:hello43: :blomst3: :dream: Jeg lengter og drømmer både natt og dag om et lite og kjært sted lenger sør. Et sted og et område som har gitt meg så mye og som jeg føler meg mer og mer knyttet til. Så trøster jeg meg selv: I dag er det akkurat 1 måned, så er jeg der igjen. Hvor? Kardamili, selvfølgelig!!! :D :)
Jeg avslutter i disse dagene tråden min om ferien sist vår - "Peloponnes 2016 - tur til Delfi og litt til" og feirer at det er 1 måned igjen med å åpne en ny tråd fra ferien sist høst. De lengre bilturene den gangen gikk først til blant annet Kalavryta og litt seinere til blant annet Spetes. To fine turer. Vi synes selv at vi har kjørt på kryss og tvers på Peloponnes. Høyt til fjells og langs den vakre kysten. Blir visst aldri lei! Følg gjerne med på ferden.
:99wywy: Jeg har valgt å starte med turen til Kalavryta.
Vi har vært i denne vakre byen oppe i fjellene nord på Peloponnes flere ganger. Første gangen var våren 2010.
Denne gangen var formålet med turen å ta banen fra Kalavryta til Diakofto tur / retur. Vi har snakket om dette flere ganger, men nå ønsket vi å ikke bare snakke om det, men gjøre det.
For å gi dere et lite inntrykk av den vakre byen og området rundt, som byr på både vakker natur og har en interessant historie og andre opplevelser, så legger jeg inn noen bilder fra tidligere turer.
Orienterer også litt om Kalavryta ved å sakse fra den tråden jeg laget fra den første turen("Opplevelsestur nordover på Peloponnes").
:) Kalavryta åpenbarte seg som en perle der den ligger vakkert i den vidstrakte, frodige dalbunden mellom fjellene. Husene er vakre steinhus og nesten alle er av nyere dato. Men det har også sin historie. Menneskene som bor her har sannelig betalt en smertefull pris for denne vakre byen sin og som de har all ære av å ha bygd opp til å bli så nydelig.
:thumbleft: Historien går tiilbake til krigens dager. Nærmere bestemt natten 13. desember 1943. Klokken 02.35 lød det flere samtidige skuddsalver fra en høyde i utkanten av Kalavryta. \"Operasjon Kalavryta\" var i gang. De tyske styrkene hadde samlet alle menn / gutter fra 13 år og oppover og tatt de med til denne høyden. Kvinner og barn ble tatt til fange og stengt inne i skolen nede i landsbyen. formålet var å til intet gjøre de greske hjemmestyrkene som holdt til i fjellene rundt byen. Det var kamper mellom de tyske og greske soldatene og noen av de tyske ble drept og 77 tatt til fange og henrettet. Dette fikk den tyske øverst kommanderende til å reagere med harde represalier mot Kalavrytas befolkning. Etter å ha marsjert fra kysten og over fjellene, brent ned landsbyer underveis og drept befolkningen, kom de fram til Kalavryta. Derfor lød det skudd fra maskingeværene denne mørke natten og stor del av den kvinnelige befolkningen ble enker og barn farløse. Eldre kvinner mistet den sønnen som skulle ta vare på dem. Bare 12 menn overlevde denne natten. Kvinnene og barna klarte å overleve takket være en tysk soldat som hjalp den til å flykte. Byen ble satt i brann og brant ned. Så nå var de husløse også.
Jo, det kom mange tanker da vi vandret mellom de vakre husene.
På høyden der mennene ble henrettet er det reist et vakkert minnesmerke. ;D
Kalavryta. I forgrunn minnesmerke over de som ble henrettet
Minnesmerke utenfor museet som er innredet i den gamle skolen der kvinner og barn ble sperret inne.
Klostret Agia Lavra her ble den greske frigjøringskrigen mot det ottomanske riket ble erklært i 1821.
Det er ikke akkurat denne type forretninger vi forbinder med Hellas. Kalavryta er kjent for å være en fin vintersportsby og utenfor byen finner vi fine skianlegg.
Mega Spileon (Monastery of the Great Cavern) Er bygd foran en stor hule.
:) Litt mer om området rundt Kalavryta. Omtrent 25 km sørøst for Kalavryta ligger en liten landsby som heter Planitero. Vi har aldri gått rundt i selve Planitero, men det som har fått oss til å ta denne avstikkeren fra hovedveien, er den koselige tavernaen med helt fersk ørrett. Riktig nok oppdrett, men helt fersk. De fisker den opp fra store kummer etter å ha mottatt bestillingen og mens vi ser på. Det er veldig frodig i dette området. Landsbyen er kjent for sine naturlige kilder og små fosser som fra Aroanios elva. Et stykke høyre opp er det en skog med gamle og store platantrær og valnøttrær. Overalt pipler vannet fram og det renner små bekker både her og der. Det er en helt spesiell atmosfære. :)
Nydelige bilder , bilde nr 5 var helt spesielt .
:45fjj: Etter å ha sett litt på den koselige byen Kalavryta og dens nærmeste område, er det på tide og starte turen med den drøyt 121 år gamle, smalsporede Odomtosbanen som tar oss med drøyt 22 kilometer fra Kalavryta til Diakopto ved kysten. Det er en helt spesiell tur som fører oss først gjennom et frodig landskap som er dyrket, og med vakre vekster, gjennom skog med både løvtrær og furu, sporene følger Vouraikos elven og etter hvert blir det mer fjell, det er små vannfall, tunneler og bruer og sporene snor seg rundt klippene. Noen steder går det litt bratt nedover.
Sporene er lagt fint inn i naturen og er godt tilpasset den. Det er som om den er en del av landskapet rundt. Bygningen av banen ble påbegynt i 1889, og den ble innviet 10.mars 1896.
Her kommer en liten smakebit fra turen.
Først et par kart for å vise hvor vi befinner oss
:( Kom litt i gal rekkefølge her.
Vi hade turen att få åka med det gamla, originala tåget på resan, som för oss var mer givande, på uppresan. Tåget hade två vagnar, med motorvagnen i mitten. När det blev brant uppför, fanns ett kugghjul, som grep fast i kuggar på banvallen - ett extra spår. En synnerligen exklusiv resa! Den kommer vi att minnas i alla dagar! Tack för minnet!!!
:) Så artig, Bengalow. Det skulle jeg gjerne ha opplevd.
:) Da fortsetter vi turen og landskapet blir villere.
Se nå går det rett ned
:45fjj: Vi fortsetter. Kommer ned til Diakofto. En liten pause her før vi tar turen tilbake til Kalavryta.
Diakofto
Det gamle lokomotivet. Hadde vært artig med en tur med det
Vi nærmer oss Kalavryta igjen
:) Tilbake i Kalavryta ble vi enige om å kjøre Kleitoria for å overnatte. Vi hadde gode erfaringer fra tidligere overnattinger på et lite hotell (Aroanis) litt utenfor selve byen. Vi valgte dette også fordi vi skulle videre overfjellet og ned til vestkysten av Peloponnes dagen etter. Det er artig å bli gjenkjent rundt omkring på overnattingsstedene våre og det ble vi her også. Vi fikk samme rom som sist gang. Det hadde vært en lang dag fra vi stod opp grytidlig før sola hadde stått opp og med rike opplevelser med naturen tett på under turen med togbanen. Nå var det deilig å sitte her og skue utover den knall, grønne plenen og fjellene bak. Senke skuldrene, kose oss med god drikke, noen notater i dagboka og noen sider i go'boka. :)
:goodmorning: :fekting: Ny dag, nye muligheter heter det. Vi hadde valgt å spise vår egen, enkle frokost og mens vi koste oss med den og utsikten, kom vertinna med et brett med morgenkaffe og deilig, fersk formkake. En fin start på det som skulle bli en ny, fin dag. Vi hadde en forholdsvis lang tur foran oss. Fra fjell til kyst. Den veien vi hadde valgt (vei 74) går forholdsvis høyt og passerer flere landsbyer til vi kommer ned i nærheten av Olympia. Da vi kom til Langadia - Λαγκάδια, så vi straks at her var stedet for en lengre pause. Den ligger vakkert og bratt - veldig bratt - til i en fjellside på rundt 1000 meters høyde. Vi la merke til alle de pene husene og har i etter tid fått høre at mange av byens innbyggere var flinke steinarbeidere / murere og hadde bygd mange hus rundt omkring på Peloponnes og spesielt på Mani. Kanskje noen av de husene vi har betraktet arbeidet og beundret det. Utenom det er de kjent for å være flinke til å veve.
Langadia - Λαγκάδια ligger omtrent midt på Peloponnes. Vi hadde tenkt oss til Zacharo, men havnet omtrent ved Pylos.
Langadia - Λαγκάδια
Jo, de kan steinarbeid her, som så mange andre steder i Hellas. Men denne trappa var et godt stykke arbeid
og utsikten var fantastisk
Det hadde vært flott å kunne kjørt bil omkring, ja. Det er så mye av det dere viser, som appellerer.
Men, jeg "reiser med dere" gjennom bilder og kart. :)
:)Ja, bilturene rundt omkring på Peloponnes betyr mye for oss og vi er veldig takknemlige for at vi har mulighet til det. Vi har beriket oss på mange måter. All den vakre naturen, landsbyene, større innsikt i gresk kultur og historie og alle menneskene vi har møtt. Vi forstår hverandre ikke alltid, men smilene, håndtrykkene og til og med små oppmerksomheter som takk for at vi har overnattet og som lykkebringing videre på reisen. :) Jeg gleder meg over å kunne gi noe av dette videre. :D Gleder meg også over det du, kaka og andre deler av sine inntrykk og opplevelser på sin måte. Slik kan vi inspirere hverandre og gi ideer til nye reisemål.
:D Så vandrer vi litt mer rundt i Langadia.
Selfy
på tide med en forfriksning
Jeg er kjempeimponert over alle de lange "utfluktene" alt vakkert dere finner, og formidler via flotte bilder og tekst🌹😍🤗
Men det blir jo mye "ekstra" kjøring til/fra Kardamili!
Det går mye bensin og det blir vel en del doble overnattinger og 🤑
Dere har ikke tenkt på å starte ferien med "billuffing" til stedene lengst unna og bo i Kardamili etterpå da?😊
:) Du har så rett! Vi har vurdert tanken mer enn en gang. Men har funnet ut at vi unner oss dette. Vi er glade i å kjøre både lengre og kortere turer holder på med det hjemme også når anledningen byr seg. Kombinere bil og vandreturer det er oss. Også er vi jo glade i Kardamili og ønsker dager i ro der. Nysgjerrigheten og gleden av å oppleve nye steder ligger nok i bunn. Underveis finner vi rimelige bosteder. Vi synes det er godt å ha bil en del av ferien uansett. Vi er dessuten aldri mindre enn 3 uker av gangen i Kardamili og da blir det litt "kjedelig" å være helt i ro. Selvfølgelig har vi gode dager på stranda og til turer i fjellet og rolige dager hjemme på Pierides.
Lurer litt på om vi skal gjøre slik du foreslår til neste år og da blir det antagelig nord i Hellas. Får se om helsa holder. :)
Du verden for noen turer dere tar - og for en oversikt du har over steder, historien og øyne små og store fotoobjekter.
Æ e imponert ;D
Æ e imponert æ å. :D Over alle turene dere tar, historien til stedene dere besøker, alle bildene som dere deler med oss. Jeg føler at jeg er med på hele reisen.Og som et ekstra pluss, de blomsterbildene du tar, de blir jeg helt bergtatt av. :kd66:
:blomst3: :hjerte34: :kissand: Tusen takk for alle gode ord! :45fjj:
Vi fortsetter med slappe av og vandre litt rundt i Langadia.
Kan ikke klage på utsikten. vi ser over til vein der vi kom
Legg merke til solcellepanelene på lyktestolpene
:sol: Turen videre over fjellet og ned mot kysten gikk i ett vakkert landskap og veiene var greie. Vi kom ned i Olympia og ned til Zacharo. Vi har kjørt mye i dette området og var enige om å prioritere middag og bading. Vi trives godt med å være i fjellet og vandre rundt i naturen og landsbyene der, men det er alltid godt å komme ned til kysten og stranda. Vi hadde overnattet i Zacharo for noen år siden og hadde gode minner fra det. Men nå var vi sultne og hadde lyst på ett godt måltid. Vi tråla området på utkanten av Zacharo ned mot kysten. Vi husket dette som et trivelig område, men nå bar det preg av stor slitasje og nærmest utdødd. Vi tolket det dit hen at området hadde vært et deilig feriested for grekere. Det var små, enkle hus i det som en gang hadde vært vakre hager, men som nå så ut til å stå tomme og bare forfalt. Lykkelig oppdaget vi skilting til ett par tavernaer. Men sukk: Tomt! De så ut til å bare å ha blitt på dagen. Vi kom til ei forholdsvis stor strand og med en stor og det som tidligere bar preg av å ha vært en fin taverna eller rettere restaurant. Her var det også noen mennesker og det hele så ut til å være betjent av en person. Vi øynet en mulighet, men etter å ha sittet der en god stund. Ja, vi hadde til og med fått både duk, meny og vann, men det var også alt. Fant vi ut at nei. Vi fikk fortsette ferden. Litt skuffede, for vi hadde så gode minner. Mest trist var det å se hvordan alt holdt på å forfalle. Reflekterte litt over tidligere tiders sorgløse feriedager i dette vakre området. Var det et tegn på grekernes skrantende økonomi? Tidligere generasjoners ferieparadis, som de yngre kanskje verken maktet eller ikke så interessen av å i vare ta?
:) Okke som. Vi døyvet den verste sulten med litt frukt og dro videre. :D
Litt sør for Filiatra er det ei lita badestrand og med ett par tavernaer. Her fikk vi både i pose og sekk. Et deilig måltid og en god stund på stranda, før vi dro videre til Marathopoli. Herr hadde vi også overnattet tidligere og på "Faros Luxury Suites and Restaurant" fikk vi et bra rom med med en stor deilig terrasse og nydelig utsikt. :) Et perfekt sted for å oppsummere dagen, senke skuldrene, la stillheten sige inn over oss til en vakker solnedgang.
"Faros Luxury Suites and Restaurant".
Sola blir mindre og mindre
Der forsvant den
:blomst3: " O, what a beautiful morning! O, what a beatiful day!" Ingen ting er bedre enn å våkne opp etter en god natt søvn og kjenne seg uthvilt. Sola stråler inn til oss og når gardinene trekkes for og ser vi ut mot et speilblankt hav. Nede i spisesalen venter en deilig frokost. Vi spiser oss gode og mette og tar oss god tid på den deilige terrassen. Hva nå? I dag er det tid for å vende nesa hjemover, men det tar bare 2 - 3 timer. Vi har vært mye i dette området og kjenner det godt. Så valget blir enkelt: STRANDA! :ferie: Vi drar tilbake til der vi var dagen før.
:hfjjk: Vi har vært på flere turer til området på den andre siden av Taygetosfjellene i forhold til Kardamili. Det er et frodig og vakkert område med små og trivelige landsbyer. Første gangen vi kjørte her var for å besøke klosteret Moni Panagia Giatrissa. Noen åre før dette hadde vi gått en tur i utkanten av Milea og da la vi merke til et kloster høyt oppe på fjellet. Det var ikke dagen for å gå videre opp dit den gangen og vi ble også enige om at det antagelig var for krevende for meg. Så gleden var stor da vi oppdaget at vi kunne kjøre dit. Vi likte oss godt i området og har altså besøkt det flere ganger. Denne gangen valgte vi å kjøre litt lengre nord i retning Sparta å ta av inn i fjellet der. Målet var den lille landsbyen Arna.
8) Arna er en vakker, grønn landsby i Lakonia. Den ligger på rundt 750 moh og i en fjellskråning til Taygetos. Den er kjent for sin frodighet og mange gode vekster. Her vokser det balant annet epletrær, valnøttrær, granatepletrær og alle type urter og for ikke å glemme at den er godt kjent for sine kastanjer. Den siste helgen i oktober er det en stor kastanjefestival. (Der skulle vi ha vørri!)
Rett utenfor landsbyen er det en grotte (Aghia Marina) som man kan gå inn i. Vi var ikke klar over dette da vi besøkte Arna, men man skal kunne gå inn til kilden. Oppkommet. Dette er en viktig kilde. Den gir grunnlag til vann til alle landsbyene i området og store deler av Mani.
Med det samme vi kom til Arna, la vi merke til det enorme platantreet på torget. Det skal være et av de største i hele Helals (noen sier det største). Det måler i overkant av 13 meter i diameter.
Legger ved et kart, så det er lettere å forstå hvor vi befinner oss.
Vi kjører sørover fra Kardamili og deretter i retning Gytheio, tar av rett før Gytheio mot Sparta, etter omtrent 20 minutters kjøring tar vi av inn i fjellet og kommer først til en liten landsby, Petrina, så er det bare å kjøre til vi kommer til Arna. Veiene er bra og naturen vakker.
Velkommen
Å som dere koser dere :D Utrolige mange flotte steder på Peloponnes. Gleder meg til å ta området i nærmere øyensyn.
:D vi rusler litt rundt i Arna. 8)
:) Vi gikk litt ut av byen. Ved det siste huset stod ei dame og vasket bilen sin midt på stien. Vi hilste og gikk videre. I det vi hadde snudd rygget til henne, hørte vi bakfra et ves. (Tror det er den beste beskrivelsen av lyden). Vi snudde oss og så inn i et ansikt og to hender som knyttet seg og åpnet seg gang på gang mens hun fortsatte å vese. Vi ble skikkelig lattermilde. Hun ga seg ikke. Det var tydelig noe hun ville oss. Så forsvant hun og kom tilbake etter en liten stund. Gjorde det samme også kom det:"PIG!" Ja, naturligvis hun ville advare oss mot villsvin. Vi takket og gikk forsiktig litt videre. Hadde bare tenkt å ta ett par bilder av utsikten.
Det ble ett par bilder, men vi så heldigvis ingen villsvin
Vi kan så vidt skimte Profiti Elias - "Profeten"
Farvel Arna
En kort drikke pause i Petrina
Flott å følge med dykk på tur. Vi får sjå om det vert slike utflukter dei 10 dagane vi er i Kardamili. Men eit par turar vert det tenkjer eg. Er det nokre byar som har spesiellt fokus på kunst og handtverk? I den samanheng har vi ein favoritt i landsbyen Manolates på Samos ;)
:) Hei TOMS! Ja, det nærmer seg tiden for Kardamili både for dere og oss. Etter hva jeg husker fra det du har skrevet tidligere, så kommer dere til Kardamili ett par dager etter oss. Vi tar gjerne en prat. Kom gjerne en tur til Pierides eller send en pm, så kan vi ta en prat og gi noen tips. Vi var på Samos for en dal år siden og kjørte litt rundt. Besøkte blant annet Manolates, som vi ble veldig sjarmert av. Det er få byer som legger spesielt vekt på keramikk og annet håndverk på samme måte i området rundt Kardamili. Men Stemnitsa (Trikolona) er en vakker fjellandsby med gode tradisjoner for sølv- og gullsmedarbeid. Det skal være et bra folkloremuseum der og litt nord for byen i retning Dimitsana er det et bra vannkraftmuseum. Vi har bare kjørt igjennom Stemnitsa noen ganger, men har enda ikke besøkt byen ordentlig. Den står på lista for denne turen.
Legger ved ett par bilder fra Manolates
:teary: Så tilbake til høsten 2016.
Når jeg skal fortelle fra turen vår i september 2016, så kan jeg ikke unngå å ta med uværet som rammet store deler av Peloponnes kvelden 6.september og natt til 7.september. Den sørlige delen av Peloponnes fikk merke det sterkt og Ordføreren i Kalamata uttalte til nyhetsbyrået Reuters at han hadde "aldri sett noe lignende". Men så var det heller ikke små mengder som kom ned. I løpet av ett par timer fra klokken 4 om morgenen skal det ha kommet 140 mm nedbør.
:) :-\ Tirsdag 6.september. Det blir mørkere og mørkere over fjellene og utover havet tykner det også til. Uten tvil, det brygger opp til uvær. Så bøtter det ned i strie strømmer. Også inne i leiligheten vår sildrer det vann inn gjennom en sprekk mellom taket og en dør til et atrium. Anna kommer med kluter og bøtte for å ta opp det meste. Den fjerne rumlinga av torden kommer nærere og nærere. Det lyser opp i leiligheten vår. Det ene lynet avløser det andre. Vinden øker. Da er det godt å ha ei spennende bok, kryssord og spill.
Hva med morgendagens tur? Best å drøye. Sverre var tidlig ute og fikk tatt noen bilder. Aldri hadde han sett så mye vann i det som er et uttørka elveløp og som man vanligvis går tur i. Lei meg for at jeg ikke tok en tur, men det var fristende å sove litt utpå etter en urolig natt. Nede i landsbyen seinere på dagen fikk jeg høre hvor alvorlig uværet hadde vært. Bildene som nyhetene viste fra Kalamata var skremmende. Strendene var fullstendig raserte. Biler stod oppe på hverandre i smugene. Møbler og gjenstander fløt i gjørma. Åkrer og jorder stod i vann. Flyplassen utenfor Kalamata stod under vann og veier hadde rast ut. Enkelte steder var flomvannet opptil 2 meter dypt. Nedbøren hadde oversvømmet hundrevis av boliger og bedrifter. Ett fullstendig kaos. Heller ikke menneskeliv ble spart. To kvinner, 80 og 63 år, ble funnet døde i sine kjellerleiligheter i Kalamata. En 90 år gammel mann ble funnet omkommet et annet sted i Kalamata og i utkanten av Sparta var det en 73 år gammel mann som ble tatt av flommen.
Også i området rundt Stoupa var det store skader og det hadde gått sterkt utover stranda. I Kardamili var det ingen store skader.
Fra brua ved supermarkedene. Ikke ofte vi ser vann her.
Nedenfor veien mot stranda
Vi oppdaget først da vi kom hjem til Norge at Sverres kamera var innstilt på små bilder. De ble dessverre litt små
Ser at dere fikk tatt bilder fra brua ved supermarkedet og nedover mot sjøen den 7. september. Vi var også der og kikka på vannmassene i elveløpet på formiddagen før vi skulle ut på biltur, men vi hadde ikke kamera/mobiltelefon med.
Quote from: Katherina on 30. Mar 17, 21:23:22
:) Hei TOMS! Ja, det nærmer seg tiden for Kardamili både for dere og oss. Etter hva jeg husker fra det du har skrevet tidligere, så kommer dere til Kardamili ett par dager etter oss. Vi tar gjerne en prat. Kom gjerne en tur til Pierides eller send en pm, så kan vi ta en prat og gi noen tips. Vi var på Samos for en dal år siden og kjørte litt rundt. Besøkte blant annet Manolates, som vi ble veldig sjarmert av. Det er få byer som legger spesielt vekt på keramikk og annet håndverk på samme måte i området rundt Kardamili. Men Stemnitsa (Trikolona) er en vakker fjellandsby med gode tradisjoner for sølv- og gullsmedarbeid. Det skal være et bra folkloremuseum der og litt nord for byen i retning Dimitsana er det et bra vannkraftmuseum. Vi har bare kjørt igjennom Stemnitsa noen ganger, men har enda ikke besøkt byen ordentlig. Den står på lista for denne turen.
Legger ved ett par bilder fra Manolates
Ja vi kjem ned søndag. Vi skal nok spore dykk opp - byen er vel ikkje større enn at vi treffes ute på "livet" på kvelden ;D
:fekting: Biltur ble det og denne gangen var det øya Spetses som var målet. Vi har overnattet flere ganger i Ermioni, så vi fant ut at det kunne være greit denne gangen også. Dagstur til Spetses. Det viste seg å skulle være klokere enn vi hadde regnet med på forhånd.
:) Som vanlig startet vi ved soloppgang. Vi var usikre på forholdene rundt Kalamata, så vi valgte å kjøre via Gytheo og Sparta. Underveis så vi mange skader etter flommen. Veier var rast ut, stod fortsatt mye vann i olivenlundene, skrot og kvister og annet som regn og vind hadde tatt med lå over alt. Trist å se, men vi prøvde å distansere oss fra det. "Ut på tur aldri sur!" 8) Etter Sparta fikk vi oss en gledelig overraskelse. Det var åpnet ny motorvei her fra til Gefyra (litt sør for Tripoli). Det er herlig å kjøre på motorvei her på Peloponnes. God kvalitet og minimalt med biler. Men ofte velger vi andre veier for å få se litt mer. Nå var det bare om å gjøre å komme fram raskest mulig, så vi kostet på og koste oss. Mellom Didima og Kranidi ble vi møtt av et vakkert syn. Gjerdene langs veien var omkranset av blomster. Nå MÅTTE vi stanse.
Vi hadde god tid, så hvorfor ikke kjøre en tur innom Porto Cheli før vi fant rom for natten. For Sverre som aldri får nok av båter i alle størrelser, så er dette himmelrik på jord.
Fourni
Porto Cheli
:99wywy: Vi er kommet fram til Ermioni og rusler litt på kryss og tvers i de vakre smugene. :kd66:
Flotte bilder. Takknemlig over å få 'bli med' på tur. I mange år nå har jeg reist alene, vært Happy med det. Men et aldri så lite savn dukker opp når jeg ser hvordan dere to hygger dere. Delt glede osv... :) - Håper du legger inn litt fra kommende reise :). Landskapet er så annerledes enn på øyene. Og blomstringen utrolig frodig. :)
:blomst3: Takk, polyanna, for koselig hilsen. Vi er veldig i Hellas modus for tiden. Deilig å ha kommet inn i reisemåneden. Vi drømmer litt om utflukter og det blir nok til steder vi har vært tidligere. Litt "dypdykk". Blir nok litt skildring etter hvert.
8) Nå fortsetter vi å rusle rundt i Ermioni og avslutter nede på havnepromenaden med noe godt å spise mens sola dukker ned bak fjellene.
For et fantastisk vakkert sted, men så er du jo dyktig til og få det fram på bilder.
Herlig tråd :) Tusen takk.
Vi har allerede bestemt oss for 2 uker bilferie på Peloponnes i uke 37 og 38 i 2018. Gjett om vi skal studere denne tråden nøye :D
:bye: Hei, hei! :D Veldig koselig at bildene og reiseskildringen min kan friste til besøk rundt omkring på vakre Peloponnes.
:hfjjk: Ermioni er et av de stedene som vi gjerne besøker når det passer inn i reiseruta vår. Den ligger vakkert til på et nes og er omgitt av havet på to sider og helt ytterst på neset er det en vakker pinjeskog, som er et fint turområde. Hvis dere er interessert i mer om Ermioni, har jeg funnet et nettsted med nyttige opplysninger om både byen, området og turtips til andre steder. www.ermioni.info.
Her kommer noen bilder til fra Ermioni. De er fra tur vi hadde hit i april 2014.
Bistis
Bistis
:99wywy: Da starter vi på turen til Spestses. En herlig, men også travel dag. Ikke visste vi at vi dro ut dit på det som antagelig er en av de travleste, kanskje den travleste dagen i året på Spestes. Men det kommer jeg tilbake til.
Spetses hadde vært et ønsket reisemål i flere år, men av forskjellige grunner ble det ikke realisert før nå. Så det er vel unødvendig å si at vi var spente. kom det til å svare til forventningene?
Vi var litt usikre på overfarten, for vi hadde hørt om flere muligheter og troppet tidlig opp på kaia utenfor Porto Cheli. Det var en deilig morgen og vi nøt ventetida med å rusle litt rundt. Rundt de fine hotellene nede ved bukta våknet livet gradvis og etter hvert kom også skyssbåtene. Små båter, båttaxier og ferja Katerina Star (fint navn! :D). Vi valgte ferja. Bilen var parkert, for Spetses er det ikke ønskelig med bilkjøring. Jeg er usikker på hvordan dette er regulert, men jeg har lest at av de som bor på Spetses, så er det bare de som har spesielle behov som får bruke (eie) bil. Der i mot er det massevis av tohjulinger. Det går også an å komme rundt med en av de mange hestedrosjene. Vi hadde uansett tenkt å bare være i Spetses by.
Klar for tur
Vi skuer over til Spetses
Som vanlig en topp tråd, Katherina! :)
Gleder meg til bilder fra Spetses! Vi vurderer tur dit i oktober....
:99wywy: :kissand: Takk, Ole! Vi hadde en fin dag på Spetses, men rakk bare å være i Spetses by. Vi likte oss godt og besøker gjerne øya på nytt. Skulle vært artig å se mer av den.
Vi fortsetter ferden.
Spetses rykker nærmere og nærmere. Poseidonion Grand Hotel i forgrunn
Poseidonion Grand Hotel
Men først MÅTTE vi ha frokost :)
Tror Sverre koste seg like mye med maten og utsikten
Taxibåtene hadde en travel dag
Sverre: "Kom å se: Et lite stykke Norge og det her ute på øya!"
Koselig gjensyn med Spetses ! Vi tenkte faktisk på deg, Katherina, da vi tok ferja Katherina Star ut dit fra Kosta ;)
:winking: :hfjjk: Koselig gjensyn med Spetses ! Vi tenkte faktisk på deg, Katherina, da vi tok ferja Katherina Star ut dit fra Kosta Så koselig Kabi! Slike ting varmer sjelen å få høre!
Vi fortsetter vandringen. Hilser først på Laskarina Bouboulina (1771 -1825). En av Hellas største og eneste kvinnelige helt fra frigjøringskrigen på 1820 - tallet. Hun har en spennende livshistorie, men nå blir det bare de tørre fakta. Hun var var gresk kommandør og ble etter sin død utnevnt til admiral av den russiske keiserlige marinen. Hun hadde blitt en rik og mektig kvinne gjennom sine to ektemenn, som hun ble enke etter. Selv var hun født inn i svært enkle forhold. Hennes far var blitt fengslet på grunn av sin motstand mot det ottomanske riket og han satt fengsel i Konstantinopel og da moren hennes besøkte han i fengslet i mai 1771 kom Laskarina Bouboulina til verden. Sannelig en spesiell start på livet. Hun ble altså født inn i en revolusjonær familie. Etter at Bouboulinas far døde, tok moren med seg Bouboulina og søsknene og flyttet først til Hydra og seinere til Spetses. 13. mars 1821, 12 dager før den offisielle starten på uavhengighetskrigen, var hun den første til å heise revolusjons banneret. Hun kjempet sammen med de revolusjonære, med hjelp av sin egen flåte på åtte skip til å delta i en blokade av Nafplion. Hun ble arrestert to ganger under borgerkrigen i 1824 og utvist tilbake til Spetses, der hun bodde resten av sitt liv, berøvet sin formue. Bouboulina døde i mai 1825 da hun ble skutt av en enkelt kule i hodet under en krangel med en lokal familie. Hun blir ansett som en gresk heltinne og er blitt beæret på forskjellige måter. Flere steder kan vi finne gater som er oppkalt etter henne og hennes ansikt preget den greske drakmen i tidsrommet 1988-2001. Skipet hennes, Agamemnon, ble donert til den greske stat og hjemmet hennes er innredet som museum.
Vi rakk dessverre ikke å besøke museet. Det får stå på programmet ved et nytt besøk på Spetses.
:kd66: Når vi kommer seilende inn til Spetses kan vi ikke unngå å legge merke til det vakre hotellet helt ned på havna. Poseidonion Grand Hotel er godt kjent for både sin beliggenhet, sin stil, sin nydelige og prisberømte restaurant med råvarer fra egen produksjon og komfort. Hotellet ble bygget i 1914 og total renovert i en fem årsperiode på begynneslen av 2000 - tallet. Samtidig som det har bevart sin egenart, har det de mest moderne fasiliteter og reklamerer med Hellas første spa. Vi følte oss som fremmede fugler da vi tittet vandret litt rundt i salongen. Personalet var riktig koselige. Fortalte litt om hotellet og viste oss ut i den nydelige bassengparken. :) Bo her neste gang? Det går an å drømme. Er vel ikke akkurat for lommeboka vår.
:)Så bildene.
Laskarina Bouboulina der hun skuer ut over havet.
Velkommen til Poseidonion Grand Hotel.
Bygget i La Belle Époque stil - "Den skjønne tiden". Fransk stil fra slutten av 1800 - tallet og fram til Den første verdenskrig.
Denne tidsperioden ble sett på som en gullalder og den var dominert av skjønnhet, nye oppfinnelser og fred mellom Frankrike og nabolandene i Europa.
Han passer vel ikke helt inn i miljøet.
Det var enkelte verk fra en kunstutstilling som ble arrangert i et annet lokale i Spetses.
Legg merke til detaljene
:) Litt til
tror denne het "Himmelstigen" - i hvert fall kaller jeg den det.
kunne godt tatt meg en svømmetur her og kost meg med noe godt på bassengkanten etter på
Farvel og takk for titten! :winking:
Du verden, for et sted!
:kd66: Vi fortsetter gate opp og gate ned. Må nok tilbake å ta enda mer bilder, for her avløste det ene fotomotivet det andre. Litt mer detaljer? Når jeg ser igjen bildene og gjenopplever turen på den måten, blir lysten til en ny tur sterkere og sterkere. Nå i mai? Vi får se. Jeg får slutte å drømme og komme tilbake til Spetses og bildene.
valgets kval!
Ser ut som ett speciellt, exklusivt ställe. Var det så?
Jo, fint hotell, men ikke Hellas for meg.
Tror jeg hadde stått over luksusen og funnet med et annet krypinn :)
:goodmorning: Ja, Poseidonion Grand Hotel var absolutt av det eksklusive slaget. Det var smakfullt og gjennomtenkt innredet og vi nøt å vandre rundt der inne. Selv foretrekker vi nok den mer enkle stilen. :blomst3:
:) Vi fortsetter turen rundt i Spetses og beveger oss litt utenfor bykjernen.
Godt å koble helt av og kutte ut alt stress og mas.
Et godt utvalg av alle typer to- og firehjulinger
Vi foretrekker apostlenes hester, men nå begynte vi å lengte etter en skikkelig hvil.
Fant denne opplysningen på Poseidonions hjemmeside :
"Celebrating more than 100 years of hospitality
Poseidonion Grand Hotel, which first opened in 1914, was the brainchild of Sotirios Anargyros, a visionary benefactor who was responsible for much of Spetses' development. Furthermore, it represented the cosmopolitan face of the island and soon became one of its famous landmarks, a favourite destination for high society, royalty and wealthy Athenians."
http://www.poseidonion.com/en
Så et sted at det er et 5 stjerners hotell!
:bye: Vi gikk og vi gikk. Knipset og knipset! Skulle vært artig med en tur med hestedrosje, men hvor var holdeplassen. :-\ "Vi får spørre noen! - Inne på Nautilus, hvor de leier ut tohjulinger, vet de det nok!" Engelskkunnskapen var minimal! Men de forstod i hvert fall hestetaxi. "Kom her!" Fullt tempo på den greske damen. Vi hang på så godt vi kunne. Inn i supermarkedet. "Hvor er den eller den, som kan engelsk?" Opptatt. Travel dag. Så endelig en med god engelsk kunnskap! "Hestetaxi? Ok!" Så tar hun fram telefonen. Nei, ikke bestill! Vi ønsker bare å vite hvorfra!" . "Vil dere ha, taxi eller ikke!" Litt utålmodig, nå!" Ikke taxi, hestetaxi!" - Jeg vet ikke, men kan ringe!" :-[ Full språkforvirring!" Så enkelt det hadde vært uten babelsforvirring! Vi takket pent. Trengte å roe ned litt. Hva passer ikke bedre enn et klosterbesøk og deretter en lang pause, gjerne på ei solseng med kald drikke og et laaaaaaangt bad! Hesteskyssen fikk vente! Nå var det nok, vandring og knipsing for ei stund! :sjampis: :solbriller:
En blomsterhilsen. Kanskje gitt i takknemlighet?
Det er så fantastisk og følge dere på tur i ord og bilder.
:kd66: :bye: Her i Sør- Norge har vi deilig vær for tiden. I år har vi valgt å være hjemme i påsken. Ferden går jo snart enda lengre sørover. Bare 9 dager igjen! Takk, Dag, for koselig hilsen!
:D Så tilbake til Spetses. Endelig ble det tid for bad og etterfølgende lunsj. Utenfor Spetses by skal det være flere fine strender, men bystranda var grei nok, den.
::) Vi la merke til at det var spesielt travelt i byen da vi var der. For det kunne da ikke være slik til daglig? Hva skjer a'? Det viste seg at dagen etter var det den årlige Armata feiringen til minne om et sjøslag som fant sted i september 1821 i sundet mellom Kosta og Spetses. Ett par uker før festivalen starter noen av de lokalebåtbyggerne å bygge en finermodell av det tyrkiske krigsskipet som ble senket. Rundt klokken elleve på kvelden den fredagen som er nærmest 9.september seiler flere lokale båter med fakler i møte med den "tyrkiske" båten, som ligger og dupper i havet utenfor kaia ved hotell Posedion. I løpet av noen sekunder står hele båten i flammer og det hele etterfølges av et stort og vakkert fyrverkeri. :)Så starter festen! ;D Skulle vært artig å vært der, men vi hadde ikke forberedt oss på overnatting og det var vel heller ikke plass til oss i herberget! 8) Kanskje en annen gang.
Apostlenes hester får en velfortjent hvil
Tankbåten på dette bildet forsyner Spetses med vann
[attach=6
:blomst: :hfjjk: Rett ved kaia der ferja legger til fant vi endelig hovedstoppestedet for hestedrosjene. Vi gledet oss til å få mulighet til å se litt av området utenfor bykjernen. Kusken vår var en riktig trivelig mann, som tok seg god tid og fortalte om de forskjellige områdene. Det var virkelig mye vakkert å se. Flotte bungalower og vakre hager. Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme en ganske lang gate med oleander som var plantet tett i tett på begge sider og med velfrisert hekk som bakgrunn. Vi passerte den gamle havna og her holdt de på å bygge den "tyrkiske" båten til armataen dagen etter. Bilder? Det ble det lite av. Men jeg må innrømme at jeg led litt der jeg satt. For her var det motiver i fleng. Kunne jo ikke be han om å stoppe så ofte som jeg hadde lyst til. :o ??? Kanskje en annen gang? Kanskje på biltur denne våren. Vel, vi får se. :blomst3:
Vår hest
:) Fortsetter med det samme med resten av turen.
båten til armataen
småbåtene, taxibåtene og ferja gikk i skytteltrafikk mellom Kosta og Spetses hele dagen og øya og hoteller fylles opp.
Her blir det liv!
Spesialskyss - På kjøretøyet skal godt folk kjennes. Jeg falt fullstendig for denne.
Lurer på hvordan det ville føles å sitte på stolen på lasteplanen?
Alt har en ende, også deilige dager på koselige steder. Farvel Spetses! Vi kommer gjerne tilbake
:99wywy: Vivari er et av de stedene vi har kommet tilbake til flere ganger. Det er en liten kystlandsby knapt 30 minutters kjøring sørøst for Nafplion. Den ligger vakkert til i ei lun bukt og med «Sukkertoppen» i Asini som en bakgrunn. Det er også et fint sted å overnatte enten på begynnelsen eller slutten av en biltur i dette området, fordi det tar rundt 3,5 time å kjøre herfra til Kardamili.
Denne gangen valgte vi å overnatte i to netter. Det var deilig å roe ned litt før vi satte kursen hjemover mot Kardamili.
Vivari med Asini i bakgrunn
I Asine har svenskar grävt ut arkeologiska fynd under minst 20 år, och är där ännu. Det skulle vara intressant att se lite av det.
:kd66: Hei bengalow! Ancient Asini har stått på programmet siden vi oppdaget det for ett par år siden, men vi har ikke vært der enda. Sist høst syntes vi det var deilig å være i ro i Vivari og nyte dagen. Men vi får se hva vi får til denne gangen. Får jo enda mer lyst nå da du har minnet meg på det.
:sol:Oh what a beautiful morning, Oh what a beautiful day, I've got a wonderful feeling, Everything's going my way! Vi våknet opp til en nydelig dag. :hfjjk: Det er en prektig dag. Det er en herlig dag. Det er sommer, det er sol og det er sønda'. :kd66: Vi våknet opp til en nydelig morgen! En av disse morgenen man sjelden glemmer. Alt var så stille. Det er i slike stunder jeg gjerne skulle vært mer lyrisk, for å kunne skildre den. ;em ord blir for små. Nei, det må oppleves. Gjemme det i hjertet. Jeg får lyst til å ta det hele med meg, prøver litt med bilder.
Vi gikk en tur langs stranda og forbi ei lita småbåt havn. Noen var ute og puslet med sitt, men så stille. Litt fuglesang, noen fisk spretter, bølgene slår stille, stille mot stranda. Vi snakker lavmælt. sier minst mulig. Det er som om ordene ødelegger stemningen. Bryter magien.
:45fjj: Her hjemme har mørket senket seg og vi er midt inne i påskefeiringa både her, i Hellas og rundt omkring i verden.
Om en uke er vi tilbake i ferieparadiset og kanskje blir det nytt gjensyn med Vivari og disse omgivelsene. Litt mer morgenstemning og en deilig dag der.
Fått øye på et fint motiv?
Fornøyd? i hvert fall ikke oppstilt, men tatt på kornet1
Ikke akkurat som på Spetses, men ekte turfrokost.
Setter virkelig pris på de flotte bildene og fortellinger du knytter til :) . Som den snutten om kvinnelig frihetskjemper; ukjent for meg. Og det imponerende hotellet, med en lokal historie og bakteppe; artig. Men mest av alt de fine hverdagsglimtene som du og Sverre opplever. De små og viktige tingene. - Så er dere snart på ny tur; april i Hellas, sikkert behagelig temperatur på denne tiden. God reise.
:45fjj: Takk, polyanna, for koselig hilsen.
:)En deilig og avslappende dag gikk mot slutten og det gjorde også en opplevelsesrik biltur. Dagen etter satte vi kursen mot Kardamili og rolige dager på stranda og hjemme, men noen småturer i nærområdet ble det også.
Nea Ithilo er et fint sted å stoppe for en lengre pause i kjøringa.
:bye: :hfjjk: Det er en stund siden jeg har vært innom her. Ganske enkelt fordi påsken har vært veldig travel, men også fantastisk fin! Dessuten går tida veldig fort nå. Fort til avreise. Bare en hel dag igjen her hjemme, så setter vi oss på flyet med retning mot Athen og derfra til deilige Kardamili. Så snart er vi på plass i det området jeg har mimret om og delt med dere i lengre tid.
:D Men litt mer mimring og tilbake til september. Noen steder kjører man forbi og sier at der skulle vi ha vært. "Det blir vel neste gang." Limeni er et slikt sted. Vi passer det rett etter Nea Ithilo på vei til Areopoli. Endelig bestemte vi oss for å få en forandring på dette og målet for vår siste biltur ble derfor Limeni. En avslappende og koselig dag. Vi ruslet rundt i dette lille kyststedet / kystlandsby. Det kan ikke være mange fastboende her. I hvert fall tror jeg det er flere turister enn fastboende. I de gamle og godt bevarte husene, flere av dem er tårnhus, er det innredet små hoteller og restauranter eller barer.
Jeg har tatt med noen bilder fra turen til Limeni. Vi har kjørt denne veien et utall med ganger, men koser oss like mye hver gang over den nydelige utsikten og naturen rundt omkring.
:( :o
Hva skjer a'? Prøver på nytt! Får error nå også! ;D
Da tror jeg at jeg takker for meg for denne gangen og setter kursen mot ferieparadiset. Fotoapparatet er pakket ned så det blir nok noen bilder denne gangen også. :dream: :goodnight:
God tur fra oss.
L e n g e siden jeg har kommentert nå..., men tusen takk, igjen for ALLE FLOTTE bilder og info siden sist jeg skrev, :juble: :kd66: :juble:
I Limeni var vi for første gang i fjor vår, hadde også kjørt forbi tidligere, men s å VAKKERT det var der :smile12:
Nå ønsker jeg dere en ny GOD og LANG ferie i KARDAMILI :hjerte: OG ANDRE FINE STEDER på PELOPONNESE :sol: :))
Kanskje vi sees i Athen? Vi og reiser dit i morgen :bye:
:) filhellener: : Vi reiser med fly fra Gardermoen 13:35. Direkte flight. Litt rart, men deilig å ikke skulle kjøre i natt. Vi er vant med å starte hjemme fra i halv to tida om natta. :D
Quote from: Katherina on 19. Apr 17, 19:30:52
:) filhellener: : Vi reiser med fly fra Gardermoen 13:35. Direkte flight. Litt rart, men deilig å ikke skulle kjøre i natt. Vi er vant med å starte hjemme fra i halv to tida om natta. :D
Da reiser vi med samme fly - Norwegean 13.35 :)
Quote from: filhellener on 19. Apr 17, 21:51:06
Quote from: Katherina on 19. Apr 17, 19:30:52
:) filhellener: : Vi reiser med fly fra Gardermoen 13:35. Direkte flight. Litt rart, men deilig å ikke skulle kjøre i natt. Vi er vant med å starte hjemme fra i halv to tida om natta. :D
Da reiser vi med samme fly - Norwegean 13.35 :)
Da kom dere med flyet vi tok hjem :) Nyt ferien alle sammen!