I midten av september hadde en venninne og jeg en kort tur til Kythira, men øya er liten og vi fikk sett mye. Vi hadde med bil, og jeg vil tro det er umulig å dra rundt der med buss, fordi flere av de fineste stedene ligger utenfor allfarvei. Men det er masse flotte vandreruter på øya, har vi blitt fortalt av andre som har reist på slike turer dit.
Det går båt fra Pireus til Kythira (og fra Gythio og Kreta), men vi var allerede i Nafplio, så det naturlige for oss var å dra fra Neapoli, om har daglig båtforbindelse med øya. Siden båten vi hadde valgt gikk klokka ni mandag, dro vi ned til Neapoli på søndagen, så fikk vi sett den byen også. Vi likte oss godt der :D Vi bodde på trivelige Hotell Aivali, med nydelig orkesterplass til en fantastisk solnedgang. (Enkeltrom, 35 euro med god frokost.)
De neste bildene er fra Neapoli, og båten som ligger til kai er Porfyroussa, den skulle ta oss med neste morgen, på én time og ett kvarters seilas til Kythira.
Så deilig med en skikkelig reiseskildring igjen :)
Gleder meg til mer.
Neste morgen sto vi opp med sola, spiste en solid frokost og kjørte ombord på Porfyroussa. Været var varmt og deilig, så vi satt selvsagt ute på dekk. Ferga var langt fra full, og de fleste som reiste med oss var middelaldrende franskmenn og godt voksne grekere. Kythira er ingen festøy!
Bildene viser
Neapoli i morgenlys
Noen av våre medreisende
Spissen av Lakonia på Peloponnes
Vraket Nordland, en tysk båt som gikk på grunn like utenfor Kythera i august 2000.
Båten legger til kai i Diakofti (mer om den landsbyen siden), og naturen på denne delen av øya er naken og forblåst, som et "månelandskap". Vårt første stopp var bare en kort kjøretur unna, klosteret Agia Moni. Vi ble møtt av en geiteflokk og svimlende utsikt. Det går an å besøke klosteret, men bare når munken(e) er der, og de var ikke hjemme nå, sa en dame som visstnok skulle mate klosterets katter og vanne planter.
Alle bildene er tatt ved klosteret.
Dagen var ennå ung, så vi kjørte videre nordover, klar for flere severdigheter. Etter et kaffestopp i landsbyen Aroniadika, kjørte vi på en smal grusvei til Paleochora, "Gamlebyen". Denne byen ble bygget av folk fra Monemvasia på 1100-tallet, ved en vill og dyp ravine som skaper et naturlig borgvern. Paleochora ble ødelagt i 1537 av en tyrkisk flåte ledet av Barabarossa, også kalt "the black menace of the sea". Han massakrerte mange av innbyggerne og brant det han fant, og siden har det aldri bodd folk i byen. Det er likevel en interessant by å besøke. og området er utrolig vakkert.
Bilder fra Paleochora, utenom det første som er fra Aroniadika.
Helt nord på Kythira går en vei i sirkel, og det ble neste etappe for oss. Mens dagen startet med månelandskap, kjører vi nå gjennom en vakker pinjeskog, og kommer ned til Agia Pelagia, en typisk resortby i småskala. Ikke et menneske er på stranden, ikke bare fordi sesongen her er kort, men bølgene som slår innover gjør det livsfarlig å bade. Vi fortsetter videre til fjellandsbyen Karavas. Her ligger Amir Alis kilder, men nå om høsten er det selvsagt ikke vann i dem. Vi rusler bare litt rundt i byen, før vi setter nesa sørover til Mylopotamas, hvor vi skal være til neste morgen. Alt i alt har vi bare kjørt litt over 6 mil i dag, men fått med oss mye.
Bildene viser
Pinjeskogen
Stranden i Agia Pelagia
To bilder fra Karavas (på det nederste av dem ligger et veldig forbauset hus i høyre bildekant ;D )
Herlige bilder og skildring, takker!
En reseskildring av ett proffs - det märks att du är utbildad skribent, Admirala. Jag hoppas på mer intressant läsning och bilder!
Takk til dere som kommenterer og liker!
Vi har altså kommet til Mylopotamos, en liten fjellandsby som regnes som en av, om ikke den vakreste av alle de små landsbyene på Kythira. Byen er kanskje mest kjent for sine 22 vannmøller og en liten foss, men skal man oppleve det må man ikke reise om høsten. Den vesle byen er virkelig nydelig, og midtpunktet er Platanos, en 130 år gammel taverna som ligger så fint under store platantrær. Her spiste vi både en sen lunsj og middag, mest fordi vi synes det var så koselig der, men også fordi Mylopotamos bare har én taverna - og to kafeer. Det finnes to "gjestehus" i byen, begge stengt nå, og et fint hotell, Athina, vel en halv kilometer fra det lille sentrumet. Så da bodde vi der, oppå en bakketopp med nydelig utsikt. (Lekkert enkeltrom med balkong, bad og nydelig frokost kostet 70 euro. Dyrt, men verd pengene.) Vi var de eneste gjestene og ble tatt veldig godt imot. Etter middagen på Platanos gikk vi hjem i lyset fra månen, omkranset av naturens nattelyder.
Bildene viser:
Litt av utsikten fra balkongen min
Det lille som var igjen av elven som renner gjennom Mylopotamos
Et par hus i byens hovedgate
To bilder fra Platanos Taverna
Morgenvy fra balkongen min og ned mot Mylopotamos
Mylopotamos har også en Kato Chora, en "Nedreby", og der ligger de godt bevarte ruinene (om jeg kan si det slik) av en veneziansk borg. Hit dro folk fra småbyene i nærheten når det var fare på ferde. Det var et ganske stort område å utforske, med smale gater kranset av steinmurer, mange små kirker og vakker utsikt ned mot havet. For en fin start på dagen!
Alle bildene er fra den venezianske borgen, bortsett fra det nederste som er fra Kato Chora.
Neste stopp på programmet lå sørover, en bitteliten kirke i havgapet som heter Ag. Nikolaos Krassas. Krassas er en bøyningsform av vin, vi to i reisefølget er glad i vin, så denne kirken måtte vi jo bare besøke. Og her skal jeg ta meg tid til å fortelle hva som skjedde da vi kom dit:
I enden av veien som går til Ag. Nikolaos Krassas, ligger en parkeringsplass, med trapper som leder ned til kirken. I disse trappene møtte vi en mann og hans gamle mor. Vi slo av en prat, de var kommet helt fra Australia. Moren var født i en landsby i nærheten av kirken, men som mange andre fra Kythira, hadde hun emigrert til Australia da hun var ung. Nå var de på besøk i gamlelandet.
Vi tok farvel og gikk de siste trinnene ned til kirken. Der satt en eldre, gresk kvinne, vi hilste på henne og beundret de vakre freskene i kirken. Tente lys, betalte og takket kvinnen for at vi fikk se. Da vi gikk utenfor, låste kvinnen døren og gikk opp til parkeringsplassen, vi ble stående en fem minutters tid og beundre utsikten.
Vel oppe ved bilen igjen, viser det seg at mann, mor og eldre gresk kvinne ventet på oss. Vi forsto at den greske ikke arbeidet med vedlikeholdet i kirken, men hadde lånt nøkkelen for å vise kirken til sine australske slektninger. De hadde ventet på oss for å fortelle oss om Ag. Nikolaos Krassas' historie:
Det er en barsk kyst i dette området, og vindene kan være kraftige. En skute, fylt med vinfat, holdt på å bli slått til pinneved mot de skarpe steinene. Da ba kapteinen til Ag. Nikolaos, sjøfolks helgen, om help. Om Ag. Nikolaos berget skuta, mannskapet og vinen (vet ikke hva som var viktigst), så skulle kapteinen bygge en kirke på stedet, til ære for sankten. De ble reddet, og kapteinen holdt ord.
"Så hver gang dere skåler i vin", sa den greske kvinnen, "må dere skåle for Ag. Nikolaos Krassas."
Gjett hva vi gjorde resten av turen!
Bildene viser:
Undertegnede som nyter utsikten på veien mot Ag. Nikolaos Krassas
En bit av veien mot kirken
Kystlandskapet ved kirken
Tre bilder av Ag. Nikolaos Krassas
Så rørende historier, - både deres opplevelse og den gamle historien.
Ja, @kaka, slikt skjer jo når man reiser rundt i Hellas, en av mange grunner til å elske landet!
På veien ned til Ag. Nikolaos Krassas ligger Myrtidia-klosteret, det største på øya. Her oppbevares et ikon som avbilder Panagia Myrtidiotissa, Kythiras skytshelgen. Her er også en velstelt klosterhage og vakkert utsmykkede kirke og kapell.
Etter klostervisitten kjørte vi til Livadi, hvor vi drakk kaffe i den livlige og "moderne" byen. En kilometer eller så unna beundret vi Katouni-broen i landsbyen av samme navn. Broen ble bygget i 1826 da britene hadde herredømme på øya. Den er 110 meter lang, 15 meter høy, og sies å være den lengste av sitt slag i Hellas. Det fortelles at broen ble reist fordi den britiske kommissæren hadde blitt forelsket i en ung pike som bodde i landsbyen Katouni. Kommissæren bestemte seg for å få bygget broen, slik at han enkelt kunne besøke henne.
Britene dro forøvrig hjem i 1864, og deretter har øya vært gresk. Hva som skjedde med landsbypiken vites ikke.
Bildene viser
Fire fra Myrtidia-klosteret
Kafé med god kaffe i Livadi
Katouni-broen
I mitt huvud är Kythira hemorten för den gamla familjen i filmen "Resan till Kythira". Det är nog den sorgligaste film jag någonsin sett. Naturligtvis av Theo Angelopoulos...Fanns det några "minnesmärken" över det, som filmen handlade om, eller ev. inspelningsplatser?
Mitropanos har gjort en skiva, som heter "O dromos gia ta Kythira". Har du hört den?
Quote from: bengalow on 23. Sep 18, 15:49:18
I mitt huvud är Kythira hemorten för den gamla familjen i filmen "Resan till Kythira". Det är nog den sorgligaste film jag någonsin sett. Naturligtvis av Theo Angelopoulos...Fanns det några "minnesmärken" över det, som filmen handlade om, eller ev. inspelningsplatser?
Mitropanos har gjort en skiva, som heter "O dromos gia ta Kythira". Har du hört den?
Er vel denne her du mener Bengalow https://youtu.be/7U4Wv8JvSF4
evt denne https://youtu.be/K-jyM6aU_fY
Quote from: Heidrun on 23. Sep 18, 17:18:53
Quote from: bengalow on 23. Sep 18, 15:49:18
I mitt huvud är Kythira hemorten för den gamla familjen i filmen "Resan till Kythira". Det är nog den sorgligaste film jag någonsin sett. Naturligtvis av Theo Angelopoulos...Fanns det några "minnesmärken" över det, som filmen handlade om, eller ev. inspelningsplatser?
Mitropanos har gjort en skiva, som heter "O dromos gia ta Kythira". Har du hört den?
Er vel denne her du mener Bengalow https://youtu.be/7U4Wv8JvSF4
evt denne https://youtu.be/K-jyM6aU_fY
Filmen kan ses her
https://youtu.be/ds7JPBBhcEM
Jeg kjente ikke til hverken filmen eller musikken, Bengalow, så takk for tips! Hvis det er noe "minnesmerke" eller lignende, så så vi det ikke. Jeg gjorde en god del research før vi reiste, og kom heller ikke da over noe om dette. Jeg har reist i Angelopoulos' fotspor i Makedonia, etter å ha sett Den gråtende engen, nå må jeg visst tilbake til Kythira for å gjøre noe tilsvarende der ;D
Filmen handlar om en man, kommunist, som flyr till Ryssland efter inbördeskriget. När han kommer tillbaka efter amnestin, så är inte byn som han förväntade sig. Man skulle satsa på turism och bygga hotell. Men han motsatte sig att sälja sin mark, och blev utstött ur bysamfundet. Det sista man såg i filmen var, hur han och hans gamla fru blev satta på en flotte, som stöttes ut i havet, in i dimman - slut. Den som har läst boken, eller sett filmen "Eleni", med John Malkovich i huvudrollen, har fått en god uppfattning om situationen under inbördeskriget 1946-50. Grymhet och politik inom samma parentes. Inte undra på, att grekerna avskydde varandras åsikt. Allt tack vare engelsmännens och amerikanarnas felriktade "välvilja".
Tack, Heidrun, för att du lade in filmen. Slutet är annorlunda än det jag minns, men det finns säkert olika versioner.
Beträffande musiken, så gjordes plattan 1973, tillsammans med Xristiana. Då var Mitropanos bara 25 år, och lät helt annorlunda. Jag har säkert ett 50-tal CD, men denna jagade jag speciellt efter att ha sett filmen. Den har dock inget med filmen att göra, vad jag förstår, eftersom filmen kom först 1984.
Takk for flott tråd Admirala :) Sluker den siden vi tenker oss noe av den samme turen i mai. 2 uker, da får vi også med oss Elafonisos og området rundt Kardamili.
Bare et spørsmål, kjørte dere langs kysten fra Nafplio til Neapoli?
Takk, Stein! Nei, det ble ikke til det. Vi kjørte via Sparta på veien ned, og hjem kjørte vi "gamleveien", ingen av oss hadde kjørt den før. Den gikk gjennom fin og variert natur, men etter Monemvasia var alle tavernaer, kafeer o.l. stengt, og vi fikk ikke i oss mat før vi kom til Peleta, ca en halvtimes kjøring syd for Leonidion. Heldigvis hadde vi masse vann med i bilen, for det var en varm dag!
Vi er framme på øyas hovedstad, Chora Kythira. Det har vært så mange oppturer på denne lille reisen, men Chora slår dem alle. Den vesle byen er kronet med en borg, Fortezza, bygget av venezianerne på 1200-tallet, og hvite, små hus i tradisjonell arkitektur ligger strødd i lia nedover. Her er én lang hovedgate, resten er boliggater, og fra flere steder er det fin utsikt ned mot havet.
Det er ikke så mange hoteller og pensjonater i byen, vi valgte Belvedere Studios, hvor vi hadde egen kjøkkenkrok i tillegg til bad og balkong. Og den balkongen! Må være Choras beste utsikt! (Vi betalte 35 euro per enkeltrom - og når jeg skriver, og har skrevet, enkeltrom her i tråden, er de alltid dobbeltrom, men vi bruker dem som enkeltrom.)
Vi beundret balkongutsikten noen minutter, så trasket vi opp til borgen, som byr på flere vakre vyer over øya og havet. Deretter koste vi oss med lunsj på en av byens kafenion'er. Eieren stengte for siesta mens vi var der, men det var bare å spise og drikke ferdig, og gå i fra bordet når det passet oss.
Mens det fristet også min venninne å ta en siesta, gikk jeg til et område like øst for borgen, Mesa Vourgou, hvor flere gamle småkirker ligger i fjellsiden. Også det et vakkert sted, og så fredelig! Jeg satte meg ned på en stein og nøt livet litt ekstra.
Da jeg kom tilbake satt min venninne på balkongen. "Jeg vil være her minst én uke", sa jeg, "kanskje mye mer enn det også." Chora Kythira er virkelig en helt fortryllende by.
Bildene viser:
Utsikt fra balkongen min mot Fortezza og Mesa Vourgou
Fra Fortezza, mot Chora
På Fortezza
Utsikt fra Fortezza
Hovedgaten i Chora
En av kirkene i Mesa Vourgou
Hotellet vårt: Det er det øverste av de to husene, og det hadde bare fem rom
Kveld i Chora. Vi handlet lokal vin, lokal honning og salt som var utvunnet fra havet som omgir Kythera. Vi handlet keramikk av en lokal keramiker, og en bukett av den vesle, gule blomsten sempre vivere, en evighetsblomst som bare vokser på Kythira. Så sa iallfall en gresk botanikklærer til meg, og jeg har bestemt meg for at hun fortalte sannheten.
Et glass vin før middag, mens solen seg ned bak fjellet, og så den beste kyllingsouvlaki'en noen av oss har spist, på en taverna som uoriginalt nok het Zorbas. Så ble det enda et glass vin på balkongen, og dermed var denne dagen også over. Men for en dag!
Bildene viser:
Hovedgaten i Chora
Utsikt fra Zorbas ned mot hovdgaten
Saftig kyllingsouvlaki
Balkongutsikten igjen
Så utrolig fint. Da her jeg endelig bestemt at kona og jeg skal til Kythira i mai ;)
Frokost! Selv om vi hadde kjøkken, gadd vi ikke handle inn frokostmat for én morgen. Vi kunne bare kjøre ned bakken til Kapsali, tenkte vi, en liten badeby vi kunne se rett ned på fra hotellet. Men vi er morgenfugler, og klokka åtte var alt stengt i Kapsali. Halv ni skulle den første kafeen åpne.
Men vi er ikke bare morgenfugler, vi er kaffekjerringer på vår hals, og å vente en halvtime var helt uaktuelt. Så vi kjørte tilbake til Livadi, kjøpte kaffe på papp der, og satte nesen mot Avlemonas, på østsiden av øya. Der er jo ikke noen voldsomme avstander her, så oppfrisket av kaffen fra Livadi, fant vi en koselig kafé i nevnte Avlemonas og fikk stillt sulten også. Jeg tror det bare var oss som ikke var gresk-australere der, dette er helt klart en ferieby for dem. Men til å være ferieby var den søt og fin.
Siste post på programmet var å kjøre ti minutter til Diakofti, og ta båten tilbake til Peloponnes. Diakofti så helt forlatt ut, både da vi kom og nå når vi dro. To fine strender, en hadde til og med solstoler og parasoller, men ikke et menneske å se, og ikke så vi en eneste butikk, taverna eller kafé heller, men denslags kan de jo ha gjemt bort litt.
Vi sa farvel, takket øya for at hun hadde tatt så utrolig godt imot oss, og lovet å komme tilbake.
Her er et kart som viser reiseruten vår (unntatt de små avstikkerne til Agia Moni, Ag. Nikolaos Krassas og Kapsali). Byer og severdigheter er også plottet inn:
https://drive.google.com/open?id=12BPSyZsEkWh7F39meE0MwRhbf3fNJbqV&usp=sharing
Bildene viser:
Kapsali sett fra balkongen min
Nede i Kapsali
Avlemonas
Diakofti
Porfyroussa på vei mot Kythira
Quote from: stein on 24. Sep 18, 16:04:44
Så utrolig fint. Da her jeg endelig bestemt at kona og jeg skal til Kythira i mai ;)
Dere kommer ikke til å angre, det kan jeg faktisk love ;)
Dette var en fin reise å være med på , og mange fantastiske bilder.
Quote from: dag staalesen on 24. Sep 18, 19:41:01
Dette var en fin reise å være med på , og mange fantastiske bilder.
Takk! Håper flere av dere, i tillegg til Stein, legger Kythira inn i reiseplanene, den øya er noe for seg selv!
Quote from: Admirala on 27. Sep 18, 00:06:30
Quote from: dag staalesen on 24. Sep 18, 19:41:01
Dette var en fin reise å være med på , og mange fantastiske bilder.
Takk! Håper flere av dere, i tillegg til Stein, legger Kythira inn i reiseplanene, den øya er noe for seg selv!
Den er alltid i mine reiseplaner. Kun under 2 år til nedflytting til Hania. Og da skal den øya besøkes ofte, men dessverre ikke ofte nok