Hellasforum.no

Du må ikke regne med å finne lokale bussruter på nettet. Hvis du finner noen, er de mest sannsynlig utdatert. Hvis det er viktig å vite bussrutene, må du finne telefonnummer til busselskapet eller turistkontoret og ringe. Som regel vil også hoteller og andre vertskap være behjelpelige med å formidle ruter.

Du finner som regel busstidene oppslått på bussholdeplassene og ingen andre steder. Det er en fordel å ha lært seg det greske alfabetet, for det er ikke uvanlig at stedsnavnene står bare på gresk. Tallene i klokkeslettene er som hos oss.

For det meste kjøpes billettene på bussen, men noen steder må de kjøpes i kiosken på forhånd. Spør lokalbefolkningen hva som er tilfelle der du er.

Taxi er som regel meget rimelig. Det er ikke uvanlig at sjåføren, hvis det fins ledige plasser i bilen, tar med flere som skal samme vei og tar full pris av hvert reisefølge.

Noen steder bruker de taxameter, men ikke overalt. Noen steder er det faste priser, disse kan være annonsert med skilt ved taxisentralen, hvis den er på et sentralt sted eller på kaien. Det er lurt å ha en idé om hvor mye det skal koste og å spørre om pris før du setter deg inn. Det forekommer dessverre at turister blir avkrevd flere ganger normal pris.

Er du i beit for transport, gå til nærmeste taverna. Ta en kaffe eller lignende. Si hvor du har tenkt deg og at du trenger hjelp med å komme deg dit. Ikke stress, grekerne har stressfilter, så du blir bare ignorert hvis du prøver å stresse dem opp. Sannsynligvis, innen du er ferdig med kaffen, står taxien der eller innehaveren av tavernaen vil tilby seg å kjøre deg. Husk å gi tips for ekstraservicen.

Det er mobildekning på de fleste øyene, men ikke alltid på ferjene. Det er dyrt å ringe fra norsk mobiltelefon i Hellas, også om du ringer til en norsk mobiltelefon som befinner seg i Hellas eller en annen telefon i Hellas. Samtalen går via Norge, så den belastes som en internasjonal samtale.

Det er også dyrt å motta samtaler på norsk mobiltelefon i Hellas. Du betaler for å motta samtaler i utlandet. Den som ringer betaler bare det det koster å ringe til telefonen i Norge. Mottaker må betale ekstrakostnaden fra Norge til der du befinner deg i utlandet.

Av samme grunn bør du slå av viderekopling og mobilsvar når du skal oppholde deg i utlandet. Selv om telefonen er avslått eller du ikke tar telefonen når den ringer, så blir du belastet for to samtaler mellom Norge og landet du befinner deg i når mobilsvar eller et annet apparat i Norge mottar samtalen. Du bør også slå av datatrafikk og bare koble deg opp der det er gratis wifi..

Å sende SMS fra utlandet har blitt veldig dyrt. Det gjelder også om du sender SMS til en annen norsk mobiltelefon som befinner seg i Hellas, meldingene går via Norge og koster det samme som en SMS til Norge. Det koster rundt fire kroner pr. melding og sender du en del meldinger blir det fort mye penger av det.

Skal du ringe mye, lønner det seg å skaffe seg et gresk kontantkort. Hvis du har en  mobiltelefon som er bundet til en operatør, må du først få "låst opp telefonen".

Det er også som regel dyrt å ringe fra hotellrommet. Det samme gjelder som regel private kiosker og serveringssteder.

Den rimeligste måten å ringe på er å kjøpe telefonkort i en kiosk eller butikk og bruke telefonautomat ute på gata.

Skal du ringe til Norge må du taste 0047 foran nummeret i Norge. Dette gjelder også om du skal ringe til en norsk mobiltelefon som befinner seg i Hellas.

Prefikset hvis du skal ringe til Hellas er 0030. Dette gjelder også om du ringer fra en norsk mobiltelefon som befinner seg i Hellas, men ikke om du skal ringe til en annen norsk mobiltelefon som befinner seg i Hellas. I det sistnevnte tilfellet må du ha 0047 foran.

Det fins postkontor på de fleste øyer. Som regel fins de bare i hovedbyen, men noen steder fins de også andre steder. Åpningstidene kan være variable og vanskelig å få rede på. Spør husverten hvis du må dra et stykke til postkontoret, sånn at du slipper bomtur. Mange steder er de åpne svært få timer og da er det konstant kø, fordi alle skal ordne sine ærender samtidig.

Frimerker kan også kjøpes andre steder enn på postkontoret, for eksempel der de selger postkort, men da er det vanlig at de tar et gebyr i tillegg til verdien på frimerkene.

Postkort og brev kan postes i gule postkasser som henger på hovedgata, på havna og andre sentrale steder. Noen steder er det en kasse for lokal post og en annen for avgående post.

Noen steder er det skikkelig gammeldags postkontor med skranke og bare én kø, sånn at alt og alle betjenes over samme skranke.

Noen steder er det moderne postkontor med et antall varer og selvbetjening, som selger postkort, emballasje og mye annet. Postkontoret kan også være internettkafé enkelte steder.

Noen steder er det "post i butikk" som i Norge. Det vil si at en souvenirbutikk eller lignende også er postkontor. Det henger da i tilfelle et gult skilt over inngangen med postvesenets logo på (se bilde).

Framsendingstida fra greske øyer til Norge kan variere veldig, alt fra 3 til 14 dager. Noen øyer har postgang bare én gang pr. uke. De fleste har 2-3 ganger pr. uke. Postkort er nedprioritert i alle ledd.

Du må regne med å vaske klær et par ganger i løpet av et tre ukers opphold.

Det fins vaskeri på de fleste øyer, men ikke på alle og som regel bare i hovedbyen. Du må regne med at det tar noen timer, kanskje du må komme igjen dager etter. Det er greit å kombinere det med en sightseeing-tur i byen eller å ta det når du har bil hvis du leier bil i løpet av oppholdet, så du slipper å bære posene så mye.

På noen små øyer fins det ikke vaskeri. Det kan også forekomme vannmangel, så du ikke får vasket klær. Da må du kanskje nøye deg med å skylle klærne i vasken på bostedet og håpe at det fins vaskeri på neste øy.

Det fins reisepakninger med vaskemiddel, altså til bløtlegging på badet.

Det er en fordel å lokalisere vaskeriet før du legger av gårde med klesvasken. Det er slitsomt å gå gatelangs med posene i varmen. Du kan spørre på turistkontoret, hotellet eller ta en taxi.

Valutaen i Hellas er euro. De siste årene, siden euroen ble innført, har verdien av en euro vært 8-10 norske kroner.

Sedlene ligner på våre. Jeg synes det er greit å tenke på ti euro-seddelen som hundre kroner, for den ligner. På samme måte ligner 20 euro-seddelen på 200 krone-seddelen og 50 euro-seddelen på 500-kroneseddelen.

Myntene krever en viss tilvenning. Det er lett å tenke på en neve mynt som nesten ingen penger, med det kan faktisk være en del kroner i en neve. Nordmenn er kjent for å tipse mye, det er kanskje fordi vi ikke forstår verdien av myntene.

Det er ingen vits i å ta med reisesjekker til Hellas. Riktignok er reisesjekker veldig trygge, du får nye dersom de du har skulle bli stjålet, men risikoen for å bli utsatt for sånne tyverier er veldig liten og det er mye enklere å ta ut penger i minibank, det er like risikofritt å ha pengene i banken fram til du trenger dem.

Det er heller ingen grunn til å veksle til seg euro hjemme i Norge før avreise. Om du har et lite lager med euro, så ta det med, men om du ikke har det, så er som regel nesten det første du ser i Hellas, en minibank. Om det, mot formodning, ikke skulle finnes minibank verken på flyplassen eller på det første stedet du oppholder deg utenom flyplassen, så får du vekslet norske penger i alle banker, turistkontorer, reisebyråer og hoteller. Det skal godt gjøres å ikke finne noe som er åpent, men likevel, hvis du lander om natta og skal ta taxi til en litt avsidesliggende havn, så ville jeg kanskje ha vekslet til meg euro likevel, for sikkerhets skyld. Generelt får du mye bedre kurs ved veksling i Hellas enn ved veksling i Norge. Det samme gjelder minibanker. Du får bedre kurs ved å ta ut i Hellas enn du får i Norge.

Selv om det går mest i kontanter i Hellas, så fins det stort sett minibanker på alle øyer, men som regel bare i hovedbyen på øya. Det er i minibanken og ved kjøp av varer med kredittkort, du får den beste kursen. Når du tar ut penger i minibanken, lønner det seg som regel å ta ut så mye som mulig. Det er fordi at du må betale et gebyr til banken hjemme som er like stort uansett om beløpet er stort eller lite. Derfor bør du prøve å gjøre så få uttak som mulig. Hvis det er flere i reisefølget, så kan det være lurt å bytte på å ta ut og å dele pengene.

Når det gjelder varekjøp, altså bruk av kort i butikker, lønner det seg som regel å bruke kredittkort og ikke debetkort. Forskjellen på de to korttypene er at med et debetkort, så trekkes pengene automatisk fra din konto, med et kredittkort, får du en regning når du kommer hjem, som du betaler. Betaler du med kredittkort, har du som regel rentefrihet fram til forfall. Betaler du hele beløpet ved forfall, slipper du å betale renter. Med debetkort, taper du renter som du ellers ville fått om du fortsatt hadde pengene i banken.

Når det gjelder uttak i minibank derimot, lønner det seg å bruke debetkort. På kontantuttak er det som regel rente fra første dag også på kredittkort og renta du betaler for å låne penger av kortselskapet er høyere enn den du taper på å ta ut penger som du ellers ville fått rente på i banken din.

I forhold til å skulle miste eller bli frastjålet penger, så vil jeg si at risikoen generelt er veldig liten. Likevel vil jeg anbefale at du sprer risikoen. Ikke ha alle pengene på deg, legg igjen noe på rommet, helst i safe hvis det fins eller i en låsbar skuff, men det går som regel greit  ha den i kofferten eller ryggsekken også. Det samme gjelder kort. Har du flere, så ha dem flere forskjellige steder, slik at om noe skulle bli borte, så har du de andre i behold fortsatt.

Skriv opp telefonnummere som du skal ringe og kortnummere, så du har dem og kan ringe raskt hvis et kort eller flere skulle bli borte. Ha dette et annet sted enn der du har kortene.

Når det gjelder veksling, i motsetning til uttak i minibank, så spiller det ingen rolle om du veksler et lite eller et stort beløp. Det er som regel ikke noe gebyr, bare kommisjon som er en viss prosentsats av beløpet. Jeg pleier å veksle små beløp på slutten av ferien.

På turiststedene er det stort sett tre slags utsalg av matvarer: Minimarkeder, tavernaer, snackbarer og barer.

Et minimarked er en liten dagligvarebutikk, litt større enn en storkiosk. Her får du kjøpt det meste av dagligvarer, sånn at du kan lage enkle måltider i leiligheten dersom du bor i leilighet.

En taverna er en restaurant. Det er servering ved bordet og de har for det meste faste menyer. Mange steder har de også en dagens rett eller dagens meny som er annonsert på tavler utenfor. Noen steder har de ingen av delene. Servitøren forteller hva de har å by på. Noen steder kan du få bli med på kjøkkenet og kikke i grytene.

En snackbar er et slags gatekjøkken med bord og stoler. Her får du kjøpt enkle retter som blir tilberedt mens du venter.

Barer har gjerne også noen snacks, mest typisk baguetter og toast, kanskje noen kaker i tillegg.

I byene, det vil som oftest på øyene si hovedbyen på øya, fins det supermarkeder, bakeriutsalg, konditorier, slakteri-utsalg, fiske- og grønnsakmarked, gatekjøkken og restauranter i tillegg til det ovennevnte.

Supermarked har mye større utvalg enn minimarkedene. Her gjør du gjerne større innkjøp hvis du skal være ei stund og så supplerer du på bakeriutsalget og minimarkedet. Jeg pleier helst ikke å kjøpe så mye flytende på supermarkedet hvis jeg har et minimarked nærmere. Det at prisen er lavere på supermarkedet gjør ikke at jeg gidder å bære tungt så mye lenger i varmen.

Bakeriutsalget har som regel det ferskeste brødet, men du skal ikke se bort ifra at det samme bakeriet også leverer til supermarkedet og minimarkedet, så brødet er like ferskt overalt. De har i hvert fall som regel mer utvalg i brødvarer på bakeriutsalget enn på super- og minimarkedene. Mange steder selger de ikke brød på minimarkedet, de bare henviser til bakeriutsalget.

Konditorier selger kaker og søtsaker av forskjellige slag. Grekerne er veldig glade i søtsaker. Hvis du er glad i det søte, kan det være greit å benytte anledningen til å smake på en del greske spesialiteter. Noen konditorier selger brød og et lite utvalg dagligvarer også, men ikke alle.

Slakteriutsalg selger ferskt kjøtt i løs vekt, inkludert ferskt kjøttpålegg. Der det ikke fins slakteriutsalg i hovedbyen er det vanlig at supermarkedene selger kjøtt og ost i løs vekt, altså for eksempel i skiver.

Mange steder fins det egne fiskeforretninger og fruktforretninger. Andre steder står de ute på torget eller på havna og selger fersk fisk eller frukt.

I byene er det veldig utbredt med gatekjøkken som først og fremst selger gyros i pitabrød. Du kan spise mens du går eller du kan finne deg et sted å sitte ned mens du spiser den. Gyros er omtrent det samme som kebab, men det er som regel svinekjøtt. Noen steder ha de også kylling-gyros.

Restaurant heter estiatorio på gresk. Det er noe mer ekslusivt enn en taverna, men noen ganger kan det være vanskelig å se forskjell.

Noe av det som gjør øyloffing så spennende er at øyene er så forskjellige. Selv om du har vært på mange øyer før, vet du aldri helt hva du kan forvente. Det hjelper ikke å ha lest mye heller. Jeg opplever i hvert fall gang på gang at øya er noe helt annet enn jeg hadde forestilt meg. Det er delvis derfor at jeg anbefaler så sterkt å ikke planlegge for mye. Du vet ikke før du kommer dit om du liker deg eller ikke og det bør være det som avgjør hvor lenge du blir.

På mange øyer fins det offentlig turistkontor på kaien, men det vanligste er at det ikke fins. Det fins som regel private turistbyråer i hovedbyen på øya. Der kan du finne ut av det meste. Ellers er grekerne generelt veldig hjelpsomme, det er bare å spørre nesten hvem som helst og du får like god hjelp som på de fleste turistkontorer.

Det er mange dårlige kart rundt omkring. De dårligste er de du får gratis blant annet når du leier bil eller moped. Noen av dem virker som de er tegnet fritt etter hukommelsen. Bruk gjerne litt penger på et ordentlig kart. Det kan være irriterende å ikke finne fram til et sted fordi kartet er for dårlig.

Veiskiltingen er mangelfull på de fleste øyene. Ofte kan du oppleve at det står et skilt i et kryss og da forventer du å bli ledet helt fram til stedet, men i neste kryss står det ingen skilt. Derfor er kart ganske essensielt. Som sagt er grekerne veldig hjelpsomme, men ofte skorter det på språkkunnskapene og en del av denne hjelpsomheten er at de svarer så godt de kan, til og med når de ikke forstår spørsmålet og når de ikke vet. Så ta all informasjon med en klype salt.

Bruk turistkontoret, der det fins, når det er noe som er viktig å finne ut av. Hvis det fins briter eller skandinaver som driver forretningsvirksomhet på øya, gå til dem når du trenger hjelp til å finne ut av noe. De snakker samme språk som deg og de har nettverk, så de kan finne ut ting. Regn ikke med at guider (reiseledere) som befinner seg på en annen øy kan hjelpe deg, noen ganger kan de det, men som regel ikke.

Når du ankommer, vil du bli spurt hvor lenge du har tenkt å bli. Det er greit å ha en idé om det før du velger bosted. Du vil kanskje ha en fornemmelse om hva du har tenkt å gjøre de nærmeste dagene, hvor mange dager du vil bruke til å utforske øya og hvor mye tid du vil bruke til å slappe av. Det kan også være lurt å vite litt allerede før du ankommer om hvordan forbindelsene er videre til neste øy.

Vær oppmerksom på at de som regel ikke er interessert i å leie ut bare for ei natt. Da får de forholdsvis mye arbeid med å rengjøre rommet og med å skaffe nye gjester i forhold til hvor mye de får inn av penger. Så om du sier at du bare skal være ei natt, må du regne med å betale en forholdsvis høy pris for den ene natta. Hvis du først skal oppholde deg et sted, er det også lurt å ta seg tid til å oppleve stedet. Det betyr for meg minimum en hel dag, altså minimum to netter. Deretter kan du forlenge oppholdet med ei og ei natt til den samme prisen.

Jeg pleier i utgangspunktet å si tre netter. Jeg vil ha minst én dag til å utforske øya og minst én dag til avslapning. Det går selvfølgelig også an å blande de to, å både utforske og slappe av den samme dagen, men jeg pleier også å sette av hele dager til det ene eller det andre. Når det har gått et par netter, pleier jeg å gå og si at jeg gjerne vil være en natt eller to til. Det pleier alltid å være i orden. Det har hendt at jeg har måttet bytte rom, men det er meget uvanlig. Jeg pleier altså å være 3-6 netter på hver øy. Det avhenger litt av forbindelsene videre hvor lenge jeg blir, men også av hvor godt jeg finner meg til rette på øya.

Hvis du vil unngå støy, er det lurt å tenke på det allerede før du velger bosted. Hvis bostedet ligger for sentralt, må du regne med litt trafikkstøy. Hvis det ligger nær utesteder, altså natteliv, må du regne med litt nattestøy. Se etter og spør etter rolig beliggenhet, gjerne litt unna allfarveien, men likevel i gangavstand. Du kan ikke forlange avslag i prisen på grunn av ting som eieren ikke har kontroll over, men du kan avbryte oppholdet og finne deg et annet sted å bo.

Hvis det er noe i veien med rommet, si fra så snart som mulig. Du kan ikke komme når du sjekker ut og forlange avslag i prisen fordi noe har vært utilfredsstillende hvis du ikke har gitt eieren en sjanse til å rette det opp. Hvis det ikke blir rettet innen rimelig tid, bør du finne deg et annet sted å bo.

Normalt leverer du fra deg passet når du overtar rommet. Det er en sikkerhet for betalingen fra utleiers side. Du får igjen passet når du betaler og det gjør du normalt når du sjekker ut. Jeg har noen ganger betalt og fått igjen passet kvelden før, når jeg har skullet reise tidlig dagen etter. Det er helst på steder der det ikke er resepsjon og der utleier ikke nødvendigvis er til stede hele dagen. Husk å få med deg passet igjen.

Det er ikke vanlig at de tar kort, annet enn på ordentlige hoteller. Ellers er det cash som gjelder.

Prisene på rom varierer. Beliggenhet og sesong har atskillig mer å si for prisen enn det standard har. Derfor mener jeg at det fint går an å unne seg å bo litt flottere, men kanskje ikke midt i turistløypa. Merk likevel at om et sted ligger veldig utenfor allfarvei, så vil du kanskje bruke tilsvarende mye penger i taxi for å komme deg dit du ellers har tenkt deg.

På  mindre beferdede øyer, kan et studio, altså en liten ettromsleilighet, koste 20 euro pr. natt utenfor høysesongen. Tilsvarende på en mer berferdet øy kan være 40 euro pr. natt. I de mest turistifiserte strøkene på de mest turistifiserte øyene kan tilsvarende rom koste 60 euro pr. natt.

Forskjellen på beliggenhet kan være at et rom på et sted som ligger direkte på den fineste stranda kan koste omtrent det dobbelte som det tilsvarende rom på motsatt kant av byen gjør.

På noen øyer varierer prisene lite fra sesong til sesong, men på andre øyer er det stor forskjell. Et studio som koster 30 euro i juni, kan koste 45 euro mot slutten av juli og i hele august.

Det fins flere slags overnatting å velge mellom:

- rom
- hotellrom
- studio
- leilighet

Når det står "Rooms to let", er det som regel snakk om veldig enkel standard. Du må ikke regne med egen balkong eller andre fasiliteter. Det er simpelten et rom der det går an å sove.

Hotellrom er det samme i Hellas som de fleste andre steder. Det er et rom, som regel med kjøleskap, eget bad og balkong. Det serveres vanligvis frokost. Det fins resepsjon som kan formidle litt av hvert.

Studio er et hotellrom med kjøkkenkrok. Det fins gjerne ikke noen resepsjon eller andre fasiliteter, men noen steder fins det.

Leilighet er litt større enn studio. Mange steder er det fullt utstyrt kjøkken og kjøkkenet kan gjerne være et eget rom.

Det fins campingplasser i Hellas også, men jeg vil si at det er så rimelig å leie rom, at det ikke er verdt å dra på telt og soveposer. Noen campingplasser leier også ut rom med svært enkel standard. Noen har en slags gapahuker der du kan sove ute, men med tak over. I høysesongen hender det visst nok at noen hoteller lar folk sove på taket når det er fullt overalt.

Særlig hvis det er sent eller hvis du ikke har lyst til å trave omkring og lete etter rom, går det an å bruke det som jeg kaller tavernametoden. Du går inn på nærmeste taverna, slår deg ned, bestiller mat og samtidig som du bestiller mat, gjør du servitøren oppmerksom på at du er på utkikk etter et rom. Om ikke de som driver tavernaen selv også driver med utleie av rom, så kjenner de garantert noen som gjør det og kan ringe rundt. Sannsynligvis, når måltidet er over, så vil husverten komme og hente dere og bringe dere til bostedet, eventuelt vil tavernaen tilkalle en taxi. Dette er en metode som passer først og fremst hvis du ikke er så nøye på standard eller beliggenhet og bare vil ha et rom for ei natt eller to. Du må nesten bare ta det du får, i hvert fall hvis prisen er okei i forhold til standarden. Husk å tipse tavernapersonalet for ekstraservicen.

Et alternativ til å bli med noen av de utleierne som står på kaien, er å gå omkring og se deg om. Hvis du går med bagasje, vil du gjerne bli spurt om du ser etter rom. Jeg vil anbefale at du setter fra deg bagasjen et eller annet sted, for eksempel på en taverna før du går og ser deg omkring, ikke for at det er ubehagelig å bli tilsnakket, men fordi det er slitsomt å gå omkring og bære bagasjen i varmen. Du vet jo ikke hvor langt og hvor lenge du må gå før du finner stedet der du skal bo.

Det er ikke alle etablissementene som har folk stående på kaien. Jeg vil gå så langt som å si at de beste har ikke det. De trenger ikke det.

Du kan sette igjen bagasjen på turistkontoret eller en taverna mens du går omkring og ser deg om. Det kan være greit å finne ut litt om avstander og terreng, kanskje finne litt mindre trafikkerte gater, men likevel grei beliggenhet i forhold til de tingene du ønsker å ha i nærheten. Sannsynligvis vil du nærmest snuble over et bosted som du synes ser okei ut. Da gjenstår det å finne innehaveren. Det er ikke overalt det fins resepsjon, men som regel bor innehaveren på stedet. Det kan hende han eller hun er ute et ærend. Det er sjelden det fins noe oppslag med telefonnummer eller lignende, men naboer vil som regel være behjelpelige med kontakt.

Se på rommet. Hvis det er okei, spør om pris. Gi fra deg passet og så går du og henter bagasjen.

Det pleier som regel å stå noen romutleiere på kaien når det kommer ei ferje. Rettere sagt: de pleier ikke å stå på selve kaien, det får de ikke lov til, men de står like utenfor gjerdet og gjerne ved den porten som de fleste turistene går ut gjennom.

Det kan være lurt å ha en klar idé om hvilke krav du stiller til et bosted. Hvilket område vil du bo i? Hvilken standard ønsker du? Hvis det er viktig å ha basseng eller nærhet til strand, spør etter det. Hvis det er viktig med aircondition, spør om det. Spør også om pris. Som regel er det mulig å få se bilder av stedet og rommene.

Jeg pleier å ha sett meg ut et område som jeg vil bo i, det er helst et rolig område og nær fin strand. Hvis det ikke er nær strand, må bostedet helst ha basseng. Jeg forlanger å ha egen balkong og eget bad, helst eget kjøkken eller i det minste kjøleskap på rommet.

Hvis du finner noe som ser greit ut og som er i et område der du kan tenke deg å bo, bli med og kikk. Det koster ingenting og det er helt uforpliktende.

Ikke gi fra deg passet, før du har sett på rommet. Hvis det ser greit ut, tar du det og da gir du fra deg passet. Du får passet tilbake når du betaler for oppholdet.

Hvis du er i tvil, ikke ta det. Du finner sannsynligvis noe bedre. Du kan godt si at du skal se deg litt omkring først og kanskje komme tilbake. Be gjerne om å få telefonnummeret til innehaveren, så du kan ringe når du har bestemt deg.

Hvis du har fått skyss fra kaien til et område der du uansett hadde tenkt deg å bo, du har vært og sett på et rom og ikke tatt det, bør du tilby deg å betale for skyssen.

Et spørsmål jeg ofte får er: bør vi bestille overnatting på forhånd? Mitt svar, helt generelt er nei. Du finner alltid overnatting på stedet, kanskje bortsett fra enkelte dager i august, for da er det fellesferie i de store landene i Europa.

Hvis du bestiller på forhånd, får du ikke se stedet før du velger det og du må sannsynligvis betale mer enn om du finner bosted når du kommer dit. Da må du gjerne betale offisiell fullpris. Hvis du venter til du kommer fram og ta det som tilfeldigvis er ledig, så får du som regel en mye rimeligere pris. En annen ting er at du kan velge og vrake.

Et unntak er som jeg sa i august, et annet er om du ankommer på kvelden. Det er en fordel å ankomme så tidlig som mulig på dagen, for da er det mest å velge i. Da er du også mest opplagt til å gå omkring og kikke. Hvis du ankommer på kvelden er det for det første vanskeligere både å orientere seg og å vurdere stedet, fordi det er mørkt. Du er gjerne sliten etter en lang dag og det er gjerne bare de mest desperate utleierne som står på kaien. Mange steder velger utleierne å ta seg fri på kvelden og heller kose seg med familien, så om du satser på bare å møte opp på et bosted som du har valgt deg ut, risikerer du å komme til stengt dør.

Hvis du ankommer et sted sent, altså etter at det har blitt mørkt, så vil jeg anbefale at du tar det første og beste, gjerne et hotell som ligger rett ved kaien, men bare for ei natt. Neste dag kan du orientere deg litt og vurdere om du vil bli boende eller se deg om etter noe annet.

Det er helt vanlig at mannskapet ikke vet ankomsttider underveis. Det hender til og med at de er feilinformert om hvilke steder ferja går innom. Ankomsttidene finner du på de nettstedene der du søker etter ferjeruter. Notér ankomsttid også, ikke bare avreisetidspunkt. Det er greit å vite når omtrent ferja ankommer ditt reisemål. Når du spør etter ferjetider på reisebyrå, be dem om å skrive både avgangstid og ankomsttid på en lapp og ta vare på lappen.

Ankomster annonseres vanligvis på høyttaler, men det er også ganske vanlig at det ikke er noen høyttalerannonsering. Det er også vanlig at annonseringen skjer bare på gresk. Hvis du er i tvil, spør noen på engelsk hva som ble sagt på høyttaleren.

Når ferja går langs land eller rett mot land, er det like før. Da er det på tide å gå ned på bildekket, selv om det kan være mer fristende å se på utsikten. Også fotgjengere går vanligvis ut gjennom kjøreporten, selv om ombordstigningen skjer gjennom en annen port.

Finn bagasjen og stå klar når ferja kommer til kai. Det første som skjer når ferja er fortøyd er at fotgjengerne blir sluppet i land. Det kan være svært farlig å komme etterpå og måtte gå i land samtidig som biler blir dirigert inn og ut i hui og hast.

Serveringstilbudet varierer fra ferje til ferje. De fleste har i det minste en bar der du får kjøpt toast, paier og kalde og varme drikker. Noen lokale ferjer og hydrofoiler har ikke det en gang. På de store ferjene er det flere barer, som regel en ute på dekk, en på turistklasse og en på første klasse. I tillegg er det gjerne en kafeteria på turistklasse og en restaurant på første klasse.

Maten om bord er som regel ikke noe å skryte av, men unntak finnes. Jeg vil anbefale at du i størst mulig grad spiser før du går om bord eller eventuelt tar med mat og bare kjøper drikke om bord.

Husk også drikke hvis du skal reise med ei ferje eller en hydrofoil som kanskje ikke har noe servering i det hele tatt. Husk i hvert fall nok vann.

I prinsippet skal du være på kaien  minst tretti minutter før avgang. I praksis holder det å være i nærheten og gå dit når du ser ferja komme. Noen steder blir passasjerene samlet i båser og så blir alle sluppet om bord som én flokk når det er klart. Andre steder må du bare holde deg ute av veien sammen med de andre passasjerene inntil havnepolitiet eller ferjemannskapet gir klarsignal.

Det er viktig å passe godt på barna under ombordstigning. Det er trengsel og noen ganger kan det være rene kappløpet for å komme om bord først og erobre de beste plassene. Det er lurt å holde seg litt i bakgrunnen, men følge strømmen.

Regn med å måtte sette igjen bagasjen et annet sted enn der du skal oppholde deg, så ha det aller nødvendigste og alle verdisaker i en veske som du har på toppen av sekken eller i tillegg til sekken.

Billetten må som regel være kjøpt på forhånd. Unntaket er utpreget lokale ferjer der billetten kjøpes ved ombordstigning eller om bord. Hold billetten klar for kontroll ved ombordstigning. Kontrollen foregår som regel der du går fra bildekket og videre opp i ferja hvis ombordstigningen skjer gjennom bildekket. Dersom ombordstigningen foregår over gangbru, er som regel billettkontrollen ved toppen av trappa.

Når du har vist billetten, blir du vanligvis også vist veien dit du skal være. Hvis du har kjøpt dekksplass, altså ikke turistklassebillett eller høyere klasse, så blir du vist opp og ut på dekk. Har du bestilt lugar blir du først vist vei til resepsjonen. Der må du vise pass før du får utlevert nøkkelen til lugaren. Deretter blir du vist vei til lugaren.

Som sagt, hvis du kjøper billettene i et reisebyrå eller billettkontor ved havna, er det vanligvis mulig å oppbevare bagasjen der fram til det nærmer seg ferjeavgang. Hvis det ikke er mulig, og det er god tid til avgang, kan det være lurt å gå til nærmeste taverna og ta en rast der. Hvis du kjøper litt mat og drikke først, kan du etterpå spørre om det er greit at du setter igjen bagasjen mens du går en tur.

Jeg vil si at det er dumt å bare sitte på kaien hvis du har mulighet til å ta deg en tur å se deg om. Et alternativ kan være å ligge på stranda. Uansett vil jeg si at det er lurt å spise og drikke litt på en taverna før avgang hvis det er tid til det. Det lønner seg å spise litt før en sjøreise og maten om bord er som regel ikke noe å skryte av. Husk også å ta sjøsyketabletter i god tid før avgang hvis du pleier å bli sjøsyk.

Det er lurt å gå på toalettet på land, for toalettforholdene på ferjene er for det meste ganske dårlige. De er ofte vanskelig tilgjengelige, trange, skitne og mangler "selvfølgelige" ting som papir og såpe.

Når du kjøper ferjebilletter, vil du som regel ha de billigste billettene, i hvert fall hvis du skal reise på dagtid. Som regel blir det tatt som en selvfølge at du vil ha de billigste billettene som fins hvis du ikke sier noe annet.

På de konvensjonelle ferjene er det en klasse som kalles "Deck". Det innebærer at du vil bli vist opp på dekk når du går om bord. Du har i prinsippet ikke tilgang til fasiliteter innendørs.

På noen ferjer fins ikke "Deck" som egen klasse. Da er det turistklasse, økonomiklasse eller C-klasse som er det billigste. På noen ferjer, særlig de hurtiggående, er det da et reservert sete der du forventes å sitte. Når det ikke er reservert plass inkludert i billetten, kan du sette deg hvor du vil, bortsett fra at du selvsagt må flytte deg hvis noen har reservert og betalt for den plassen der du sitter.

Det er lurt å kjøpe billett så tidlig som mulig. Da har du sikret deg en billett. Hvis du venter for lenge, risikerer du at det blir utsolgt eller at du må kjøpe en dyrere billett fordi det er fullt på de lavere klasser.

Hvis du skal reise langt og særlig hvis du skal reise over natta, kan det være lurt å vurdere en lugar eller en såkalt flystol. Det fins som regel benker der det går an å sove på dekk, på de ferjene som har dekk og det er sikkert helt greit, men hvis du foretrekker litt mer komfort, så er lugar eller flystol tingen. Selv om du kjøper flystol, må du ikke nødvendigvis sitte der. Du kan også ta deg en sofa i en salong for eksempel, men det er greit å ha den flystolen i bakhånd i tilfelle det er fullt. Hvis du reiser på dekk, kan du også gå og finne deg en sofa etter at ferja har lagt fra kai, men du kan risikere å bli bortvist hvis ferja er full og de fleste ferjene går innom flere steder underveis. Det går an å gå til resepsjonen om bord og be om en lugar eller en flystol, men du risikerer at alt er opptatt.

Dra rett til havna du skal reise videre til så snart som mulig. Kjøp ferjebilletter før du gjør noe annet. Som regel er det mulig å oppbevare bagasjen der du kjøper billetter og det koster som regel ingenting. Deretter går du på taverna eller utforsker området hvis du har tid før ferja går.

Det er ikke overalt det er billettsalg på kaien. Billetter må som regel kjøpes i reisebyråer som ligger sentralt i havnebyen. Ikke alle reisebyråer er agenter for alle rederiene. Noen ganger må du gå innom flere før du kan finne billetter til den ferja du har tenkt å ta.

I Athen kan du kjøpe billetter på flyplassen. Det vil jeg anbefale. Det er lurt å kjøpe billettene så snart som mulig, for ikke å risikere at det blir utsolgt eller at det bare er dyre billetter igjen.

Jeg vil anbefale at du kjøper billett så snart som mulig etter ankomst og tar første ferje så langt som mulig ut i øyverdenen. Så bruker du resten av ferien på å loffe mot utgangspunktet igjen, hvis du skal fly hjem igjen fra samme sted.

Hvis du ønsker et opphold på det stedet som du flyr til og fra, vil jeg anbefale at du tar det på veien hjem og ikke ved ankomst. Det er fordi du da er sikrere på å rekke flyet. Hvis du ikke oppholder deg på den øya eller det stedet som du skal fly hjem fra, kan du risikere at innstilte ferjer gjør at du ikke rekker flyet hjem. Hvis du drar dit noen dager i forveien, er du ganske sikker på å rekke flyet.

Noen ganger er flytidene og ferjetidene sånn at du ikke rekker noen ferje samme dag som du lander, men det går ei tidlig ferje dagen etter. Da kommer du ikke utenom en overnatting. Spørsmålet i noen tilfeller, der flyet lander veldig sent og ferja går veldig tidlig, om det er verdt å betale for en overnatting på hotell for de få timene. Jeg mener at det ikke er det. Det går som regel an å tilbringe noen timer på flyplassen eller på kaien. Kanskje det går an å finne en fredelig krok der det går an å døse litt til og med, men først og fremst kan dere ta sikte på å sove på ferja. Det tar litt tid å få tak i billetter. Det tar litt tid å komme seg til hotellet. Det tar litt tid å komme seg fra hotellet til ferja. Da blir det ikke mange timer igjen til å sove.

Jeg vil anbefale at du tar nattferje på det første strekket. Det gjelder å komme lengst mulig ut som sagt innledningsvis. Da kommer du fram frisk og opplagt om morgenen. Du har hele dagen på å orientere deg og finne rom, du er opplagt mens du gjør det og det er ikke så varmt om morgenen i forhold til senere på dagen. Det er også mer å velge i om morgenen enn det er senere på dagen og om kvelden.

Hvis du tar overnatting ved ankomst, altså på den øya eller det stedet der flyet lander, vil jeg i hvert fall anbefale nattferje videre. Da kan du sove litt lenger og du har tid til å utforske det stedet der du er litt før du reiser videre.

Kjøp billett for reisen videre så tidlig som mulig etter ankomst. Hvis du venter for lenge, risikerer du at det bare er svært dyre billetter igjen eller at det blir fullt. De fleste som skal reise kjøper billetter samme dag eller dagen før.

Jeg vil anbefale at du kjøper billett så snart som mulig etter ankomst og tar første ferje så langt som mulig ut i øyverdenen. Så bruker du resten av ferien på å loffe mot utgangspunktet igjen, hvis du skal fly hjem igjen fra samme sted.

Hvis du ønsker et opphold på det stedet som du flyr til og fra, vil jeg anbefale at du tar det på veien hjem og ikke ved ankomst. Det er fordi du da er sikrere på å rekke flyet. Hvis du ikke oppholder deg på den øya eller det stedet som du skal fly hjem fra, kan du risikere at innstilte ferjer gjør at du ikke rekker flyet hjem. Hvis du drar dit noen dager i forveien, er du ganske sikker på å rekke flyet.

Noen ganger er flytidene og ferjetidene sånn at du ikke rekker noen ferje samme dag som du lander, men det går ei tidlig ferje dagen etter. Da kommer du ikke utenom en overnatting. Spørsmålet i noen tilfeller, der flyet lander veldig sent og ferja går veldig tidlig, om det er verdt å betale for en overnatting på hotell for de få timene. Jeg mener at det ikke er det. Det går som regel an å tilbringe noen timer på flyplassen eller på kaien. Kanskje det går an å finne en fredelig krok der det går an å døse litt til og med, men først og fremst kan dere ta sikte på å sove på ferja. Det tar litt tid å få tak i billetter. Det tar litt tid å komme seg til hotellet. Det tar litt tid å komme seg fra hotellet til ferja. Da blir det ikke mange timer igjen til å sove.

Jeg vil anbefale at du tar nattferje på det første strekket. Det gjelder å komme lengst mulig ut som sagt innledningsvis. Da kommer du fram frisk og opplagt om morgenen. Du har hele dagen på å orientere deg og finne rom, du er opplagt mens du gjør det og det er ikke så varmt om morgenen i forhold til senere på dagen. Det er også mer å velge i om morgenen enn det er senere på dagen og om kvelden.

Hvis du tar overnatting ved ankomst, altså på den øya eller det stedet der flyet lander, vil jeg i hvert fall anbefale nattferje videre. Da kan du sove litt lenger og du har tid til å utforske det stedet der du er litt før du reiser videre.

Kjøp billett for reisen videre så tidlig som mulig etter ankomst. Hvis du venter for lenge, risikerer du at det bare er svært dyre billetter igjen eller at det blir fullt. De fleste som skal reise kjøper billetter samme dag eller dagen før.

Hvis du flyr direkte til en av øyene, må du ikke regne med at det er flybuss overalt. Der det er flybuss, er det vanlig at den bare går i tilknytning til ruteflyene. De fleste som flyr charter kjøper transfer sammen med reisen. Tidligere var den inkludert i prisen og må bestilles og betales sammen med reisen. Det bør du også vurdere å gjøre hvis du skal til et sted som også fins i charterkatalogen.

Hvis du har tenkt å ta taxi, er det lurt å ha en forestilling om rimelig pris for den strekningen du har tenkt å reise. Spør også om pris før du setter deg inn i taxien.

På noen flyplasser går du ut av flyet og rett inn i ei lukket gangbru som går rett inn i terminalen. Andre steder går du ned ei trapp og deretter langs bakken til terminalen. Noen ganger er det merket opp en vei som du skal gå og det er personale til stede som passer på at du ikke går noen annen vei. Det du som regel kan gjøre er å følge strømmen, for det er som regel med en del mennesker som har vært der før. Noen steder blir du fraktet med buss fra flyet til terminalen. Den stopper rett utenfor riktig dør i tilfelle.

De som reiser med barn må passe på å ha minst ei hånd fri per barn. Det vil si at håndbagasjen bør kunne tas på ryggen. Det kan være trengsel både inne på flyplassbussen og inne i terminalen.

Det er ikke lenger passkontroll ved ankomsten når du reiser innen det såkalte Schengen-området, så det er ikke nødvendig å holde passet klart, slik det var for noen år siden.

De flest flyplassene på øyene er veldig små. De skandinaviske turoperatørene pleier gjerne å samle alle sine fly til samme destinasjon på de samme ukedagene. Da blir det trengsel og det tar ofte lang tid å få bagasjen, særlig om to fly har landet omtrent samtidig.

Athens flyplass er veldig stor. Du må regne med at det er langt å gå fra flyet til selve terminalen. Noen av gatene er i selve terminalen, noen er ved en satelitt. Noen ganger parkerer flyet langt unna terminalen og da blir du fraktet dit med buss.

Sikkerhetsbeltet skal alltid være festet under take-off og landing. Det anbefales at du alltid har sikkerhetsbeltet fastspent når du sitter i setet.

Du bør ikke drikke for mye alkohol verken før flyturen eller under flyturen. Berusede personer blir sett på som en sikkerhetsrisiko, så du risikerer å bli avvist hvis du er synlig beruset. Det har også hendt at fly har mellomlandet for å bli kvitt berusede personer og at den som var beruset har blitt krevd for ekstrakostnadene.

Du bør vite hvor nærmeste nødutgang er og hvordan den brukes. Hvis du sitter ved en av nødutgangene, må du også vite hvordan den åpnes. Følg anvisningene fra personalet ved en eventuell rømning. De har øvd på det mange ganger og vet hva som fungerer.

Tidligere var det vanlig at mat og drikke var inkludert i flybilletten. Det er det ikke lenger, nå må du betale for den. På den annen side har flybillettene blitt billgere.

Flyr du charter er det vanlig at du må bestille den maten du vil ha på flyreisen samtidig som du bestiller og du betaler den når du betaler reisen. Du kan velge mellom flere forskjellige menyer.

Reiser du med rutefly er det vanlig at du kan kjøpe mat om bord. Du får som regel utdelt en meny rett etter avgang pluss at de informerer om serveringstilbudet over høyttaleren. Noen billigflyselskaper nekter passasjerene å spise medbrakt mat.

Det jeg prøver å gjøre så mye som mulig er å være ute i god tid før flyet går og spise på flyplassen. Der er det som regel bedre utvalg, det er mer renslig og mer komfortabelt. Som regel kjøper jeg bare kaffe på flyet hvis jeg har rukket å spise på flyplassen, men ikke rakk å drikke kaffe.

Flyreisen direkte fra Sør-Norge til Hellas tar vanlig vis tre til fire timer. Hvis du reiser via et sted, tar det lenger tid.

På charterflyene er det som regel veldig trangt mellom seteradene. Du har som regel mulighet til å betale ekstra for bedre benplass, men det er et begrenset antall plasser. SAS bruker de samme flyene til ruteflygning og charterflygning. Derfor har deres fly bedre benplass enn de fleste andre. Med SAS som rutefly, kan sjekke inn på nettet 22 timer før avgang og velge sete uten å betale ekstra. På seatguru.com kan du se hvilke seter som har spesielle fordeler og ulemper.

http://www.seatguru.com/