Logg inn med Facebook eller Google!

Løst og fast fra Plakias med tilliggende herligheter - Sept 2013

Started by JohnS, 14. Oct 13, 14:57:54

Previous topic - Next topic

JohnS

Valget når det gjaldt høstturen i år stod lenge mellom 3 øyer, som alle begynte på K, Kalymnos, Karpathos og Kreta.  Til sjuende og sist fikk Kreta-abstinensene overtaket, særlig siden Apollo hadde turer til Plakias, et sted vi bare hadde stoppa i og spist lunch på en biltur, men som da virka trivelig.

Jeg var nok litt kjapp ved bestillingen, og kryssa av for transfer uten å tenke så mye over det.  Det hadde nok vært adskillig enklere å leie en bil på flyplassen i stedet for buss til Rethymnon og taxi-transfer derfra tvers over Kreta til Plakias.  Men gjort er gjort, og plutselig satt vi i taxien etter en grei tur så langt.  Sjåføren var lite språkmektig, og de gangene han svarte på mine enkle spørsmål, snakka han så lavt at jeg begynte å lure på om han hadde problemer med halsen eller andre taleorganer.  Men plutselig fikk han en oppringning, og da var det full omdreining på volumkontrollen, innkobling av utestemmen, og en klar demonstrasjon av at taleevnen var i høyeste grad intakt.  Riktignok virket det som han ikke hadde det helt store ordforrådet, en påfallende stor del av samtalen bestod av repetisjoner av et ord på M, som jeg fra før vet ikke står i min lille blå ordbok.

Siden vi er inne på drosjesjåfører, fikk vi på tilbakeveien en enda mindre språkmektig sjåfør, jeg er nesten ikke sikker på om han kunne gresk en gang.  Han starta opp med å kjøre noen små snarveier i lokalområdet i Plakias med en fart som kunne skremme livet av noen og enhver, men plutselig var vi oppe på hovedveien, og av en eller annen grunn slo han ned farten der, han lå kanskje foran ruta...  Jeg var litt usikker på om jeg skulle føle meg ytterligere beroliget da vi passerte et hvitt lite kapell som er halvveis inne i fjellveggen i ei kløft like ovenfor Plakias, og sjøføren gjorde korstegn, ikke bare en, men tre ganger!  Jeg var litt ukonsentrert en stund, og plutselig var vi inne i en liten by.  "Armeni?" sa jeg spørrende.  "Armeni". svarte han.  Og det var hele vår samtale underveis, ikke så omfattende under en tre kvarters kjøretur, men meningsfull og informativ. (Beklager digresjonen, dette var to uker seinere).

Plutselig åpnet utsikten seg mot Plakias og havet, og vi var nesten framme.  Sjåføren måtte spørre seg litt for, før vi snirklet oss gjennom en liten labyrint av bakgater og stoppa utenfor resepsjonen.  Hotellet lå ganske så inneklemt, men vi ble godt mottatt med valgfri velkomstdrikk.  Det viste seg at rommet vårt var et hjørnerom helt i enden av hotellet, med åpent lende i to retninger fra balkongen.  Etter litt rekognosering oppdaget vi at Apollo hadde forsømt seg når det gjaldt å lgge på noen hundrelapper for "delvis -" eller  "begrenset havutsikt".

Kanskje ikke så lett å se havutsikten i farten


Men midt i bildet åpenbarer det seg et smug mot havet


Og da skal man bare lene seg ut fra balkongen og kjøre med full digital og optisk zoom og Voila!  Havet!
At appellere til fornuften er verdens største slag i luften (Kumbel)

kaka

I skikkelig JohnS-stil. Jeg humret godt, - ikke minst av kommentarene til bildene  :)
KariK

JohnS

Litt om byen Plakias

Plakias ei en forholdsvis ny landsby uten de store severdigheter, uten noen "Gamleby" med smale smug med høy "mysighetsfaktor" som svenskene sier.  Byen har bare 4 -500 fastboende, og er helt avhengig av turismen.  Det ligger gode strender på begge sider av sentrum, og veien er ikke så lang til enda bedre strender på begge kanter noen få km fra sentrum.

Men selv om byen er det man gjerne kaller turistifisert til de grader, har den på en eller annen merkelig måte greid å holde på en atmosfære av gresk landsbygd.  Det er ikke så mye preg av strømlinjeformet turist-tilpasning.  Byen er ikke blitt mer urbanisert enn at vi kunne sitte på vår balkong og titte over gata bort på taket på nabobygningen, hvor en kar drev og lærte sin 12-13-årige sønn (går jeg ut fra) å flå og rense en kanin. Det samme taket var for øvrig åsted for mye av den dagligdagse aktiviteten i familien, der vasket de tøy, tørket det, gutta mekket sykler der, og det foregikk stadig en eller annen aktivitet halvveis bak trappehuset som jeg irriterende nok aldri fant ut av.  Og så slaktet man altså sin søndagsmiddag der.

Hotellet lå altså midt inne i det greske hverdagslivet, og da taxien snirklet seg inn gjennom de smale gatene, fikk vi en følelse av å være et godt stykke utenfor sentrum.  Men det viste seg at vi kunne ta baktrappa, som var like ved døra til rommet vårt, skritte over en lav mur til en bakgård, lirke oss forbi en fiskebåt som en Veritas-inspektør nok ville gråte over, mellom kasser med tomflasker, en utrangert påhengsmotor, et par bylter med fiskegarn, et varierende antall horisontal-parkerte sykler, forbi den lille benken med den tjukke puta hvor gamlemor av og til satt om kvelden, og vips, så var vi midt i restaurantgata!  Denne snarveien krevde riktignok at vi på hjemveien om kvelden fikk bruk for lommelyktene våre på størrelse og form som kylling-egg,  som alltid er med i toalettveska, men vi fant ut at det tok halvannet minutt fra vi låste døra til vi stod midt i smørøyet!

Og tavernaer var det rikelig av, til og med gode tavernaer.  Hittil har jeg regnet Naxos by som stedet med de jevneste og beste spisestedene, hvor det ikke spilte så stor rolle hvor man satte seg ned, men nå er Naxos degradert til andreplass - med god margin. 







Gjessene på stranda var et fast innslag, så vi måtte alltid ned dit med en brødbit før dagens aktiviteter



Bare en test på om jeg greier å redusere størrelsen litt på bildene:



...og det funka ikke, nei.....     skal prøve igjen seinere...  SE der ja, nå fikk jeg inn et mindre gåsebilde... skal prøve å huske hvordan jeg gjorde det....  Men når jeg går inn på forumet og sjekker nå etterpå, har bildet vokst igjen... rare greier...
At appellere til fornuften er verdens største slag i luften (Kumbel)

JohnS

Formiddager på gubbe-kafe

Vi har vel alle observert gubbene som sitter på sin kafeneion, særlig på formiddagen, og gjerne med kortspill eller tavli.  I Plakias samlet de seg på en nyere kombinert taverna og lunch-bar.  Den ene halvdelen av lokalet hadde tradisjonell taverna-innredning med de vonde stolene som man gjerne kan sitte mange timer på, av en eller annen grunn.  Den andre delen hadde moderne innredning og gode rottingstoler med myke puter, ideelle for lesing og frappe-drikking.

Noen dager blåste det ganske kraftig på den store stranda, og min medbrakte kombinerte kjæreste og hjelpepleier ville gjerne trekke over til den andre kanten av byen, på stranda som lå rett nedenfor gube-kafeen.  Som meget velkvalifisert gubbe var det naturlig å trekke inn dit med min bok, og rekvirere min vanlige frappe, metrio me gala, som jeg etter hvert har lært å få til å vare i timesvis, på gresk vis.  På denne måten kom jeg til å tilbringe noen formiddager på stedet, og fikk litt mer innblikk i hvordan det sosiale livet der virket.  10 - 15 karer dukket opp mellom ti og halv elleve, og klokka tolv trakk de seg tilbake igjen, etter et par timer intens sosial kontakt.

Det ble ganske klart at det var en som var sjefen med stor S.  Han dominerte, og fikk dann og vann inn samtaler på sin telefon, og var faktisk hensynsfull nok til å trekke over i et annet hjørne mens han pratet lenge og vel.  (Jeg ble aldri helt sikekr på om han hadde tupe, eller om håret hans virkelig var sånn).

To andre som nøt stor respekt, og som fikk det beste bordet når de var klar til å spille, var tavli-ekspertene.  Jeg ble helt fascinert av å følge med dem når de satte i gang.  Førstemann kastet, og terningene hadde knapt lagt seg til ro før motparten samlet dem opp og returnerte dem over brettet med et utrolig elegant underhåndskast (med håndbaken opp), mens førstemann flyttet sine brikker, og var klar til å ta mot terningene når de kom over på hans side.  Det gikk med en fantastisk hastighet og rytme, så det var nesten å sammenligne med en bordtennis-kamp.  Jeg har aldri sett noe lignende, og det var ikke rart at det samlet seg et lite publikum rundt dem når de spilte.  Av og til ble det en liten bråstopp, tydeligvis for revisjon av plan og strategi, før de satte i gang igjen.

De øvrige holdt seg til kortspill, men jeg fant ikke ut hva slags spill det var.  Det var tydeligvis ikke poker, da pokerfjes var mangelvare.  Man kunne tydelig lese kvaliteten på kortene den enkelte hadde ut fra hvor høyt han løftet dem i god tid før det ble hans tur, og hvor hardt han klasket dem i bordet.  Både kort- og tavli-spillere hadde sine trofaste bakspillere, som stadig kom med sine kommentarer som ofte ble mottatt med mye lystighet.

Jeg funderte noen ganger på hvor kvinnene var, samtidig som jeg kanskje misunte gubbene litt for hvor flinke de er til å dyrke en sosial kontakt, noe vi norske menn ikke er spesialister på.  Hos oss er det i mye større grad kvinnene som er dyktige til å skape seg sine sosiale møteplasser.

Likevel oppdaget jeg etter hvert at det kanskje er noen skyggesider der også.  Etter den første dagen var det opptil flere som hilste, og etter neste dag  var jeg "på nikk" med de aller fleste.  Jeg la imidlertid merke til at hver eneste dag var det en kar som kom sist av alle, og gikk litt før de andre.  Ingen hilste på ham, og han hilste heller ikke.  Han satte seg i gubbe-avdelingen, men ved et eget bord så nær de andre som mulig, men likevel slik at man kunne se han ikke hørte til der.  Det var ganske tydelig at han ønsket kontakt, men ikke var helt akseptert.  Så kanskje satt det mange andre gubber hjemme hos seg selv og ikke engang turde å oppsøke kafeen?  Vi kjenner til at det i alle fall før var klare politiske skillelinjer for hvem som oppsøkte hvilken kafeneion, men jeg trodde mye av dette hadde jevnet seg ut.  Kanskje finnes det også andre kriterier for hvem som blir akseptert, og kanskje er ikke denne kulturen fullt så sosial og inkluderende som man innbiller seg?  Man blir fort sittende og fundere og fantasere, uten at man får svar på funderingene.

At appellere til fornuften er verdens største slag i luften (Kumbel)

kaka

Du er god til å observere! Sosialantropologi på høyt nivå. :)
KariK

Fia

Kooser meg med betraktningene dine, JohnS! Håper du har mye mer å fortelle!  :) :D
Den som er lei av å reise er lei av livet...

JohnS

Quote from: kaka on 15. Oct 13, 18:51:55
Du er god til å observere! Sosialantropologi på høyt nivå. :)


Takk for det, kaka!  Det hendte vel akkurat her at jeg måtte bla tilbake og lese på nytt et kapitel i boka mi, fordi jeg hadde blitt så avsporet med å observere at innholdet i boka ikke hadde festet seg i det hele tatt!  :D   (I parantes må jeg bemerke at det siste bildet er direkte ubehagelig for meg å se på ut fra slik jeg så det der og da, selv om det kanskje finnes en annen og mer prosaisk forklaring på situasjonen enn den jeg opplevde der jeg satt)
At appellere til fornuften er verdens største slag i luften (Kumbel)

kaka

(- og jeg må innrømme at jeg prøvde å "lese" bildet da jeg så det, men kjente meg litt som en kikker)
KariK

karri

Quote from: kaka on 16. Oct 13, 17:57:29
(- og jeg må innrømme at jeg prøvde å "lese" bildet da jeg så det, men kjente meg litt som en kikker)


Det gjorde jeg også Kaka. Sirkler fort inn han som ikke er helt inne i varmen, og jeg har en anelse om hvem mannen med/uten tupe kan være :afro:

Alltid interessant å lese JohnS sine nedskrevne tanker ;) :juble:
KARRI

JohnS

Med leiebil på dagsturer på sørkysten

Da rastrøsheten begynte å gjøre seg gjeldene ettter noen dager med rent latmannsliv og avslapping, fulgte vi vår planlagte strategi, og leide en bil for ei uke.  Jeg har jo hjemme kjørt med automatgear i en mannsalder, minst, men av en eller annen grunn har jeg alltid leid bil med manuelt gear.  Det har sikkert hatt noe med prisen å gjøre, og så har jeg bare kommet inn i vanen.  Denne gangen slo jeg til med automat, og det var en utrolig forbedring.  Veiene på Kreta, særlig i sør, er mest å sammenligne med en enormt overdimensjonert berg-og-dalbane, med bakke høøøyyyt opp og bakke laaaangt ned, konstant ratting gjennom krappe svinger, og forsiktig lirking gjennom usannsynlig smale åpninger ved møting av biler og busser.  Siden leiebilene sjelden har særlig kraftig motor, blir man sittende og vifte med gear-spaken mer eller mindre konstant.  Siden jeg har problem med føttene, og absolutt foretrekker å kjøre med crocs, er det også et kompliserende moment når man mangler følelse i fotbladet, og skal sitte og clutche hele tiden.  Automatgearet var verdt hver eneste ekstra euro jeg betalte, og kjøringen ble på en helt annen måte avslappet og avslappende. Anbefales!!

Vi harr kjørt en del i dette området før, og det var ikke til å unngå at det ble en god del mimring om tidligere opplevelser, heldigvis for det aller meste gode opplevelser.

Agia Galini

Agia Galini er en av de byene på Kreta vi liker best, og vi har overnattet der flere ganger på tidligere ekspedisjoner til sør-kysten.  Første gangen var rundt 10 år siden, da vi var ute og kjørte sammen med et vennepar.  Vi fant et trivbelig  pensjonat midt i sentrum.  Utleie-tanten kunne ikke et ord fremmedspråk, og benyttet seg av det gamle trikset med å holde opp en papp-plate med tallene oppskrevet, og pekte på prisen der.  Vi syntes 30 euro var omtrent det vi hadde forventet, og gadd ikke prute, men betalte og var ferdig med det.  Våre venner skulle også betale for sitt rom, men ble møtt med sterke protester og hissig gestikulasjon.  Det viste seg at 30 var for begge rommene.

Samme gangen hadde vi en virkelig trivelig taverna-kveld.  Da vi hadde bestilt, gikk strømmen uten noen spesiell synlig grunn.  Raki-karafler ble raskt distribuert på bordene, og generøst fylt opp ved behov.  Ingen var det minste utålmodig, og alle prata med alle i de nesten to timene det tok før det ble lys igjen.  Det ble jo litt heftig for svettende personale, som skulle produsere og servere alt på en gang.

Denne gangen overnatta vi ikke, men hadde et lengre stopp for lunch og bading.  Vi fikk også titta litt på det flotte amfiteatret som er bygget i en knaus ved havnen, og som ble åpnet tidligere i år.  Interessant å se at selv i disse tider prioriterer de slike kulturanlegg.



Preveli-klosteret

Preveli-klosteret er også et sted vi har besøkt før.  Sist vi var der, kom vi så seint at de hadde slutta å selge billetter, men porten var ikke stengt, og vi ble vennlig invitert inn.  Vi rusla litt rundt, og oppdaga plutselig at det var tid for aftensang i kloster-kirka.  Samtlige av munkene gikk i høytidelig prosesjon til kirka.  Siden det kun var tre munker, brukte ikke prosesjonen plagsomt lang tid på å passere oss, så det rakk ikke å bli kjedelig.  Og så sang de!  De tre gutta var fantastiske til åsynge, og der satt vi fire og hørte på, en helt utrolig opplevelse.  Man kunne bli religiøs av mindre.  Denne gangen krydde det av turister, bussene stoppa på rekke og rad, men det var en opplevelse å se stedet igjen.



På tilbakeveien stoppa vi ved taverna Gefyra, ikke så langt fra klosteret.  Et fredelig og vakkert sted, som ligger der stien starter ned gjennom kløften som går til den berømte Preveli-stranden. Så kan man jo gjette hvorfor tavernaen har det navnet.....




To be continued.................


At appellere til fornuften er verdens største slag i luften (Kumbel)

Fia

Den som er lei av å reise er lei av livet...

JohnS

Med leiebil på dagsturer på sørkysten ...continued

På lørdagsmarked i Moires

Jeghadde lest en god del om gatemarkedet på lørdager i Moires, en by i Messara-området, ikke så langt fra Faistos.  Vi hadde passert byen på hovedveien ved et besøk på nettopp Faistos, men hadde aldri vært inne i selve byen.  Markedet i Moires skal samle både selgere og kunder fra et stort område, og være det største på sør-Kreta. 

Vi starta tidlig, og nådde byen etter en god time, før det hadde rukket å bli altfor varmt.  Vårt første og største problem var selvfølgelig å få parkert bilen i rimelig nærhet av markedet.  Etter å ha sjekket alle lovlige og alle "greske" muligheter, måtte vi bite i det sure eplet og kjøre litt lengre ut.  Nå var det ikke noe problem å finne fram fra bilen til markedet, det var bare å gå i den retningen hvor vi møtte nedlessede grekere på vei fra markedet.  Grekerne handler jo frukt og grønnsaker på en helt annen måte enn oss.  Våre to løk og fire tomater, samt en liten sitron, er nærmest bare for smaksprøver å regne.  De kjøper gjerne en bærepose av hver sort, og i tillegg en svær pose med grønne blader av diverse fasonger.  Jeg vet ikke hvor mye som er villgrønnsaker og hvor mye som er "tamme", men de settes tydeligvis til livs i store mengder.

På markedet var det som vanlig et fantastisk folkeliv, vi kom antagelig da markedet var på sitt travleste.  Den ene enden av gata var reservert for jordbruksprodukter i alle fasonger, fra de nevnte grønnsakene til døde og  levende kaniner og kyllinger.  I tillegg et enormt utvalg av ost og honning, krydder,  vin og raki, og mer spesielle saker som squash-blomster (friterte fylte squash-blomster- kolokitholoulouda... mmmmm) og mange forskjellige urter til å lage te av.  Som vanlig glemte jeg at jeg hadde et kamera i hånden, og reservekamera i lomma....  :-(

Når jeg snakker om kamera, var det påfallende mye færre kameraer her enn på markedene i Chania, Rethymnon og Agios Nikolaos, som alle ser ut til å ha etablert seg som viktige turistattraksjoner.  En og annen turist slang det selvfølgelig innimellom her også, men her var det lokalbefolkningen som dominerte i mye større grad.

Over i avdelingen for "saker og ting" kunne man finne det meste man kunne få bruk for i husholdningen.  Springkniver lå side om side med epledelere og sitronpresser.  Jordbruksredskaper i varianter som oftest kan ses på museum her i landet, hadde tydeligvis en kundekrets.  Litt klesplagg hadde sneket seg over hit fra klesavdelingen, og gummistøvlene og det store stativet med stringtrusene var plasserte på hver sin side av ikon-maleriene.. (grrr... kamera?)

Men det aller meste av livet var i klesavdelingen, der selgerne prøvde å overdøve hverandre med å rope ut sine tilbud.  Og igjen:  Her hørte jeg ikke en eneste selger som ropte tilbudene på engelsk innimellom!





Etter et par timer i dette sirkuset var det freit å trekke seg tilbake til bilen - uten å ha handlet noe som helst - og trille ned til Kokkino Pyrgo, innerst i bukta der kysten svinger sørover mot Matala, til en fredelig, og supergod lunch.





At appellere til fornuften er verdens største slag i luften (Kumbel)

Siste innlegg i forumet

Re: Kea og Kythnos
by marjana | 26. Mar 24, 21:43:02
Artemis går til/fra Lavrio, Kea, Kythnos, Syros, ...
GRATULERER med dagen !
by Kabi | 25. Mar 24, 12:58:44
Gratulerer med dagen, Hellas !https://www.ekathime...
Re: Artikkel om alle trappene og buegangene i Ano Syros
by marjana | 17. Mar 24, 16:11:38
Ja, jeg har lagt ut mange bilder av hus og buegang...
Re: Hvor skal vi dra i sommer?! Kan dere hjelpe oss?
by Kabi | 14. Mar 24, 11:46:42
Anbefaler varmt den romantiske byen Nafplio på Pe...
Flyttelass til Hellas
by Phillip Lian | 10. Mar 24, 11:52:28
Jeg prøver å bli klok på tollregler, men blir i...
Re: Kalo mina!
by Kabi | 01. Mar 24, 11:06:42
Kalo mina, mars 2024 !167.JPGUtsikt til Poros....
Re: Testing testing ena-thio-tria HER KAN DU TESTE DET DU VIL!
by kaka | 29. Feb 24, 12:43:55
Da prøver jeg igjenFant ikke utav av hva "Us...
Re: Hvor er dette? 1032
by kaka | 27. Feb 24, 20:12:58
Så moro at jeg tok den :) Jeg har vært der i slu...
Re: Kreta chania by hotel nær strand
by hakon57 | 17. Feb 24, 13:52:10
Hei, noen anbefalinger Hotel nær strand chania by...
Re: Alonissos 2024
by Hellasfrelst | 16. Feb 24, 09:02:22
Jeg har heller ikke vært inne på Hellasforum på...
Re: Magiske øyeblikk i Hellas
by fila | 14. Feb 24, 23:29:31
Agios Prokopios ligger 5,7 kilometer fra Naxos by....
Re: Hotel nær Athen International Airport
by Lavendel | 11. Feb 24, 16:33:09
Beklager for utrolig sent svar. Den ferien ble fyl...
Akropolis i Athens historie
by Kabi | 05. Feb 24, 18:58:56
Det er nylig kommet ut en bok som tar for seg Akr...
Re: Nedtellinger og annet småprat om Hellas-ferien
by kaka | 24. Jan 24, 16:06:27
Takk igjen, Kabi! Spennende! I går var jeg innom ...
Re: Godt Nytt År 2024 !
by Katta | 21. Jan 24, 21:34:43
Litt i seineste laget, men Godt Nytt År 2024 ...