsani:  får jeg fortelle om en anna dag. So long  :flower:
There are no strangers, only friends we haven't met.

Tjorven

Jeg fant etter hvert mine favorittsteder der jeg spiste om kveldene. En av dem var Nikos Taverna i havna, der jeg ble kjent med de som jobba der. Kelner Dimitris (eller Jimmi som han kalte seg selv) var et kapittel for seg.

Med et utseende som ligna hovedrolleinnehaveren i \"Detektimen\" på tv, fra svunne dager- lurer på om han ikke het Wolf- kunne han se temmelig brysk ut   :fucyc: men viste seg å være helt ufarlig. Her trengtes ingen innkaster, det holdt lenge med Dimitris som innimellom stilte seg opp og ropte \"Verrrrrry good food\" så det runga over havna ;)

Han hadde også en annen særegenhet. Andre gangen jeg var der, satt jeg med hvitvinen min og venta på maten. Da kom han bort til bordet mitt med et ekstra glass, tok karaffelen min og skjenka seg en skvett. Yamas, skålte han med alvorlig blikk, drakk opp og forsvant igjen før jeg fikk sukk for meg. På det tidspunktet hadde jeg jo skjønt at han var en finurlig figur, så jeg måtte bare glise for meg selv  :laughing8:  Det var ikke store slanten han forsynte seg med, ikke spurte han om lov heller, og jeg har nå engang sansen for litt særegne folk. Men jeg tror nok jeg hadde reagert helt anderledes om det samme hadde skjedd på en norsk restaurant  :help: Man kan liksom ikke forestille seg tanken en gang, men nå fant jeg det bare sjarmerende  :clown:

Jeg la ikke merke til at han gjorde det samme hos andre gjester, men ved mitt bord ble det et lite fast ritual. Og jeg fikk alltid ouzo på huset etter maten (og noen ganger før)

Det var her jeg ble kjent med Alexandra også, da hun satt ved nabobordet. Hun inviterte meg bort til sitt bord etter maten, og vi bestilte litt mer vin. Her satt også en type jeg trodde var i følge med henne, men det skulle vise seg ikke å stemme. Mannen var iført en fargerik skjorte, og hadde \"bling-bling\"-smykker store som kjettinger rundt hals og armer.
Dessuten hadde han øyne som slukte alt, rått. Men Alexandra var hyggelig å prate med, så vi hadde en fin kveld.

En annen kveld skulle jeg bli bedre kjent med Fournis selvutnevnte kamaki  :colors: også da hos Nikos.
Jeg hadde spist, fått min ouzo som var i sterkeste laget  :drunken:  så jeg gikk bort til der tavernafolket satt for å hente meg litt vann. Ved et annet bord satt også Mr. Kamaki, som spratt opp og henta vann til meg. Sett deg ned da, sa han, og det er nå hyggeligere med selskap enn å sitte alene, så jeg slo meg ned.

Han satte i gang sjarmoffensiven tvert. Ingen nøling der i gården, og jeg trodde han bare spøkte til å begynne med, men skjønte straks at dette var \"blodig alvor\". Jeg spilte på at jeg hadde mann hjemme, og at jeg syntes det var ok å bli kjent med folk, men at jeg kun var ute etter vennskap. I håp om at han tok poenget, uten å være uhøflig eller såre stoltheta hans  :blackeye:  Men alt prella av, og til slutt spurte han om jeg heller foretrakk jenter, og blunka megetsigende  :happy5: Det var i hans øyne tydeligvis den eneste grunnen til at jeg ikke falt for hans sjarm!!!  :cyclops:

 Det var vel da jeg skulle sagt ja, men jeg ville få det inn i hodet hans at jeg ikke var interessert i noe som helst, på ærlig vis. Istedet gikk han tøffere til verks, tok handa mi, så meg inngående inn i mine blå, og nesten visket \"I can wait\".
Det kunne imidlertid ikke jeg, og da han deretter gikk på toalettet var jeg snar med å flytte meg til Jennys bord (hun er gresk og jobber der) der det satt flere, og forklarte situasjonen for henne. Typisk mannfolk sa hun, men jeg har til dags dato aldri møtt på en kamaki mer ivrig i tjenesten enn han  8O  Han minte meg om en slange og ga meg frysninger langs ryggen, men ikke av de grunner han hadde forventa ;)

Han så litt betutta ut da han kom tilbake, og gikk like etterpå. Mannfolka ved bordet vårt ropte noe til han, og han svarte noe mutt, etterfulgt av rå latter fra gjengen. Hva var det, spurte jeg. De hadde ønska han en fin morgendag, hvorpå han svarte at det slettes ikke kom til å bli en god dag. Jaja, jeg hadde iallfall en artig kveld, og fikk en god historie med på kjøpet  :bom:

Da jeg senere en kveld traff Alexandra et annet sted, kom hun durende bort til meg for å forklare. Hun gjorde det klart at hun ikke hadde noe med Mr. Kamaki å gjøre, og beklaget at hun ikke fikk sjansen til å \"advare\" meg, siden han satt der hele tida. Han kaster seg over alle enslige damer, og skjønner ikke at det virker helt mot sin hensikt, sa hun.
Jo takk, men du trenger ikke å beklage, jeg peila ut typen ganske snart, sa jeg og fortalte om min egen opplevelse. Hun ble letta, og vi fikk oss en god latter. Beklageligvis skulle hun hjem til Athen dagen etter og jeg fikk tlf.nr hennes og måtte ringe hvis jeg kom til Athen. Vi fant virkelig tonen så det var synd hun reiste så snart, men sånn er det nå med feriebekjentskaper :(  Likevel, det er jo slike møter som gjør ferien til noe ekstra også  :flower:
There are no strangers, only friends we haven't met.

Tjorven

Joda, det kunne bli livlig og opplevelsesrikt på Fourni også, selv om \"fasaden\" ikke ser sånn ut ved første øyekast.
Hver dag på vei hjem gikk jeg forbi et skilt merka \"Night Club\" dekorert med stjerner, og en pil mot veien bak der jeg bodde. Jeg innbilte meg at dette var et slags \"fortidsminne\" av en eller anna grunn, men det skulle vise seg at stedet var høyst intakt og levende  :pals:

Det var fredagskveld og jeg var på vei hjem etter en ytterst rolig aften,  etter en og en halv uke av oppholdet mitt. Egentlig var jeg litt rastløs, og hadde ikke lyst å ta kvelden riktig ennå, så jeg gikk innom et sted for å ta en avec etter maten. Der kom jeg i snakk med noen folk fra Ikaria, som heller ikke var moden for senga på det tidspunktet. Bli med oss på nattklubben da, sa de, og jeg bare himla  :tongue9: Hæ, er den i drift da, lurte jeg på, og de bare flira og rista på hodet av min uvitenhet på området Fournis natteliv.

Det kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt, så selvfølgelig måtte jeg bli med, det lå jo bare 100 m bak Bilios, uten at jeg hadde merka det døyt! Det ble en utrolig artig kveld/natt. Og jeg slo ut med håret, ben og armer i ekte Tjorvenstil, når jeg er i den stemninga. Og det var jeg  :cheer:
Jeg ble påspandert hele kvelden, dratt med i gresk og annen dans og traff masse herlige folk. Jeg ble smitta av de andres livsglede og omvendt, det var som å være blant gode venner fra første stund.

 Det er ikke alltid jeg føler det sånn ute blant fremmede folk, men her var det som å bli tatt imot av en gjeng gamle venner  :hug: Alderen var intet tema, jeg tenkte ikke på at jeg var over 50 engang  :jive: jeg var bare jenta som kosa seg og nøt livet, og ble møtt av likesinnede  :cheers:

Jeg ble til og med fulgt hjem av en meget sjarmerende gresk ung mann, totalt ulik Mr. Kamaki ;) og vi ble sittende og prate til den lyse morgen. Han var også på ferie, og skulle reise hjem samme dag. At det ikke ble noe søvn på han den natta, gjorde ingenting mente han, vi hadde det jo så trivelig at vi glemte tid og sted, og sove kunne han gjøre når han ble gammel lo han  :lol: da han gikk for å ta båten samme morgen.
 
Joda, tenkte jeg, og sovna som en strek, med et smil om munnen   :shhh:  :sleepy:
For litt søvn må man ha, iallfall i min alder, selv om ungjenta i meg tror noe annet innimellom  :blackeye:
There are no strangers, only friends we haven't met.

Diddi

He,he...nå har jeg lest meg gjennom din fornøyelige historie fra Fourni ;D ;D Flott fortelling som vanlig  :tovenner:
Å undre seg er begynnelsen til større innsikt:)

kari

Hi-hi-hi. Tror jeg må legge på på Hellastur aleine snart.
Snille jenter kommer til himmelen, slemme jenter får det som de vil.

Tjorven

Og jeg fikk veeeeldig Fourni-lengsel. Litt artig at du fant fram denne tråden igjen, frudiddi  ;D Det ble mimring på meg her nå. Du må "hilse" Fourni så mye fra meg, ikke lenge til du er der nå  :-* Håper å kunne dra tilbake neste sommer, i juni, for jeg har lengta tilbake lenge nok nå, merker jeg  ;) Kos dere masse på denne herlige fredfulle øya  :-*


Og Kari, det er bare å legge ut på alenetur til Fourni  ;D
There are no strangers, only friends we haven't met.

Siste innlegg i forumet

Re: Kea og Kythnos
by marjana | 26. Mar 24, 21:43:02
Artemis går til/fra Lavrio, Kea, Kythnos, Syros, ...
GRATULERER med dagen !
by Kabi | 25. Mar 24, 12:58:44
Gratulerer med dagen, Hellas !https://www.ekathime...
Re: Artikkel om alle trappene og buegangene i Ano Syros
by marjana | 17. Mar 24, 16:11:38
Ja, jeg har lagt ut mange bilder av hus og buegang...
Re: Hvor skal vi dra i sommer?! Kan dere hjelpe oss?
by Kabi | 14. Mar 24, 11:46:42
Anbefaler varmt den romantiske byen Nafplio på Pe...
Flyttelass til Hellas
by Phillip Lian | 10. Mar 24, 11:52:28
Jeg prøver å bli klok på tollregler, men blir i...
Re: Kalo mina!
by Kabi | 01. Mar 24, 11:06:42
Kalo mina, mars 2024 !167.JPGUtsikt til Poros....
Re: Testing testing ena-thio-tria HER KAN DU TESTE DET DU VIL!
by kaka | 29. Feb 24, 12:43:55
Da prøver jeg igjenFant ikke utav av hva "Us...
Re: Hvor er dette? 1032
by kaka | 27. Feb 24, 20:12:58
Så moro at jeg tok den :) Jeg har vært der i slu...
Re: Kreta chania by hotel nær strand
by hakon57 | 17. Feb 24, 13:52:10
Hei, noen anbefalinger Hotel nær strand chania by...
Re: Alonissos 2024
by Hellasfrelst | 16. Feb 24, 09:02:22
Jeg har heller ikke vært inne på Hellasforum på...
Re: Magiske øyeblikk i Hellas
by fila | 14. Feb 24, 23:29:31
Agios Prokopios ligger 5,7 kilometer fra Naxos by....
Re: Hotel nær Athen International Airport
by Lavendel | 11. Feb 24, 16:33:09
Beklager for utrolig sent svar. Den ferien ble fyl...
Akropolis i Athens historie
by Kabi | 05. Feb 24, 18:58:56
Det er nylig kommet ut en bok som tar for seg Akr...
Re: Nedtellinger og annet småprat om Hellas-ferien
by kaka | 24. Jan 24, 16:06:27
Takk igjen, Kabi! Spennende! I går var jeg innom ...
Re: Godt Nytt År 2024 !
by Katta | 21. Jan 24, 21:34:43
Litt i seineste laget, men Godt Nytt År 2024 ...