Hellasforum.no

Én til når jeg er i farta:

Denne stod nettopp i Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Ole-Martin-elsker-a-ga-tur-Men-hvor-effektivt-er-det-som-trening-569977_1.snd

Å gå er er så mye mer en hjerte/lunge-trening. (selv om motbakkegåing er ganske effektivt )
Så når professoren understreker at man ikke må la seg lure, så blir jeg ikke så veldig engstelig.

Quote from: kaka on 22. Jul 15, 08:24:46
Takk for tips, Therese. Jeg skal undersøke det nærmere. (prøver å stikke innom Tanum, der jeg ser de har boka)

Tenkte kanskje det hadde sammenheng med en veldig fascinerende artikkel jeg fant i Vårt Land tidligere, men det er nok flere som har oppdaget gleden
http://www.vl.no/meninger/kommentar/g%C3%A5-for-all-del-g%C3%A5-1.363959

Fin artikkel.
Likte spesielt sitatet fra Thoreau: "Man kan ikke slå tiden ihjel uten samtidig å såre evigheten"
Og også Rousseau som siteres på at man kun for alvor kan tenke, komponere, skape,  la seg inspirere, når man vandrer.
Ofte når jeg skriver eller forbereder foredrag, er det veldig fint å bryte av med en tur i marka og la tankene vandre mer fritt. Da kommer de fine formuleringene og ideene rekende.

Quote from: therese on 21. Jul 15, 23:15:07

Quote from: kaka on 21. Jul 15, 14:02:02
Det er mange perler i Hellas, ja. Jeg er enig med deg i det Filhellener, og har hatt glede av å "følge" dere på flere.
Jeg pleier jo selv å være på faste steder (= Peloponnes og Lesvos), men har gjerne gjort noen nye erfaringer innimellom i tillegg.

Men, i år har jeg helt tapt mitt hjerte i Mani

Du synes jeg er modig som går alene, på stiene. Det er noe av det jeg liker aller best 
Det jeg ennå ikke har lært meg, er å reise utenom charter. Det er dere gode på har jeg skjønt

Kanskje du kunne like å lese "Gå" av Tomas Espedal, kaka.
Jeg hadde stor glede av den boka. Selv liker jeg også godt å gå alene. Men jeg liker best å spise sammen med andre. Espedal løste dette på en interessant måte på en vandring i Hellas..... :-)

Friest føler jeg meg når jeg reiser utenom charter. Når jeg er uten følge av familien min liker jeg aller best å reise inkognito, der jeg finner overnatting når jeg kommer  frem. Men da kan selvsagt det skje at man ender med å måtte ta til takke med å sove på politistasjonen i Sougia  , riktignok ikke glattcella, men det enkleste overnattingtilbudet jeg har vært borti på mange år.

Starter likegjerne en ny tråd, jeg.
Sikkert flere enn jeg som liker å gå 

Quote from: kaka on 21. Jul 15, 14:02:02
Det er mange perler i Hellas, ja. Jeg er enig med deg i det Filhellener, og har hatt glede av å "følge" dere på flere.
Jeg pleier jo selv å være på faste steder (= Peloponnes og Lesvos), men har gjerne gjort noen nye erfaringer innimellom i tillegg.

Men, i år har jeg helt tapt mitt hjerte i Mani

Du synes jeg er modig som går alene, på stiene. Det er noe av det jeg liker aller best 
Det jeg ennå ikke har lært meg, er å reise utenom charter. Det er dere gode på har jeg skjønt

Kanskje du kunne like å lese "Gå" av Tomas Espedal, kaka.
Jeg hadde stor glede av den boka. Selv liker jeg også godt å gå alene. Men jeg liker best å spise sammen med andre. Espedal løste dette på en interessant måte på en vandring i Hellas..... :-)

Friest føler jeg meg når jeg reiser utenom charter. Når jeg er uten følge av familien min liker jeg aller best å reise inkognito, der jeg finner overnatting når jeg kommer  frem. Men da kan selvsagt det skje at man ender med å måtte ta til takke med å sove på politistasjonen i Sougia  , riktignok ikke glattcella, men det enkleste overnattingtilbudet jeg har vært borti på mange år.

Om jeg ikke tar alt for feil korresponderer 7-bussen fra Sougia til Omalos tirsdager og torsdager med bussen fra Paleochora. Men som Kritos skriver, spør når du kommer til Paleochora.

Da var "Underveis til Isfahan" og "Gunnar Bull Gundersen og Harald Sverdrup blant grekere" ankommet fra antikvariatet 

koser meg med å planlegge første post på programmet - om jeg kommer meg avgårde til uka 
vinteren har vært streng og blomstringen er sen, så jeg gleder meg!!

vakkert!

avgårde på tur til Kreta, neste torsdag, om skjebnen vil!

Fascinerende!
Psarantonis med Nikos Stratakis:

Angående Lepra, eller spedalskhet som sykdommen også betegnes som, så har den en viktig norsk historie:

Bakterien som forårsaker sykdommen, Mycobacterium leprae, ble første gang påvist av den norske legen Gerhard Armauer Hansen i Bergen 1873. At mikrober forårsaker sykdom var ikke etablert kunnskap og påvisningen av denne mikroben var viktig ikke bare for å forstå sykdommen men for å finne en kur for denne stigmatiserende sykdommen

Lepra kom antagelig til Europa gjennom korstogene, men sykdommen avtok rundt 1500-tallet. Sykdommen var en viktig årsak til etablering av de første sykehus i Europa. Lepra blusset opp på nytt på 1700- og 1800-tallet. I Europa var Norge særlig rammet. Nasjonalt lepraregister ble innført i Norge i 1856, dette er regnet som verdens første nasjonale pasientregister.

Lepramuseet i Bergen, St. Jørgens hospital, kan anbefales!
http://www.bymuseet.no/?vis=80

Navnet har gresk avstamning: lepros (ru, avskallende)

Kilde, Folkehelseinstituttet:
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6493&Main_6157=6287:0:25,5499&MainContent_6287=6493:0:25,6833&Content_6493=6441:82808::0:6446:71:::0:0