Å reise alene til Hellas

[kaka]

Denne tråden har jeg ikke sett tidligere. Morsomt å lese. Her er mange forskjellige tanker om, og erfaringer med å reise alene. Jeg har, etterhvert, mange års erfaring med det. Det var selvsagt skummelt første gang, og det jeg gruet mest til var nettopp det å gå ut å spise alene om kveldene (for det ville jeg, - det er jo noe av det deilige ved å være i Hellas) Jeg var og redd for at folk skulle synes synd på meg, for det ville bare bli en merbelastning. Erfaringen ble at det slett ikke var farlig. Jeg hadde fått rådet å utstyre meg med bok, skrive kort, ell. annet. Det fant jeg fort ut var unødvendig. Men jeg gjør gjerne som en annen nevnte: setter meg slik at jeg kan følge med på livet, bare kan sitte å se (og spise/drikke litt og, selvsagt, - men ikke to logariasmo) Noen ganger har jeg nytt tilværelsen helt alene, andre ganger har jeg truffet folk det har vært hyggelig å ha kontakt med, Og drar man til \"gjengangersteder\", så blir man jo kjent. (Stoupa opplever jeg som et sted der det ikke er like lett å komme i kontakt med folk som i Kardamili)
Jeg har ikke opplevd at jeg har fått dårligere service som dame alene. Derimot har jeg flere ganger opplevd at vi som turister (tross alt) må finne oss i å vente dersom det er mange grekere på en tavrna,- men det er et annet tema enn tråden her.

[Riitta]

Var inte orolig,Sjölöve. Det kommer och gå jättebra och vara själv.
Jag har rest själv flera gånger ,mest till Kalymnos och där är det ju som hemma för mig :bom:  Var ju också på Karpathos förra sommaren :bom:
Jag har bara positiva erfarenheter av dom resorna.

Skulle nog tveka och åka själv till ett något annat land, men till Grekland känns det helt tryggt och åka själv :bom:

Riitta

[Gro]

Denne tråden dukket igrunnen ganske beleilig opp igjen akkurat nå - siden jeg muligens kan få et dilemma til høsten
Jeg ønsker meg som vanlig 2 uker i Hellas i september - mens han jeg pleier å reise sammen med (les mannen min) kan få litt problemer med å ta mer enn ei uke fri fra jobb på den tida.
Hva gjør jeg da, drar hjem sammen med han etter bare ei uke - eller blir alene igjen den siste uka ?
Det var ganske OK å lese gjennom innleggene her - høres ikke ut som om det er det minste \"skummelt\" å være alene kvinne på ferie på ei gresk øy.
Jeg ser for meg at det kanskje er enklere å komme i kontakt med andre på ei mindre øy.  Kanskje vi kunne vært begge to på Naxos den første uka, så drar han hjem og jeg drar alene over til Amorgos f.eks.  Har jo så fryktelig lyst til å oppleve den øya.
Forhåpentligvis klarer han å få til 2 ukers høstfri, men ifall det ikke går, virker det litt fristende å bli igjen alene, men tør jeg det, da ?  
Har jo aldri feriert helt alene før........... :sad1:

Det er ikke skummelt i Hellas!  :flower:

Hva om dere tar noen dager på Amorgos sammen før han drar, da har du sikkert blitt kjent med noen av de som bor der og kanskje noen som er på ferie der:)
Men det er også gøy å klare seg helt på egen hånd. Når han drar, må du selv finne ut hvilke båter som går hvor og finne et koselig hotell på en koselig øy. Kosligere utfordringer finnes jo ikke;) Eneste jeg ikke liker med å reise alene, er at jeg er så superromantisk at jeg gjerne skulle hatt en å dele alt med, ikke minst middagen om kvelden...
Det er ikke vanskelig å bli kjent med folk i det hele tatt. Jeg tenker likt som deg ang å velge en liten øy, nettopp av den grunn

Lykke til

[kaka]

Eneste jeg ikke liker med å reise alene, er at jeg er så superromantisk at jeg gjerne skulle hatt en å dele alt med, ikke minst middagen om kvelden...

Kjenner igjen noe av det der, spesielt fra mitt første møte med Plomari. Syntes stedet var så romantisk at det eneste som var å utsette på det, var at jeg ikke hadde noen å dele opplevelsen med.

[Sjøløve]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :flower:
Jeg tviler ikke et øyeblikk på at det er trygt å være overlatt til seg selv på ei gresk øy.  Men det er dette med tosomheten, da, når man er vant til å ha noen å dele opplevelsene med (og noen å spise middag sammen med...)
Tenker på at det kanskje kan bli litt \"stusslig\" å være alene - men det er nok mye opp til en selv hvor mye kontakt en vil ha med andre.  Heldigvis trives jeg godt i mitt eget selskap - men det er jo hyggelig med samvær med andre også.
Det er lenge til september - kanskje det ordner seg så vi får 14 dager begge to i paradiset.  Men hvis valget står mellom å reise hjem etter ei uke - eller å bli alene igjen i uke  nr 2 - så tror jeg kanskje jeg velger det siste...

[Anders]

Håper du gjør det :-)
Tosomhet... har opplevd den ensomheten noen ganger, i andre sammenhengener... de øyeblikkene som man så inderlig gjerne skulle hatt den ene å dele med... men det er bare en måte å gjøre det på, og det er ikke farlig på noe annet vis enn at man fyller sitt erfaringsarkiv :-)
Lykke til. Håper vel egentlig at dere blir to, men om så ikke...

[operafantomet]

Tror ikke det er \"skummelt\" i det hele tatt... hvis du tenker på det å være enslig kvinne og kanskje oppleve ubehagelige ting.

Under mitt én måneds lange opphold i Roma i oktober tok jeg meg flere ganger i å lengte tilbake til Hellas... Fra Roma og sydover er det en snål macho kultur som jeg ikke var helt komfortabel med. Om jeg, som enslig hunkjønn, gikk alene på gata, så merket jeg fort at jeg måtte være restriktiv med å få blikkontakt med menn. Alt annet var invitasjon til en kafétur eller en kveld på byen. På bussene var det trangt og tett, og mange \"løse hender\"... Jeg skjønte plutselig hvorfor italienske kvinner kan fremstå som litt bitchy, med \"unna vei\"-gange og store solbriller. Det er til tider nødvendig. Og om Roma hadde sin greie, var Napoli helt ekstremt... Herregud, jeg følte meg som \"fritt vilt\".

Har ikke oplevd likende i Hellas (har kun vært på tre greske øyer, men dog). Der kunne jeg gå alene, også lettkledt i sommervarmen, og til og med smile til folk, uten å få sleazy kommentarer i retur. Til tross for \"kamaki-sporten\", så virker det som det ligger en helt annen holdning, en annen respekt, i bunn. Som enslig reisende kvinne har jeg opplevd det som langt mer komfortabelt på de greske øyer enn i midt- og sør-Italia (Nord-Italia, fra Firenze og opp, er derimot et annet kapittel, der har jeg aldri opplevd problemer).

[Mixelite]

Har ikke oplevd likende i Hellas (har kun vært på tre greske øyer, men dog). Der kunne jeg gå alene, også lettkledt i sommervarmen, og til og med smile til folk, uten å få sleazy kommentarer i retur. Til tross for \"kamaki-sporten\", så virker det som det ligger en helt annen holdning, en annen respekt, i bunn. Som enslig reisende kvinne har jeg opplevd det som langt mer komfortabelt på de greske øyer enn i midt- og sør-Italia (Nord-Italia, fra Firenze og opp, er derimot et annet kapittel, der har jeg aldri opplevd problemer).

Hm. Var det ikke Lone Spanheimer som beskrev Kamaki-sporten og også nevnte det nesten totale fravær av voldtekter i Hellas? Hvilken mann med respekt for seg selv vil tvinge seg på en kvinne som ikke vil ha ham, eller noe i den duren der.

Nå er ikke jeg i målgruppen når det gjelder fyrrig oppmerksomhet eller klapping på rumpa, så jeg får iallfall gå i fred :-D

Når det gjelder det å spise alene, så kan det føles litt ubehagelig, synes jeg. Man er liksom den eneste alene der. Og grekere er jo heller ikke vant til at folk spiser alene... På Chios er jeg ikke mer alene enn jeg velger å være selv, føler jeg. Det er fordelen med å være stamgjest De som jobber slår alltid av en prat når de har tid. Sist jeg var på aleneferie var jeg litt asosial innimellom og satt med nesen i en bok ved middagsbordet. Fordi jeg ønsket å være alene.

Bøker er en kjekk ting å ha når man spiser alene. Da kan man liksom sitte der med nesen i en bok og være intellektuell og signalisere at man har det helt flott i sin ensomhet