Hellasforum.no

Denne er hentet fra Trip Advisor og lånt videre med forfatterens tillatelse
http://www.dacetravels.lv/blog/params/post/982354/magic-andros

En rapport fra Naxos (jeg fant den på Trip advisor)
http://www.dacetravels.lv/blog/params/post/1253560/naxos

Kea har en helt egen industrihistorie. I 1927 ble det startet byggingen av en mettallurgisk og emaljeringsindustri. Fabrikken ble startet i 1927 med produksjon av emaljerte husholdningsprodukter og emaljerte skilt. Denne industrien var viktig for øyas velstand i en tid med stor nedgang i verdensøkonomien. Kildene har litt ulike tall, men hos noen noen skrives det 300 ansatte - hos andre opp til 900 ansatte på det meste. Fabrikken ble først drevet med kullkraft men gikk senere over til oljedrift. I begynnelsen av annen verdenskrig produserte de også krigsmateriell for den greske hæren, både hjelmer og granater var blant produktene. I etterkrigstiden ble tidene dårligere og i 1957 gikk de konkurs og driften opphørte. Mange ansatte flyttet da til fastlandet og videreførte sin kunnskap ved å starte småindustri rundt omkring. Bygget står der fortsatt med den høye pipa som et tydelig landemerke langs dalen ut av Korissia. Endel av maskinparken og noen av produktene er plassert i et utendørsmuseum rett inntil veien ut av Korissia. Det tar bare noen minutter å stikke innom og kikke.


Grunnleggeren av metallverket


Malmvogner




Maskiner


Alt er skiltet med forklaringer.


Endel av produktene er plassert inne i bygget som dessverre ikke var åpent.


Divere produkter i hyllene. på veggen henger en blanding av foto og arbeidstegninger. Legg merke til drikkeflasken og arbeidstegningen for håndgranater nede til høyre.

Vi tenkte egentlig ikke så mye på pinsen da årets øyhopping ble planlagt. Det handlet mer om å finne datoer med greie priser på flyet og mulige fergeforbindelser videre. Men nå ville det seg slik at vi kom til Kea torsdag før pinsen. Det så ut som ei vanlig doven øy litt utenom sesongen. God plass på alle tavernaer. Fredagen ble startet med en tur på stranda, ei strand med god plass. Om ettermiddagen kom det nye ferger fra Lavrio, og de hadde med seg så mange passasjerer og biler. Fra Macedon kjørte det ut biler fra to dekk på en gang. Havnepolitiet kjørte langs kaia og jaget bort parkerte biler, biler som dagen før hadde fått stå fred. Om kvelden bl ebommene senket og hele havneområdet tømt for biler, samtidig som tavernaene og barene utvidet rekken med bord ut i gaten. Lørdag morgen fortsatte trafikken fra fergene. Det var ikke akkurat grekernes fattigdom som ble eksponert når de rullet i land, alle disse med Mercedes, porsche, BMW og Audi. Selve havna begynte også fylles opp med båter. Dagen før kunne noen båter ligge long-side med kaia, nå ble det fyllt opp med den ene seilbåten med høyere mast enn den andre, og cabin-cruisere med fly-bridgen stadig høyere oppe fra vannet. Imellom disse var det RIB-er med både to og tre 200-hestere på hekken. Det ble også rigget scene, og bord for salg langs kaia. Etterhvert begynte kirkeklokkene å ringe. Maria på hotellet forklarte at alt skyldtes " the day of The Holy Spirit". Kirken i havnen heter Εκκλησία Αγία Τριάδα - Den hellige Treenighets kirke - derfor var det fest der i anledning pinsen.


Folk og biler kommer i land fra Macedon.


Tavernaen ble utvidet til langt ned mot stranda.


Presten som til daglig gikk i sin sorte prestekjole, skiftet til finstasen.


Kirkens fane ble båret foran prosesjonen rundt i byen, med stopp for skriftlesing undervegs.


Langs kaia var det salg av lokale produkter. Her hadde de bl.a saft av granateple.


Og hos disse kjøpte vi lokal honning og kapers.


På brygga ble det danset.

Festen fortsatte langt utover i de små timene. Hele kaiområdet myldret med folk som sto og gikk. Det var musikk fra alle bare i tillegg til fra scenen.  Dagen etter var det ikke lenger god plass på stranda, men fulle strandstoler i alle seks radene. Strandtavernaen var full og de øyas seks taxier hadde full beskjeftigelse. Det er en spesiell opplevelse å få delta i grekernes egne feiringer.

Under vårt opphold på Kea fikk vi noen skyer en formiddag. Hva var da bedre enn å ta en fottur. Vi startet med bussen opp til Chora (Iolida), da har vi allerede gjort unna mesteparten av stigningen. Resten av oppoverbakken var inne i selve byen. Foturen som va hadde sett ut på kartet var 6 km og skulle ende ved stranda i Otzias. Etter at vi hadde passert Løven, møtte vi kun ett annet menneske på veien. Det var en ung Athener som var ute på vandring. Han gikk i motsatt retning av oss og hadde alle stigningene foran seg mens vi gikk utforbakke. Vi møtte han igjen to dager senere på Pisses. Da hadde han vandret og ligget ute.


Her er skiltet for starten av turen. Nå skal vi bare følge #1 helt fram. En liten stund delte vi sti med #10, men det gikk fint.


Starten av løypa gikk langs en fint steinsatt veg bort til den gamle kirkegården.


Litt lenger borte så vi Løven på Kea liggende på den andre siden av dalen.


Løven på Kea, hugget ut i fjellet.





Tydelige og fine stier uten noen stigninger, men en del lange slake utforbakker i den retningen som vi gikk.


En hvil under trærne utenfor kirken ved Benjamin kilden.


Mye frodig natur undervegs.




Havet og bukten med Otzias stranden skimtes. Nå har skyene lettet og solen tatt tak. Det skal bli godt med noen forfriskninger på tavernaen når vi kommer fram. For hjemturen fikk vi verten på tavernaen til å ringe etter en taxi for oss.

Etter en times tur ankommer Marmari Express til Korissia, havnen på Kea. Øya kalles også Tzia. På fergebilletten står det Kea, men på kartet fra terrainmaps.gr er navnet Tzia. Vi ankommer som sagt med Marmari Express. Macedon er den andre fergen som går i skytteltrafikk mellom Lavrio-Kea og Lavrio-Kythnos. Aqua Spirit har seilt noen ganger ukentlig fra Lavrio og via Kea og Kythnos til andre øyer i Kykladene, som Syros, Mykonos og Andros , samt til Serifos, Sifnos og Milos. Aqua Spirit er nå solgt, men fortsetter ut sesongen 2017. Artemis fra Hellenic Seaways har overtatt kontrakten som statssubsidiert rute, med omtrent de samme anløpene som Aqua Spirit.


Marmari Express i havn på Kea. Dette er også utsikten fra Hotell Karthea hvor vi bodde.

Kea er ei øy med mye fjell og daler. Den høyeste toppen på 567 moh. Her ligger forøvrig innflyvningsfyret til Athen lufthavn. En tur med bil eller buss viser tydelig hvor kupert de er og hvor frodig det er mellom alle åssidene. Til tross for det kuperte terrenget har de klart å legge veier og turstier på noenlunde jevnt nivå, selv om du må høyt opp og langt ned. Chora på Kea, Ioulidha, ligger oppe i åssiden og strekker seg fra 250 til 400 meter over havet. Det er mange strender spredt rundt, men på noen få dager blir det å konsentrere seg om de lettest tilgjengelige.




En tur opp til Iolidha for middag er absolutt å anbefale. Det er mange tavernaer å velge mellom. i de trange gatene er det kun noen få smale biler som tar seg fram, og når trappene starter må de også gi opp.


Den gamle skolen, nå Kommunehuset.


Utsikten over havet



Vi benyttet oss av først bystranda i havnen. Den er grei nok, men ikke noe å skryte av. I enden var det en kjosk med enkel servering og noen stoler og bord. I "byenden" satte gyro-sjappa opp stoler og bord helt ned i sanden.



Favoritt stranden vår ble Otzias. Det tar et 10-15 minutter med taxi eller buss. Bussen koster 2,20 og en taxi 8 euro. For fire lønner det seg altså å ta taxi. Forøvrig samme priser som til Iolidha. På Otzias fant vi det klareste vann og en veldig trivelig taverna. Denne administrte også  strandstoler, serverte på stranden og forsynte oss med musikk gjennom høyttalere i trærne.  Matt Barrett skriver at der ikke finnes strandstoler og musikk på Kea, men det må du ikke tro på.




Stranden i Pisses. En veldig flott strand som vender mot vest. Vi tok bussen hit, en tur på bortimot en time. der var strandstoler, men lit for få for en travel dag i pinsen. Tavernaen var forøvrig et lite funn. Pisses ligger ytterst i en lang fruktbar dal. Bussturen dit ga oss noen fantastiske overblikk over øya med alle daler og fjell. På vei tilbake måtte forøvrig bussen stoppe for et grisepar (altså to griser) som var ute på vift midt i vegen. i Pisses møtte vi en ung Athener som traff på vår fottur et dager tidligere. Han hadde vandret rundt øya på egenhånd og skulle nå hjem. Det er mengder av oppmerkede turstier rundt hele øya.



Øverst i byen starter turstien som går til til Løven på Kea, og videre til Otzia stranden. det er en 6 km lang vandring uten flere stigninger etter at startpunktet er nådd.



Løven på Kea, hugget ut i fjellet.

Før vi fortsetter til Kythnos skal jeg komme tilbake til pinsefeiringen, fotturen og metallverket på Kea.

Vi er er gjeng oldiser som i flere år har reist på en vårlig øyluffing. I år startet vi sent, 30. mai, og valget av øyer ble Kea, Kythnos og Andros. Nye øyer for oss alle sammen. Det var ikke lett å finne noe informasjon om disse øyene. Kanskje de er oversett av de fleste nordmenn. Den eneste som har mengder av god informasjon om Kea er Matt Barrett, han bor der delvis. For å komme ut til Kea må man ta ferge fra Lavrio. På grunn av tidspunktet for ankomst Athen flyplass var det ikke mulig å rekke noen ferge samme dag. Et søk på overnattinger i Lavrio ga ikke mange resultat (selv om de finnes). Vårt valg falt derfor på å ta et par netter på Sounion først. Det var en god beslutning. Sounion ligger en halvtimes taxitur fra Athen flyplass. Hotel Aegeon Beach sørget for en minibuss som tok med alle åtte for 100 euro (fire i en taxi skulle koste 60 euro).
Hotel Aegeon Beach var ikke av de billgste, men ga likevel god valuta for pengene. God frokost og ypperlig service. Rommene var flotte med utsikt over havet og de oppankrede båtene. Det ligger to veldig gode tavernaer rett utenfor hotellområdet. Stranden var alldeles nydelig, og det aller viktigste : Det går en egen sti rett fra hotellet og opp til Poseidon tempelet på odden.


Her er utsikten fra rommet vårt. De to tavernaene ligger rett utenfor høyre bildekant.


Poseidon tempelet blir besøkt av mange turistbusser fra Athen. Med det nære naboskapet kunne vi nyte roen før massene kom. i tillegg til selve tempelet er det en bymur rundt, med rester av vakttårn. Det er også utgravinger av en gammel landsby og en havn.


Hotell Aegeon Beach sett fra Poseidon tempelet. Stien kan skimtes rett utenfor gjerdet.


Glade "barn" i vannet rett utenfor hotellet.

Etter de to nettene på stranden ved Aegeon Beach startet alvoret og øyluffingen. Båten til Kea skulle ifølge gtp.gr gå fra Lavrio kl 15.00. For å ha god tid fikk vi transport til Lavrio rett etter utsjekk, kl.1200. Turen til Lavrio tok et kvarters tid. Vi ble kjørt rett til havna hvor vi kjøpte billetter til båten. Damen sa noe om 14.30, som vi oppfattet som tidspunktet for når vi kunne gå ombord. Lavrio er ei fryktelig havn, en betongørken 10 minutters gange utenfor selve byen. Ingen serveringstilbud, ikke engang en automat. Kun en billettkjosk og og en taxiholdeplass. Vi vandret derfor inn til byen som viste seg riktig trivelig. Der var marked med frukt og grønnsaker. Vi fant også en taverna med mye godt av både mat og drikke. Etterhvert vandret vi i ro og mak ned mot havnen igjen. Vi tenkte å komme i passe tid til å gå ombord.


På veg mot havnen for avreise til Kea.

Da vi passerte taxiholdeolassen kom det en mann på moped imot oss. "Kea " ropte han. Og vi svarte "yes". "hurry, hurry". Da økte jeg tempoet litt. En havnepoliti begynte også å rope "Kea ". Og så ba han om å få se billetten. Der sto det helt tydelig avgang 14.30. ingen av oss hadde lest på billetten, for det sto jo 15.00 på gtp.gr. Vi ropte på etternølerne som fikk fart beina. Klokka 14.38 var vi alle ombord. Det gikk beskjed til broa "De siste åtte passasjerene er ombord, vi kan la trossene gå og starte". Slik startet den øyhoppingen.


Alle ombord og vi kan puste lettet ut for gresk vennlighet. Vi lar oss også imponere over greske rederi som har full oversikt over hvor mange som har kjøpt billetter og at det stemmer med antallet som har kommet ombord. De som snakker om "omtrentlige" folk må skjerpe seg.


Vi passerer den gamle fangeøya Makronissos. Den ble brukt som interneringsleir under den greske borgerkrigen rett etter annen verdenskrig.


Den greske marinen møtte oss rett utenfor Makronisos.


Vi nærmer oss Kea. Chora oppe i fjellsiden.


Og så er vi klare for å gå i land på Kea og la eventyret fortsette.

Naxos har mange turmuligheter for den som liker å vandre. Det er turer på fjellet, i sletteland, til kirker, til fosser, du kommer til landsbyer med trivelige tavernaer, eller til en strand. Det er flere måter å planlegge disse vandringene. Man kan delta på en organisert vandretur med www.naxoshiking.com , det er enkelt men koster litt penger. En stor fordel er at man blir transportert til og fra steder som er vanskelig å komme til med buss. For de som er på Naxos om vinteren (oktober til mai) er det fritt fram for å delta på "Naxos walking group" søndagsturer. Møt opp ved fotballbanen søndag kl.10.00. Oppslag om turen (på gresk) finnes på døren til butikken med alt det rare, på veg ut av byen. (De som har kurver på veggen utenfor og alle slags krydder i løs vekt inne.) Men det er egentlig bare å møte opp og ta den turen som kommer, omtrent som en forundringspakke. Du betaler kun 6-8 euro for buss til og fra. Her treffer du mange hyggelige grekere, og noen få utlendinger (også nordmenn).
Og så kan du selvsagt gjøre det helt på egenhånd. Kjøp et kart i Zoom bokhandel. Og det er kun ett kart som er det aller beste:

På dette kartet er turstiene merket av med de samme nummerne som du finner ute i terrenget. Det finnes andre gode kart, slik som f.eks Terrain Maps, men de mangler nummerne for turstiene.


Denne steinen finner du ved hovedveien gjennom Eggares (kystveien til Appolonas). Den markerer starten på sti nr 11 som ender i Kinidaros. Det røde merket med 11-tallet vil du finne igjen langs stien. Noen ganger kan det være så lang avstand mellom merkene at du blir tvil om du er på rett veg, men kommer du til et vegkryss  kan du regne med å se det igjen. Også der som stien eventuelt er litt utydelig.

Andre steder kan du finne skilt som dette:

Da er det greit å kunne noen stedsnavn skrevet med greske bokstaver slik at du forstår at dette skiltet viser til Filoti, til Fotodotis klosteret og til landsbyen Danakos.

Noe av det som kan oppleves undervegs er Apano Kastro, sti nr 7 mellom Chalki og Ano Potamia. du kan ta bussen til Chalki, gå litt tilbake på den vegen som går mot Potamia. Ved den lille kirken Agia Paraskevi på høyre hånd tar du stien inn til høyre. Du fortsetter gjennom den lille landsbyen Tsikalario og så finner du skiltene med 7-tallet. Det er også mulig å gå av bussen ved veien opp til Damarionas. Gå rett over vegen og ned i veggrøfta så er du straks poå en idyllisk sti til Tsikalario. Der krysser du hovedveien og fortsetter opp gjennom landsbyen.


På neste bilde er vi på tur med vandregruppen. Vi har tatt buss til Apeiranthois og vandrer til Fotodotis klosteret og deretter ned til Danakos for felles lunsj. Desember 2016.


Fotodotis klosteret. Sett fra løype nr 3 mellom Apeiranthos og Danakos


På veg opp til toppen av Zevs (1002 meter)  Her tar vi en pause og ser utover mot Dounoussa til venstre og Amorgos til høyre. Starten av løypa er ved den lille kirken Agia Marina på ca 600m, se vegskilt til Danakos når du kjører mot Apeiranthos. Etter som du kommer tilbake til utganmgspunktet er dette en tur som grei å gjøre på egenhånd med leiebil. Bilde fra januar 2017.


Turen til Demeter tempelet utenfor Sagri er etterhvert blitt en fast vårtur. Det er så naturlig at et tempel for fruktbarhet og jordbruk skulle plasseres her på en høyde med utsikt over Tragea platået. Om våren er det blomster i alle farger både på jorden og i trærne. Det er ca tre kvarter å gå fra Ano Sagri.Hvis vi er dovne så kjører vi til Ano Sagri og går fram og tilbake. Hvis vi er spreke tar vi buss eller taxi til Sagri. Etter klosteret fortsetter vi turen til Plaka. da blir det ca 12-13 km før vi er på Agia anna og kan riktig nyte en lunsj og noen glass på Ta Gorgona.


Stien ned fra tempelet. Inn til høyre er et lite museum (gratis inngang) som viser gjenstander fra utgravingen.


Når du skal gå til Plaka, fortsetter du kjøreveien mot Sagri opp til dette krysset. Grusvegen rett bak damen med kua er riktig veg.


Dette ble en liten beskrivelse av noen få av turmulighetene. Det finnes mengder av flere, og det trenges selvsdagt mange flerte detaljer - men start med kartet, det gir veldig mye i seg selv. Apeirathos over fjellet og ned Moni, eller til Chalki. En rundtur fra Ano Potamia til Kourosen i Melanes, og tilbake. Keramoti til Routsonas fossen, hvor det renner vann hele året. Ned Potamia dalen. Fra Filoti til Moni. Fra Chalki til Moni, op på den ene siden av dalen og ned på den andre. Mulighetene er utallige.

Appolonia på Sifnos. Det tar noen minutter med taxi fra Kamares, eller med bussen.
Klosteret Chrisopigi er et sted som bør besøkes.
På veg fra Chrisiopigi til Faros.  Det er veldig greit å ta bussen til Chrysiopigi , vandre til Faros og ta bussen tilbake.
Dett er hovedkrysset i Appolonia. Kanskje du trenger å bytte buss her .
På grunn av litt sykdom måtte vi besøke den lokale sykestua. Den offentlige. Ingenting å si på verken ventetid eller service. Betaling ? "We have free health car ein Greece"
Her har vi kommet oss til Vathi og inntar lusnj på stranden.
Det er vel ingen ting som passer bedre enn en ouzo mens vi venter på båten videre.
Jeg skulle selvsagt ha lagt til noen bilder fra Kastro også. Eller fra matfestivalen i Artemonas. Det ble med disse denne gangen.

I Pireus har vi etter hvert blitt faste gjester på hotell Piraeas Dream http://piraeusdream.gr/ det ligger i kort gåavstand fra flybussen, (stoppet utenfor kirken nederst i bakken før fergene), når du kommer fra flyplassen. De serverer en veldig god frokost fra kl.05.30 , noe som er veldig bra hvis du skal ha ei ferge 07.30. Det er ca 10 minutter å gå bort til Blue Star fergene mot Kykladene. Enda nærmere til Zante fergene til Serifos etc. Noen kvartal unna (opp bakken) kommer du over i gågatene med masse trivelige spisesteder og vanlig gresk gateliv, langt unna havnetrafikken.
Vi har også bodd på Faros I , http://faroshotel.info/en/ , et rent og pent hotell, men strøket virket lit lugubert med en nattklubb rett over gata.
Disse hotellene ligger i hver sin ende av samme gate, Notara, som går parallelt med havnen i Gate 9/10 området.

På Naxos ligger en arkeologisk severdighet som svært få vet om, Kastro Apalirou. Det ble utforsket av en gruppe arkeologer fra Universitetet i Oslo i 2010. Det er også merket i kartene over Naxos samt med skilt ved vegen. Utover dette er det veldig like kjent. Jeg har spurt mange unge og gamle Naxianere, men enda ikke truffet noen som har vært der. Årsaken er nok at det er ganske vanskelig tilgjengelig. På avstand ser det bare som endel av fjellet, når vi kommer nærmere kan vi se murer på toppen av fjellet, som er ca 500 meter høyt. Jeg skal ikke gjengi historien, men det er vel verd å ta en kikk på http://www.hf.uio.no/iakh/english/research/projects/naxos/survey/  Du får vite enda mer ved å gå inn på linken «News and media» og høre på podcasten fra NRK2 som det er linket videre til.

Vi har en tid ønsket oss opp på denne toppen, og gjorde et forsøk våren 2014. Da bommet vi rett og slett grovt, og gikk til feil topp ca 200 m lavere og noen hundre meter mot nord. Selv om avstanden ikke var stor, kunne vi ikke se kastroen på neste topp. Vi gjorde et nytt forsøk i november 2015 for det skulle jo være der, og da fant vi riktig topp. Gjennom kikkerten kunne vi se murene på toppen. Halvveis oppe ble vinden for kraftig til at det var behagelig å gå videre. Dessuten hadde vi gått en god ekstra distanse gjennom kratt og over stein og blitt ganske slitne. Vi gikk derfor ned igjen, men bestemte oss for et nytt forsøk i bedre vær. På vei ned fant vi en bedre og mer logisk trase enn vi hadde brukt opp.


Kan du se Kastroen på toppen ? Det kunne ikke jeg heller.

Da vi besøkte Naxos i Halkion dagene 2016 kom anledningen. Lørdag 9. januar var det meldt sol, 15 grader og ingen vind. Nå skulle toppen inntas. Vi kjørte opp forbi Ano Sagri, inn vegen som i retning Agiassos, et par km etter Bazeos tårnet, går det en sideveg inn til venstre. Her står et skilt til Kastro Apilirou. Og lenger inn på vegen enda et nytt skilt.

Et par hundre meter inn på denne vegene er det en naturlig plass å parkere. Vegen fortsetter innover, forbi et par hus og gjennom ei grind. Litt etter står det parkert en VW buss som benyttes som hønsehus.

Videre rundt denne går vegen opp mot en sauegård.

Litt oppe i skråningen står et nytt skilt med Kastro Apilirou. Det er siste antydning til vegmerking. Høyt oppe, litt på skrå til høyre, over ei stor ur, kan du se murene på toppen. Iallefall hvis du har kikkert. Nå starter utfordringen. I terrenget kan du skimte restene av en gammel mur, antagelig har det vært en veg. Prøv å  følge denne mot høyre opp imot et lite skar.

Hvis du nå går i retning mot toppen, vil du etterhvert oppdage rester av noen gamle murer. Det er et godt tegn. Litt til høyre langs en av disse murene ligger en gammel Byzantinsk kirke. Den er nesten usynlig helt til du kommer veldig nær. Du skal høyere i terrenget enn dette. På vår siste nedfart fant vi ut at det var best å gå på skrå gjennom ura, helt bort til trærne mot syd, og så på skrå tilbake mot toppen igjen. Der er en antydning til en sti. Når du endelig kommer til toppen er det vel verd anstrengelsen.

Begrepet stammer fra den greske mytologien.
Alkyone var datter av Aeolus og kona til Ceyx. Da mannen døde i et skipsforlis, kastet Alkyone seg i sjøen hvorpå gudene forvandlet dem begge til fugler. Halkionfuglene hekker på stranden hvor bølger truer med å ødelegge redet.  Alkyones far. vindguden Aeolus stoppet vinden og lot det være rolig i syv dager i hvert år, slik at hun kunne ruge ut sine egg. Dette ble kjent som "Halkyon dagene", når stormene ikke forekommer.

Som sagt har vi nå opplevd disse dagene på Naxos to år på rad. I januar 2015 reiste vi ut med Blue Star den 9. januar. Da lå fjellene på Paros dekket av snø. I det fjerne kunne vi se Mykonos og Tinos med snø helt ned til havflaten. På TV kunne vi se reportasjer fra Tinos med stolper som var brukket ned av snøen.  Naxos var dekket med snø helt ned til Sagri. Vi hadde noen aldeles nydelige dager helt fram til vi reiste hjem 16.januar. Alle bildene under er fra turen i januar 2015.

Vi gjentok den samme turen i år, januar 2016. Dagene etter nyttår var reportasjer om kulden i Hellas. Hellas-forum var full av bilder fra Naxos med dyp snø i både ene og den andre landsbyen. Nok en gang kom vi med Blue Star og landet på Naxos med vintertøy i nesten 20 varmegrader. Vi har hatt en aldeles nydelig uke med vandreturer over store deler av øya. Jeg skal komme tilbake til alle turene våre i nye innlegg.