Var det Napolis mafiaboss jeg bodde hos ?

[Pjokken]

Kapittel 1

Da toget rullet inn på Napoli sentrale, var ikke min kunnskap om denne byen av det imponerende slaget.
Selvfølgelig hadde jeg lest om søppelberg, og mafia som ivrig avisleser, men avisene har jo en tendens
til å overdrive....

Fra togstasjonen skulle vi ta undergrunnsbanen  to stasjoner til bydelen Montesanto, og sannelig så det ut
som om de fleste som tok banen i kveld var medlemmer av mafian, spør du meg.... Ja dette gjelder selvfølgelig
ikke de to eldre damene som satt innerst i vognen, men etter nøyere ettertanke, så kanskje det var akkurat
de som var mafia ?? Jeg blåholdt på bagen, og lot ingen komme i nærheten av sekken jeg hadde på ryggen.....

Det var en kort spasertur på fem minutter til den adressen vi skulle til, og min venn Nikos hadde vært der før, så
jeg følte meg trygg på veiviseren, men må innrømme at jeg kikket meg litt ekstra rundt, for mørket hadde senket
seg over Napoli...Vi passerte noen skumle typer, og en mengde med søppel på vår vandring, og jeg tenkte i mitt
stille sinn at dette var det jeg hadde fryktet....

Vi kom da uskadet frem til den store bygården som våre verter bodde i, men ble stoppet av  en diger jernport, så vi
måtte pent finne ringeapparatet for å melde vår ankomst. Jernporten så ut til å kunne motstå etthvert angrep fra
tungt bevæpnede mafiamedlemmer, og det føltes selvfølgelig betryggende. Det surret i låsen på jernporten, og vi
kunne tre inn i bygårdens bakgård. Vi lukket porten behørig bak oss....

Oppe fra fjerde etage ropte noen på litt dårlig engelsk ned til oss, og ville vite om vi hadde en  5 cent til heisen ??
penger for å bruke heisen ? Jeg kikket bort på Nikos... han bare smilte, men noen 5 cent hadde vi jo slettes ikke...
Var dette mafiaens måte å sikre seg noen ekstra cent på tro ?
Kan ikke si jeg likte å rope tilbake at vi nok desverre bare hadde større penger, for mafiaen har jo ører over alt hadde
jeg lest, men vi måtte jo bare innrømme vår pengesituasjon der vi sto helt hjelpeløse i en halvmørk bakgård...

Heisen var helt oppe i fjerde etage, men den begynte plutselig å bevege seg ned mot oss to som sto der nede.....
Ingen var med heisen ned, men oppe på en liten kasse på heisveggen lå to 5 cent mynter.
Vi presset oss inn i den ørlille "kassen" av en heis, og puttet en av myntene på automaten....det å finne rette knappen å
trykke på var ikke noe problem, for heisen gikk bare opp til våre verter..

Da vi kom opp og ut av heisen, ble vi møtt av en dør som sikkert var tre meter høy og to meter bred, bestående av en
ytterdel av edelt tre, mens selve dør bladet var solid metall.... Med tanke på den solide jernporten nede, og denne solide
døren, så måtte vi vel være sikre mot  mafiaens herjinger..... eller var vi rett og slett på vei inn i en av mafiaens sikre
tilholdssteder ?

[Pjokken]

Kapittel 2

Med det samme jeg tok skrittet over dørstokken viste jeg at her i huset plasserer man ikke gjester på en gammel sofa,
slik jeg hadde sett for meg overnattingen de neste ukene.... vi kom nemlig inn i en entre som sikkert var like stor som
hele Villa Utsikten....



Det strømmet folk fra alle kriker og kroker for å ønske oss velkommen, å det ble kysset både på kinn og det som verre var.
Dette var en skikkelig storfamilie, akkurat som jeg hadde sett på en mafiafilm en gang i tiden.

Ut av dette «familiehavet» trådde en mann med sigaretten i munnviken frem... ikke stor og brautende, normal av vekst...
men med autoritet... ingen tvil... dette var familiens overhode.
Jeg tenkte at her gjelder det å opptre korrekt, men ikke gi fra seg for mange personlige opplysninger, så jeg rakte frem labben,
og presenterte meg som Pjokken fra Norge.

Vi ble geleidet inn i leilighetens indre gemakker, og dette var faktisk noe av det mest imponerende jeg noen gang har sett.
Nå foretok nå ikke jeg noen vitenskapelig oppmåling av leilighetens størrelse, men jeg kan i hvert fall garantere dere at den
oversteg 1000 kvadratmeter......
Jeg fikk en omvisning i denne leiligheten, men må innrømme at jeg ble nesten svimmel av alt det jeg så av stuer og andre rom....
i mitt stille sinn husker jeg i hvert fall at jeg tenkte at her burde man ha med seg kart om man skulle finne frem.

Jeg så også flere tegn på at her i huset kunne det foregå lyssky virksomhet..



Jeg ble bedt om å ta med meg bagen og følge med opp i andre etage hvor ett rom allerede ventet på meg.
Rommet var utstyrt med seng og skrivepult, og selvfølgelig hadde det trådløst internet...
Denne etagen besto av en diger stue og arbeidsrom...samt 2 soverom hvor jeg og Nikos skulle residere
de neste dagene.
Det var også ett fullt utstyrt kjøkken der, men det fikk vi aldri brukt til annet enn å holde Colaen kald, for her i
huset spiser «familien» samlet.....

Jeg rakk vel knapt å få pakket ut noen av mine slitte t-skjorter, før en søt Italiensk dame var på døra mi og forkynte
at middagen var servert.
Heldigvis fulgte hun meg ned, for ellers hadde jeg vel ikke funnet ut i hvilket rom vi skulle spise, før de andre hadde
gått å lagt seg....
Jeg ble henvist til en ledig stol, mens maten bare strømmet inn på bordet via en luke som gikk inn til det nærmeste kjøkkenet...
her gikk man ikke sulten til sengs tydeligvis...

Familiens overhode satt på den andre siden av bordet, men jeg bekymret meg mest over en kar som satt like bortenfor meg.
Han så ut som om han spiste sånne som meg til frokost, og hadde absolutt vært ute en mørk høstdag i Napoli før.... 
Han så ut som prototypen på en hardtslående mafiatorpedo....

Hvordan skal dette gå.... 

[Tjorven]

Hehe, en vettskremt trønder overlevde tydeligvis både "mafiaen" og middagen, siden du gjengir det nå, Pjokken    Men for et hus!! Dette virker ikke som et vanlig hotell, var det venner av Nikos dere bodde hos? Må ha vært litt av en opplevelse uansett. Spennende å følge deg.

[Pjokken]

Nei dette var ikke noe hotell Tjorven... dette var bekjente av Nikos... men dette
tetner seg til etterhvert.... i neste kapittel blir det både slåsskamp, og tøffe
livvakter, så følg med... 

[Tjorven]

Lover å henge med, jeg   

[Pjokken]

Kapittel 3

Jeg sov godt denne første natta, men våknet ett par ganger av skikkelig fyrverkeri over Montesanto..
undret meg litt over dette, men de er vel glad i fyrverkeri i Italia da...
Jeg nevnte dette ved frokosten, og lurte på hva som egentlig var anledningen for fyrverkeriet midt på natta...
de lokale kikket på hverandre, før en av de mumlet frem noe om at det var nok mafian som signaliserte seg
imellom at narkotikaen var kommet... Hæææææ ?

Vi skulle spasere ned til sentrum av Napoli denne dagen for å bli bedre kjent med byen... familiens overhode skulle
være guide for meg og Nikos....To personer som alltid var i nærheten av «sjefen» skulle også være med....en mann
og en kvinne... jeg tenkte i mitt stille sinn at likestillingen i Italia var sannelig kommet like langt som i Norge, når
også en kvinne ble betrodd sjefens «sikkerhet».....



Det første jeg la merke til da vi kom ut var at alt det søppelet som vi hadde sett dagen i forveien nå var forduftet som
dugg for sol... der ble ihvertfall en av mytene om Napoli avlivet...

Jeg var den eneste i følget som så ut som en turist.... med capsen bak frem, fotobag på ryggen og med ett kamera
dinglende i neven.... jeg måtte derfor gjennom en liten innføring i hvordan man ferdes i trange smug... dvs unngå
at jeg kom tomhendt hjem.... de to ekspertene visste alt om dette....



Det ble en hyggelig dag i Napolis gater, det var temperatur som en sommerdag i Norge, og gatene var fulle av folk
som spankulerte en tur i byens brede og trange gater. Det ble jo til at jeg alltid ble hengende etter de andre for det
var jo ikke mangel på fotomotiver i Napoli... Jeg ble aldri særlig langt etter egentlig, for alle skulle jo hilse på sjefen....
han må ha mange kjente han der, tenkte nå jeg....

På slutten av turen hjemover ble jeg hengende langt etter de andre, men plutselig oppdaget jeg at sjefen var i klammeri
med en annen person... det ble tatt noen skikkelige nakkegrep, men sjefen trengte tydeligvis ikke noen assistanse fra
våre to oppassere, for de sto rolig å så på det hele... og de to som satt i en politibil rett bak opptrinnet hadde ihvertfall
ikke tenkt å lette på ræva....



Det ble noen hissige ord på Italiensk før det hele roet seg....... Det virket som de to etterhvert ble enige....
uten at våre oppassere i det hele tatt trengte hjelpe.... sjefen er nok en håndfast kar han...



Turen videre gikk uten store begivenheter, og da vi kom frem til porten der vi bodde dristet jeg meg til å spørre
vår kjære vert hva han jobber med...Han kikket på meg, og på dårlig Engelsk sa han: «Jeg lever av å ta penger
fra de som ikke betaler»

Såppas ja, tenkte jeg i mitt stille sinn...

PS: Mye av det jeg skriver er selvfølgelig basert på antakelser  ... jeg snakker jo ikke Italiensk, men en ting er jeg
ihvertfall helt sikker på, og det er at det er en viss forskjell på hvordan man parkerer scooteren på Chios og i Napoli.
På Chios lar vi nøkkelen stå i, men det gjør de ikke i Napoli...

[Tjorven]

Spennende "røverhistorie" dette her, Pjokken